Kommentarer

30.04.2026: Chalabianloo og medarbeidere takkes for en viktig kronikk. De nyanserer synet på bruk av benzodiazepiner (BNZ) i LAR-populasjoner med mer fordomsfri holdning og oppdatert kunnskap. Forfatterne problematiserer i liten grad de sammensatte somatiske og mentale tilstandene som preger pasientpopulasjonen i tillegg til rusmiddelbruken. Komorbide somatiske og nevrologiske tilstander øker symptomtrykket og forverrer prognosen. Dette gjør behandling av alvorlige rusmiddelltilstander også til kompliserte indremedisinske, nevrologiske og psykiatriske problemstillinger. Misbruk av amfetaminer er for...

30.04.2026: Er CFS/ME alltid en postinfeksiøs tilstand etter langvarig COVID eller herpes-virus som følger en latent-lytisk livssyklus? Den første referansen i artikkelen er imidlertid fra før COVID-pandemien (1). Tidligere mente man at 70 % av pasientene med CFS/ME ikke hadde en sikker biologisk forklaring, men kanskje noen mentale særtrekk hvor ambisjoner og evner ikke stemte og som traumatiserte pasienten. Hvorfor får flere kvinner denne lidelsen? Det er observert at mødre med CFS/ME kan få barn med lignende symptomer, i motsetning til fedre og deres barn. Dette tyder på at CFS/ME skyldes en kombinert...

29.04.2026: Vi er enig med Lien og Bjørke i at saken er viktig for leger som forvalter tvang, men overskriften i kommentaren er misvisende. Lagmannsretten slo fast at tvangsbehandlingen og isolasjonen brøt pasientens menneskerettigheter. Kommentaren inneholder også andre misforståelser som må oppklares for å gi forståelse for dommen. Som Lien og Bjørke korrekt skriver, finner vi flere av de sentrale rettighetene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og (FN sin konvensjon om sivile og politiske rettigheter) SP i Grunnloven. EMK og SP er videre inntatt i norsk rett med forrang foran annen...

27.04.2026: Takk for viktig informasjon. Gjennom mange år på indremedisinsk avdeling så er erfaringa som i artikkel, temperaturmåling kan ein lite stole på. Det gir mindre informasjon enn når mormor mi la handa på panna og konkluderte med feber/ ikkje-feber. Det eg savnar i artikkel, er ein konklusjon på kva ein vil tilrå for å ha noko å leggje vekt på. Slik det er no, kan det i mange tilfelle føre til feilbehandling. Tenk på tida då rektaltermometeret låg på alle nattbord med ein vaselinfilm rundt. Det var tider det!

27.04.2026: Siden øretermometer kom på markedet har verdien av temperaturmålinger blitt betydelig redusert. På sykebesøk eller på sykehus kommer øretermometeret som snarest inn i øregangen. Idéen bak denne måleteknikken er at apparatet skal rettes perpendikulært mot trommehinnen og på den måte registrere varmestrålingen. Slik målingene gjøre i de fleste tilfellene blir denne teknikken ikke fulgt og resultatet blir ikke pålitelig. Skal temperaturmålinger på ny kunne tillegges verdi bør de gjøres i rektum. Med moderne termometere trenger ikke målingen ta lange tiden, er smertefritt, og resultatet kan vi...

27.04.2026: Det ville være nyttig med med kortfattet beskrivelse av de ulike teknikkene

27.04.2026: En relevant artikkel som går rett inn vår hverdag. Allerede tar vi høyde for at temperaturmålinger ikke er pålitelige. Spesielt i øret kan man tenke seg at den målte temperaturen viser mindre enn den reelle, er min erfaring.

22.04.2026: Problemstillingen ble omtalt første gang her i landet i forbindelse med de samlede etiske komiteers møte i Bergen 30. november 1995, om oppsøkende genetisk veiledning, hvor Helge Seip uttalte følgende: «Jeg synes vi har fått fine og fyldige presentasjoer som gir stoff til ettertanke på mange punkter. Likevel har det meldt seg en formastelig tanke hos meg, knyttet til en redaktørtid med forfatteren av det daglige dustforebundsbidrag i en viktig rolle. Vi bør kanskeje vokte oss noe for å komme i den stilling av vi grupperer mennesker i tre kategorier - de varig svekkede, de mangelfullt utviklede...

