01.02.2021: Sunniva Rose Vi er stjernestøv Kjernefysikk for folk flest. 177 s, ill. Oslo: Egmont Publishing, 2020. ISBN 978-82-42-6911-8 Sunniva Rose, kjernefysiker med ph.d.-grad og rosablogger, har de siste årene gjennom sin blogg vist at hun har et spesielt talent for å formidle aktuelle kjernefysiske problemstillinger til et stort publikum. Nå har hun gått et skritt videre og presenterer dette stoffet i bokform i Vi er stjernestøv – kjernefysikk for folk flest. Den personlige stilen fra rosabloggen er imidlertid beholdt, og rosa er også den dominerende fargen både på omslaget og boksidene. Ved første...

09.11.2020: Kjell Rootwelt var født i 1933 og døde 22. august i år, 86 år gammel. Kjell var overlege ved Nukleærmedisinsk avdeling på Rikshospital og professor ved Universitetet i Oslo. Han vokste opp i Oslo, studerte medisin her og var gjennom hele sitt yrkesliv knyttet til Rikshospitalet. Selv om han nå hadde vært pensjonist siden 2004, føles hans bortgang likevel som et punktum for en viktig periode for nukleærmedisin i Norge. Gjennom sitt lange virke gjorde han en stor innsats for vårt fagområde ikke bare på sin egen arbeidsplass, men også nasjonalt og internasjonalt. Kjell holdt fast ved...

26.03.2020: Nye og effektive behandlingsformer gjør at flere lever lenger med lungekreft. Det gir pasientene håp, men fører til kapasitetsutfordringer i sykehusene. Lungekreft har tradisjonelt vært kreftsykdommen det har blitt forsket minst på, og den minst prestisjefylte (1, 2). Det var ikke uten grunn at symbolet for lungekreft, sløyfen, hadde gjennomsiktig farge. Men de siste årene har vi sett en interessant utvikling. Det er en betydelig oppmerksomhet i ulike medier omkring tilstanden. En opptelling viser at Dagens Medisin i 2019 publiserte over 50 artikler som omhandlet lungekreft, mens det i The New...

07.10.2019: Etableringen av immunterapi ved metastatisk kreftsykdom har avdekket et presserende behov for prediktive biomarkører. Her presenteres molekylær avbildning som unik kandidat for utvikling av robuste biomarkører til immunterapi ved kreft. Immunterapi i form av kontrollpunkthemmere har gitt nytt håp om flere leveår til kreftpasienter med spredning, og har på mange måter revolusjonert kreftbehandlingen (1). Men på tross av stor og økende klinisk suksess for kreftrelatert immunterapi er det fremdeles en realitet at kun en liten del av kreftpasientene responderer positivt på denne behandlingsformen...

01.10.2018: Gastrointestinal stromal tumor er en subtype av sarkom som kan oppstå i hele mage-tarm-systemet, hyppigst i magesekk og tynntarm. De vanligste symptomene er blødning og magesmerter. I denne kliniske oversikten oppsummerer vi fremskrittene og redegjør for anbefalt diagnostikk og behandling. Oppdagelsen av onkogene mutasjoner i KIT-genet i 1998 (1) førte til at en pasient med metastatisk gastrointestinal stromal tumor (GIST) ble behandlet med tyrosinkinasehemmeren imatinib. Imatinib binder seg til og hemmer aktiveringen av KIT, og pasienten opplevde en rask og formidabel behandlingsrespons...

19.08.2014: En mann i 40-årene ble innlagt i revmatologisk avdeling med mistanke om systemsykdom. Han hadde i lengre tid hatt symptomer fra øynene, men utredning viste at flere organer var affisert. Mannen ble henvist til revmatolog med mistanke om systemsykdom. Han hadde i flere måneder hatt plager med smerter, hevelse rundt øynene, følelse av utstående øyne og avtakende visus. Ved cerebral MR var det påvist en kontrastoppladende ekspansiv lesjon retrobulbært i høyre øyehule og en tilsvarende, men mindre lesjon på venstre side. Det var tatt biopsi, og under prøvetakingen var det observert at synsnerven...

13.05.2014: Lungekreft er den nest hyppigste kreftformen for menn og tredje hyppigste kreftformen for kvinner i Norge (1, s. 26), og den krefttypen som tar flest liv (2). I Norge er femårsoverlevelsen ca. 12 – 16 % (1, s. 68 – 69). I 2011 ble det diagnostisert 2 842 nye tilfeller av lungekreft i Norge (1, s. 25). Av disse utgjorde ikke-småcellet lungekreft omkring 80 %. Ca. 20 % av pasienter med denne kreftformen opereres (3), mens 4 % (om lag 120 pasienter per år) får strålebehandling med kurativt siktemål. Kirurgi er den viktigste behandlingsformen for å oppnå helbredelse, og nesten alle...

