«Nasjonal operativ gruppe for revurdering» (NOR) hevder, basert på «Helseatlas» utgitt av «Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering» (SKDE) (1), at det er en forbløffende stor geografisk variasjon i antall personer utredet og behandlet ved norske sykehus. NOR hevder at forekomsten av de fleste medisinske tilstander er jevnt fordelt i befolkningen og at forekomsten av utredning og behandling ved sykehus derfor skal være lik. NOR retter en sterk kritikk mot helsepersonell og sykehus som ikke justerer seg når de ser at de avviker fra det NOR benevner «normalen».
Men, medisinske tilstander er aldri jevnt fordelt, det vil alltid foreligge variasjoner. Det er flere årsaker til slik variasjon, den ene er helt naturlig variasjon som forekommer uten nærmere forklaring. Sykehus med lavt antall personer i opptaksområdet vil lettere affiseres av tilfeldige variasjoner. Videre, medisinske tilstander som forekommer relativt sjeldent viser oftere større relative forskjeller mellom regioner. NOR nevner ikke slike faktorer i sin redegjørelse.
Dessuten, Helseatlasen viser gjennomgående små variasjoner mellom sykehusområdene. Jeg vil hevde at variasjonene hovedsakelig ligger godt innenfor en naturlig betinget variasjon. Legger vi statistiske metoder til grunn vil jeg hevde at for de fleste undersøkte parametere er variasjonen så liten at de neppe når statistisk signifikans.
Det man eventuelt kan reagere på er statiske uteliggere. Helseatlasen viser imidlertid få avvik som kan oppfattes som uteliggere. NOR nevner som eksempler på store avvik operasjon for skjeve tær og dren i øret barn. Av 21 sykehus kan kanskje to eller tre ansees som uteliggere når det gjelder tær og ører. Hvilke andre tilstander visert tilsvarende mulige uteliggere? Jeg fant få eller ingen.
Av betydning er det også at sykehuset som anføres å ha med et relativt høyt forbruk av hammertåoperasjoner, har det tredje laveste antall av slike operasjoner. Dette er altså et sykehus som på grunn av lavt antall tilgjengelige pasienter kommer høyt opp på listen når antallet beregnes som en ratio, men antallet opererte er lavt. At antallet er lavt øker også risikoen for å bli affisert av tilfeldige variasjoner.
Litteratur:
1. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Helseatlas. www.skde.no/helseatlas Lest 3.7.2025.
Variasjon kan ikke unngås
«Nasjonal operativ gruppe for revurdering» (NOR) hevder, basert på «Helseatlas» utgitt av «Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering» (SKDE) (1), at det er en forbløffende stor geografisk variasjon i antall personer utredet og behandlet ved norske sykehus. NOR hevder at forekomsten av de fleste medisinske tilstander er jevnt fordelt i befolkningen og at forekomsten av utredning og behandling ved sykehus derfor skal være lik. NOR retter en sterk kritikk mot helsepersonell og sykehus som ikke justerer seg når de ser at de avviker fra det NOR benevner «normalen».
Men, medisinske tilstander er aldri jevnt fordelt, det vil alltid foreligge variasjoner. Det er flere årsaker til slik variasjon, den ene er helt naturlig variasjon som forekommer uten nærmere forklaring. Sykehus med lavt antall personer i opptaksområdet vil lettere affiseres av tilfeldige variasjoner. Videre, medisinske tilstander som forekommer relativt sjeldent viser oftere større relative forskjeller mellom regioner. NOR nevner ikke slike faktorer i sin redegjørelse.
Dessuten, Helseatlasen viser gjennomgående små variasjoner mellom sykehusområdene. Jeg vil hevde at variasjonene hovedsakelig ligger godt innenfor en naturlig betinget variasjon. Legger vi statistiske metoder til grunn vil jeg hevde at for de fleste undersøkte parametere er variasjonen så liten at de neppe når statistisk signifikans.
Det man eventuelt kan reagere på er statiske uteliggere. Helseatlasen viser imidlertid få avvik som kan oppfattes som uteliggere. NOR nevner som eksempler på store avvik operasjon for skjeve tær og dren i øret barn. Av 21 sykehus kan kanskje to eller tre ansees som uteliggere når det gjelder tær og ører. Hvilke andre tilstander visert tilsvarende mulige uteliggere? Jeg fant få eller ingen.
Av betydning er det også at sykehuset som anføres å ha med et relativt høyt forbruk av hammertåoperasjoner, har det tredje laveste antall av slike operasjoner. Dette er altså et sykehus som på grunn av lavt antall tilgjengelige pasienter kommer høyt opp på listen når antallet beregnes som en ratio, men antallet opererte er lavt. At antallet er lavt øker også risikoen for å bli affisert av tilfeldige variasjoner.
Litteratur:
1. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Helseatlas. www.skde.no/helseatlas Lest 3.7.2025.