22.04.2026: Takk til Stig Frøland for en meget fin og betimelig artikkel.  Jeg kommenterer her siden jeg har en god del erfaring med dette temaet ved at jeg prøvde å publisere en artikkel om 'gain of function'-forskning i legetidsskriftet ultimo 2020 i forbindelse med SARS-CoV-2 pandemien. Etter at jeg hadde lest publikasjonen til Yuri Deigin (1) begynte jeg å interessere meg for emnet og leste gjennom alt jeg klarte å finne om gain of function i forhold til Coronavirusforskning i medisinsk litteratur.  Etter mye lesing konkluderte jeg på samme vis som gruppen rundt Birger Sørensen (2), med at SARS CoV-2...

21.04.2026: Takk for viktige kommentarer. Frank Becker skriver at «slik jeg leser innlegget, appelleres det først og fremst til hver enkelt lege og til dens vurderinger og dømmekraft», og at slike avgjørelser heller bør baseres på enighet i fagmiljøene eller i samfunnet. Vi er enige i at prioriteringsbeslutninger og grenser for behandling med lav forventet nytte og høye kostnader bør diskuteres i fagmiljøer og i samfunnet. Samtidig kan ikke disse vurderingene og hensynet til ressursbruk gjøres til et rent systemansvar. Det er en grunnleggende etisk plikt for den enkelte kliniker. Både lovverk og...

21.04.2026: Takk for en interessant artikkel som viser at 4D-CT kan være nyttig hos utvalgte pasienter, særlig i screening, og som kan bidra til å redusere behovet for unødvendig narkose. Det er viktig å videreutvikle radiologiens rolle for å sikre raskere diagnostisk avklaring, samtidig som undersøkelsen ser ut til å ha svært lav forekomst av falskt positive funn. Som nevnt er bildediagnostikk ikke en erstatning for bronkoskopisk utredning. Det ville vært interessant å få innsikt i lokale erfaringer knyttet til forekomsten av falsk negative og sant positive testresultater; f.eks. andelen barn som...

21.04.2026: Viktige aspekter. Om vi ikke kan helbrede, kan vi som oftest lindre.

21.04.2026: Takk til Ørnulf Olsson for kommentar. Folkehelseinstituttets temautgave 2025: Barn og unges psykiske helse har en god oversikt over tidstrender i forekomst av ADHD-diagnoser (1). Slik det der fremkommer har diagnosekriteriene vært i endring. Blant annet har diagnosemanualen DSM-5, som kom i 2013, hevet alderen for når første symptom må være til sted fra 7 til 12 år. Samtidig klassifiseres også ADHD som en nevroutviklingstilstand sammen med autisme, slik at ADHD-diagnosen kan stilles også hos personer som har en autismediagnose. Dette var tidligere et eksklusjonskriterium for ADHD (1). Nasjonal...

20.04.2026: Jeg ble pensjonist i 1994 etter å jobbet et langt liv i barne- og ungdomspsykiatrien. Den gang brukte vi kriteriene jfr ICD-10. Statistikken den gang beskrev omfanget av diagnostiserte ADHD-pasienter i alderen 0-18 år. Nå beskrives de i nærmere mindre aldersgrupperinger som gjør at det, i hvert fall for meg, er vanskelig helt å sammenlikne omfanget den gang i den samme aldersgrupperingen i dag. Finnes det noen statistikk som gjør dette mulig?

20.04.2026: I mange tilfeller har man tid til å vente en måned eller to før man starter immunsuppressiv behandling. For mange vil det være aktuelt å reise til eksotiske steder i fremtiden, og man har her siste sjanse til å ta gulfebervaksinen. Gulfebervaksinen er levende, og kontraindusert ved alle former for immunsuppressiv behandling. Vaksinen er obligatorisk ved innreise i mange land, oftest når man reiser via et land hvor det forekommer gulfeber. Det går an å utstede en fritaksattest, men vi vet ikke om innreiselandet vil akseptere den. Det er gode grunner til at gulfebervaksinen er obligatorisk, og...