11.03.2014: En tidligere frisk kvinne i 20-årene merket gradvis synsreduksjon og en skygge i synsfeltet til høyre øye. Ved oftalmoskopi ble det påvist et koroidalt malignt melanom oppad temporalt for macula (bildet til venstre). MR- og ultralydundersøkelse av øyet viste at melanomet hadde en størrelse på 8 × 10 mm og en tykkelse på 3 mm. Det var subretinalvæske omkring tumor og i macularegionen, og visus ble målt til 0,4. Generell malignitetsutredning var negativ, og kvinnen ble operert med episkleral brakyterapi. En sirkulær sølvplate med radioaktivt ruthenium (diameter 15 mm) ble suturert utenpå sclera...

07.05.2013: De siste årene er indikasjonene for thyreoideascintigrafi betydelig endret. Spesielt gjelder dette for knutediagnostikk i thyreoidea hvor ultralyd med finnålsbiopsi har tatt over fullstendig. Undersøkelsen er fremdeles indisert ved mistanke om autonomt thyreoideaadenom samt tyreoiditt med hypertyreose. Scintigrafi har i mange år vært brukt som ledd i utredning av forskjellige thyreoidealidelser. Etter hvert har ultralyd med finnålscytologisk prøve (FNAC) overtatt mange av de indikasjonene som scintigrafi tidligere hadde, spesielt innen knutediagnostikk. At enkelte internasjonale retningslinjer...

05.03.2013: Atomvåpen er laget for masseødeleggelse. En middels stor atombombe kan drepe og lemleste hundretusener av mennesker. Mulighetene for effektiv hjelp og behandling etter detonasjonen vil være minimale på grunn av ødelagt helsevesen og sammenbrudd i samfunnsstrukturen. Selv en begrenset atomkrig vil kunne gi globale klimaendringer og dermed hungersnød for milliarder av mennesker. Stadig flere engasjerer seg for et folkerettslig bindende forbud mot atomvåpen. Det er derfor gledelig at regjeringen arrangerer en stor internasjonal konferanse om humanitære konsekvenser av atomvåpen 4. – 5. mars 2013...

05.02.2013: De beste fagartiklene blir ofte til gjennom tverrfaglig samarbeid. Tidsskriftets redaksjon og artikkelforfattere har gjentatte ganger møtt kritikk fordi radiologen, patologen eller mikrobiologen ikke har vært involvert i utarbeidingen av artikkelen. Saken ble senest drøftet i spaltene høsten 2012 (1). I Tidsskriftet har vi nylig formulert en presisering på dette punktet: «Ofte vil det også være hensiktsmessig å involvere forfattere fra ulike faggrupper og institusjoner i utarbeidingen av manuskriptet» (2). Hvordan kan redaksjonen, fagvurdererne og forfatterne bidra for å involvere relevante...

05.02.2013: Myokardremodellering kan forklare høye konsentrasjoner av troponin I og T i blodbanen hos pasienter med kronisk hjertesykdom, ifølge norsk studie. Målinger av hjertespesifikk troponin I og T i blodet brukes for å stille diagnosen hjerteinfarkt. Det er imidlertid usikkert om troponinnivået i blodbanen kan stige ved myokardiskemi som er antatt ikke å indusere celledød (reversibel iskemi). En studie fra Akershus universitetssykehus bidrar nå til å kaste lys over dette (1). Konsentrasjon av troponin I og T i blodbanen ble målt med høysensitive metoder hos 198 pasienter henvist til nukleærmedisinsk...

15.11.2011: Bedret diagnostikk og behandling har økt overlevelsen ved brystkreft (1). Samtidig har nye kirurgiske metoder, bl.a. brystbevarende operasjoner og vaktpostlymfeknuteteknikk, gitt bedret livskvalitet. Primær brystkreftbehandling omfatter kreftkirurgi, strålebehandling, tilleggsbehandling med cytostatika (adjuvant behandling), endokrin behandling og behandling med monoklonale antistoffer. Nasjonale retningslinjer for behandling av brystkreft ble først publisert i 1981. Etter hvert har Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) stadig forbedret retningslinjene for behandlingen. Brystkreft klassifiseres i...

