Kronikken er skrevet innenfor 2000 ord, og kan derfor ikke fange alle nyanser, men vi ønsket å engasjere fagfolk til refleksjon rundt variasjon i og overforbruk av helsetjenester.
Uberettiget variasjon i utredning og behandling er ikke kun et internasjonalt fenomen, men forekommer i Norge også. Dette er velkjent, og dessuten vært gjenstand for riksrevisjon (2019-2020) (1).
Når det er sagt, er vi er selvsagt helt enige i at variasjon også kan ha en naturlig forklaring, og at en tilsynelatende variasjon i rate vil kunne forsterkes av de faktorer Høiseth beskriver.
SKDEs helseatlas viser variasjon, men ikke dens årsak. I våre oppdaterte analyser viser en del prosedyrer vedvarende geografisk variasjon over tid. Dette tyder på at slik variasjon ikke er tilfeldig. En årsak kan være at klinikere tenker og velger ulikt omkring utredning og behandling. For eksempel er forbruksraten for måling av vitamin D i blodet dobbelt så høy i Østfold som i Finnmark (2). Ut fra geografiske forutsetninger burde det kanskje vært omvendt?
I NORs arbeid brukes Helseatlas som et verktøy for å identifisere fagområder med høy geografisk variasjon uten åpenbar naturlig forklaring. Deretter inviteres fageksperter fra hele landet for å, blant annet, avgjøre om variasjonen kan ha naturlige eller strukturelle årsaker.
Ett av kriteriene for å velge fagområder for revurdering er at prosedyren skal utgjøre et visst volum. Slik at man unngår å velge prosedyrer der nettopp lavt antall gir stort utslag i variasjon. Med unntak av skulderkirurgi, har man hittil sett på prosedyrer det gjøres >10 000 per år. I tillegg er risiko et særlig viktig kriterium for utvelgelse av aktuelle områder for revurdering.
For spesielt interesserte kan vi anbefale boken «Tracking medicine: A researcher's quest to understand health care» av John E. Wennberg - en pioner innenfor denne delen av epidemiologien (3).
H. Langeland svarer A. Høiseth
Vi takker Arne Høiseth for engasjert kommentar.
Kronikken er skrevet innenfor 2000 ord, og kan derfor ikke fange alle nyanser, men vi ønsket å engasjere fagfolk til refleksjon rundt variasjon i og overforbruk av helsetjenester.
Uberettiget variasjon i utredning og behandling er ikke kun et internasjonalt fenomen, men forekommer i Norge også. Dette er velkjent, og dessuten vært gjenstand for riksrevisjon (2019-2020) (1).
Når det er sagt, er vi er selvsagt helt enige i at variasjon også kan ha en naturlig forklaring, og at en tilsynelatende variasjon i rate vil kunne forsterkes av de faktorer Høiseth beskriver.
SKDEs helseatlas viser variasjon, men ikke dens årsak. I våre oppdaterte analyser viser en del prosedyrer vedvarende geografisk variasjon over tid. Dette tyder på at slik variasjon ikke er tilfeldig. En årsak kan være at klinikere tenker og velger ulikt omkring utredning og behandling. For eksempel er forbruksraten for måling av vitamin D i blodet dobbelt så høy i Østfold som i Finnmark (2). Ut fra geografiske forutsetninger burde det kanskje vært omvendt?
I NORs arbeid brukes Helseatlas som et verktøy for å identifisere fagområder med høy geografisk variasjon uten åpenbar naturlig forklaring. Deretter inviteres fageksperter fra hele landet for å, blant annet, avgjøre om variasjonen kan ha naturlige eller strukturelle årsaker.
Ett av kriteriene for å velge fagområder for revurdering er at prosedyren skal utgjøre et visst volum. Slik at man unngår å velge prosedyrer der nettopp lavt antall gir stort utslag i variasjon. Med unntak av skulderkirurgi, har man hittil sett på prosedyrer det gjøres >10 000 per år. I tillegg er risiko et særlig viktig kriterium for utvelgelse av aktuelle områder for revurdering.
For spesielt interesserte kan vi anbefale boken «Tracking medicine: A researcher's quest to understand health care» av John E. Wennberg - en pioner innenfor denne delen av epidemiologien (3).
Litteratur:
1) Riksrevisjonen. Undersøkelse av årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-arsaker-til-variasjon-i-forbruk-av-helsetjenester/ Lest 7.7.2025.
2) Helseatlas. Helseatlas medisinsk biokjemi. https://apps.skde.no/helseatlas/v2/lab/#vitaminer/sporstoffer%E2%80%8B Lest 7.7.2025.
3) Wenneberg JE. Tracking Medicine: A Researcher's Quest to Understand Health Care. Oxford: Oxford University Press, 2010.