15.04.2026: Takk for kommentaren. Dette er et relevant spørsmål da vitamin B12-mangel hos spedbarn kan gi nevrologiske symptomer. Blodprøver som ble tatt da vår pasient ble innlagt med kramper viste plasma-vitamin B12: 426 pmol/L og plasma-homocystein: 6,8 mikromol/L. Dette ble tolket som adekvate verdier for barnets alder (1). Litteratur: 1. Helsebiblioteket. Generell veileder i pediatri. Vitamin B12 mangel hos spedbarn. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generel… (lest 08.04.2026)

13.04.2026: Lindemanns innlegg om integrativ kreftbehandling i oppfølgingen av kreftpasienter er viktig. I Norge faller deler av integrativ kreftbehandling inn under lov om alternativ behandling (1). Slike behandlingsformer vet vi brukes oftest for å øke livskvalitet, håndtere stress, mestre sykdom og å bedre sitt velvære. De aller fleste kreftpasienter som bruker slik behandling, gjør det som supplement til helsetjenesten. Fra-valg av medisinsk kreftbehandling forekommer svært sjeldent hos brukere av alternativ behandling. «Behovsvakuumet» som Lindemann omtaler, er betydelig i dagens kreftomsorg. Studier...

13.04.2026: Takk for at dere setter lys på dette viktige temaet, som gjentar seg i våre ulike helsetjenester. Det er krevende å stå inne for avgjørelser som i et kortsiktig perspektiv kan virke brutale. Likevel er det ikke etisk riktig å unngå refleksjon over helheten og det langsiktige perspektivet. Hvordan kan vi som leger og annet helsepersonell ruste oss bedre for å tåle dette arbeidet?

10.04.2026: Denne artikkelen har vi ventet lenge på, relevant som den er for nærmest alle spesialiteter.

10.04.2026: Randi Rosenqvist er en klok nestor i norsk psykiatri, og hun skriver også en klok kommentar til innlegget til Kilden mfl. om ‘forensifikasjon’ i norsk psykiatri (1). Jeg er enig med Rosenqvist i det uheldige i terminologien, og at vi har gode og velbrukte norske termer. Imidlertid er det flere sider ved Rosenqvists innlegg som jeg ikke kan slutte meg til. For det første tar hun feil i sin presentasjon av lovgivningshistorien når det framgår at asylene som ble opprettet i henhold til 1848-loven skulle sikre personer som i dag ville bli dømt til tvungent psykisk helsevern på grunn av alvorlige...

08.04.2026: Sidan 2009 har eg primært arbeidd med pasientar som er nytilviste til psykisk helsevern, først i ambulant akutteam (AAT), frå 2022 i tidleg avklaringsteam (TA) knytt til allmennpoliklinikk. Mange av dei som vert viste til vurdering har vore i kontakt med psykisk helsevern tidlegare. Ein sentral del av førebuinga til det første pasientmøtet har difor vore å gå gjennom tidlegare journalnotat. Attåt dette har eg hatt nokre titals oppdrag som sakkunnig for Statsforvaltaren. I dette arbeidet har eg lese alt tilgjengeleg journalmateriale knytt til den aktuelle pasienten, slik det er gjort i arbeidet...

08.04.2026: Jeg viser til min kronikk fra 2019 (1). Jeg mener at vi må ta tilbake gleden ved å bli brune om sommeren. Det er påfallende at maligne melanomer like gjerne kan opptre på hud der solen aldri skinner, som i ansiktet. Skygge, hatt og dekkende klær må være hovedvirkemidlene for å forebygge keratincytcarcinomer. Litteratur: 1. Hasle G. Solkrem og maligne melanomer. Tidsskr Nor legeforen 2019; 139. doi: 10.4045/tidsskr.19.0285.