09.08.2011: Norske radiologer driver lite og fragmentert forskning. Finansieringen er svak, og det er få relevante forskerkurs. Kun 6 % av radiologene i Norge har doktorgraden. Norsk radiologisk forening (NoRaFo) vedtok under sitt høstmøte i 2010 en strategiplan for radiologisk forskning. Planen er tilgjengelig på foreningens Internett-sider. De siste ti årene har det internasjonalt vært en stor økning i forskningen på biomedisinske bildeteknikker. Dette har radikalt endret praksis ved radiologiske og nukleærmedisinske avdelinger. Imidlertid har forskningsaktiviteten i norsk radiologi vært liten, unntaket...

04.02.2011: Takket være en godt planlagt og koordinert prosess er vi i Norge på god vei mot en kontrollert innføring av positronemisjonstomografi (PET). Kritikken av sendrektighet og lavt ambisjonsnivå er feilslått. Positronemisjonstomografi (PET) er en bildediagnostisk teknologi som særlig benyttes i utredning eller oppfølging av kreftpasienter, men også ved behandling av hjertesykdom og nevrologiske tilstander. Med jevne mellomrom er det blitt hevdet at norske helsemyndigheter har undervurdert behovet for undersøkelsen og lagt seg på et for lavt ambisjonsnivå for utbygging av PET-tilbudet (1). Som...

26.08.2010: Medisinsk bildedanning beveger seg fra konvensjonell, anatomisk fremstilling til avbildning med vekt på funksjon på molekylært og cellulært plan, da gjerne i kombinasjon med de anatomiske fremstillingsteknikkene. Positronemisjonstomografi (PET) med ulike typer sporstoffer (tracere) i kombinasjon med computertomografi (CT) er et eksempel. En 57 år gammel mann med adenokarsinom i venstre lunges underlapp ble undersøkt med 18F-fluoro-2-deoksyglukose (FDG)-PET kombinert med CT i samme seanse for stadieinndeling av tumoren. FDG er det vanligste sporstoffet som benyttes i PET og akkumuleres gjennom...

08.04.2010: I 1996 startet innføringen av offentlig mammografiscreening i Norge med tilbud om mammografi hvert annet år til alle kvinner i alderen 50 – 70 år. I Møre og Romsdal startet mammografiprogrammet mars 2002. Brystdiagnostisk senter ble lagt til Ålesund sjukehus. Utredningen av sykdom i bryst er multidisiplinær med tett samarbeid mellom radiolog, kirurg, patolog, sykepleier og radiograf. Intensjonen er at pasientene utredes med bildediagnostikk, klinisk vurdering og prøvetaking samme dag (trippeldiagnostikk). Det holdes ukentlig tverrfaglig samarbeidsmøte. Vi har evaluert våre rutiner for...

13.08.2009: Nevroendokrine svulster er sjeldne, og det oppdages under 200 nye tilfeller årlig i Norge. I en nylig publisert oversiktsartikkel er det imidlertid beskrevet en 72 % økning i insidens i Norge fra perioden 1994 – 97 til perioden 2000 – 04 (1). Gjennomsnittlig overlevelse er fem år ved nevroendokrine svulster, men overlevelse kan være lang, selv ved metastatisk sykdom. Prevalensen av denne kreftformen er derfor høyere enn insidensraten skulle tilsi. Nevroendokrine svulster kan utvikles i en rekke anatomiske lokalisasjoner, og vanligst er karsinoider i tarmsystemet eller lungebronkier, mens en...

25.06.2009: Vi ønsket med vårt innlegg å skape debatt og bidra til at fremtidig medisinsk teknologi ikke blir gjenstand for dokumentasjonskrav som forsinker innføringen, slik det skjedde med PET. Vi er helt enige i at det må foreligge god dokumentasjon og at det må stilles strenge krav før ny teknologi innføres. Makten i en rapport fra Kunnskapssenteret er stor. Urealistiske krav, som vi mener det ble stilt for PET, gagner verken forskning eller klinisk virksomhet. Selv om man ved Kunnskapssenteret hevder at deres rolle i prosessen ikke er å gi anbefalinger, men utelukkende å fremlegge kunnskapsgrunnlaget...

01.01.2009: Hjertesviktpasienter med dyssynkronitet kan ha nytte av resynkroniseringsterapi i form av stimulering fra biventrikulær pacemaker. Resynkroniseringsterapi gjennomføres ved å plassere én elektrode i høyre atrium og én i høyre ventrikkel, der begge stimulerer endokard. Den tredje elektroden føres inn i koronar sinus over venstre ventrikkel og stimulerer venstre ventrikkels epikard til tidlig aktivering og dermed resynkronisering av septum samt venstre ventrikkels frie vegg. Resultatene av CARE-HF-studien (1, 2), med en oppfølgingstid på gjennomsnittlig 37,4 måneder, viser redusert risiko for...