08.04.2026: Takk for dette innlegget som problematiserer hvordan avgjørelser og handlinger i spesialisthelsetjenesten har sine innvirkninger på ressursbruk i primærhelsetjenesten. Med begrenset total ressursmengde kan ressurser som brukes på noe, ikke brukes på noe annet, og dermed innebærer all ressursbruk prioriteringer. Førde og Miljeteig oppfordrer leger i spesialisthelsetjenesten til å ta hensyn til ressursbruken de utløser gjennom sine handlinger, slik jeg oppfatter det først og fremst relatert til behandlingsbegrensning. Det som forblir uklart, er hvordan forfatterne ser for seg at dette skal...

08.04.2026: Takk for en god artikkel, som etterlater en ambivalent ettersmak. Det er oppløftende å se at Nmf, Legeforeningens unge stemme, fortsatt løfter noe så grunnleggende som å ivareta fremtidens legers psykiske helse. Samtidig er det noe tungt i gjenkjennelsen. Dette er ikke nye kamper. Nmf har stått i dem lenge, og fremgangen har vært begrenset. Som jeg også har skrevet tidligere (1), er dette et ansvar som må tas allerede i utdanningen – ikke som et tillegg, men som en kjernekompetanse. Det samme perspektivet ligger til grunn i Villa Sana ved Modum Bad, der erfaringer viser hvor avgjørende det er...

08.04.2026: At pasienten vann over staten i søksmålet om brot på menneskerettane i samband med tvagsmedisinering er oppsiktsvekkjande - og burde ha ført til kritisk sjølvrefleksjon i psykiatrilauget. Diverre er det mindre oppsiktsvekkjande at det viktigaste Lien (leiar i psykiatriforeininga) og Bjørke (rådgjevar for foreininga) ser ut til å ha lært av dommen, er at ein kan halde fram som før, berre passe litt betre på reglane. Om ein skjønar seg på undertekst, er bodskapen i innlegget deira at jussen helst ikkje bør blande seg opp i psykiatrien (som dei har lite greie på). Går ein for langt, kan ein...

08.04.2026: Tusen takk for et flott innlegg. Det understreker så godt hvor stor avstanden er mellom de som har makt til å komme med (ubrukelige) retningslinjer og bestemmelser, og fastlegen som jobber med mennesker som strever med det virkelige liv. Det som er trist er at mange fastleger blir utrygge og sliter med rolleforståelse - skal pasienten være i sentrum eller skal de være et instrument for skiftende retningslinjer fra systemet? Et forslag til endring er at «sykemelding» endelig kan skifte betegnelse til «funksjonsdyktighetsmelding». Da kan fokus endres fra sykdom til funksjonsevnen til pasienten i...

26.03.2026: Betydningen av ordet recovery brukt som faguttrykk innen helsearbeid kan sammenfattes slik: et systematisk arbeid for økt brukermedvirkning. Jeg mener at ordet rekonvalesens ikke er dekkende og er for komplisert og akademisk. Mitt ønske er at de aktuelle fagmiljøene i større grad tok i bruk uttrykk som brukermedvirkning og mestring istedenfor recovery.

26.03.2026: Tusen takk for fin kommentar om utforming av grafer og figurer. Jeg vil bare anmerke en liten skrivefeil. En får i teksten inntrykk av at Wilkinson fortsatt er i live, men han døde faktisk i 2021 (1). Håper dette kan rettes opp. Litteratur: 1. Velleman P & Wainer H. In Memoriam: Leland Wilkinson (1944–2021). Chance 2022; 35, 48–49. doi: 10.1080/09332480.2022.2066422

26.03.2026: Takk for observant blikk, Hegvik. Vi har rettet opp i teksten.

26.03.2026: I kronikken «Munnen – en infeksjonsport» løfter Anne Lise Lund Håheim og Dag Steinar Telle frem et viktig tema om sammenhengen mellom orale bakterier og risiko for systemiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Forholdet mellom oral og somatisk helse er et relativt nytt forskningsfelt, hvor majoriteten av artiklene på området er publisert de siste 15-20 årene (1). Forfatterne peker også på den høyst relevante utfordringen om at munnen i stor grad blir behandlet som et vedheng til resten av kroppen- både i medisinsk praksis og i det det norske helsevesenet generelt. Dette er...