01.02.2021: Sunniva Rose Vi er stjernestøv Kjernefysikk for folk flest. 177 s, ill. Oslo: Egmont Publishing, 2020. ISBN 978-82-42-6911-8 Sunniva Rose, kjernefysiker med ph.d.-grad og rosablogger, har de siste årene gjennom sin blogg vist at hun har et spesielt talent for å formidle aktuelle kjernefysiske problemstillinger til et stort publikum. Nå har hun gått et skritt videre og presenterer dette stoffet i bokform i Vi er stjernestøv – kjernefysikk for folk flest. Den personlige stilen fra rosabloggen er imidlertid beholdt, og rosa er også den dominerende fargen både på omslaget og boksidene. Ved første...

09.11.2020: Kjell Rootwelt var født i 1933 og døde 22. august i år, 86 år gammel. Kjell var overlege ved Nukleærmedisinsk avdeling på Rikshospital og professor ved Universitetet i Oslo. Han vokste opp i Oslo, studerte medisin her og var gjennom hele sitt yrkesliv knyttet til Rikshospitalet. Selv om han nå hadde vært pensjonist siden 2004, føles hans bortgang likevel som et punktum for en viktig periode for nukleærmedisin i Norge. Gjennom sitt lange virke gjorde han en stor innsats for vårt fagområde ikke bare på sin egen arbeidsplass, men også nasjonalt og internasjonalt. Kjell holdt fast ved...

26.03.2020: Nye og effektive behandlingsformer gjør at flere lever lenger med lungekreft. Det gir pasientene håp, men fører til kapasitetsutfordringer i sykehusene. Lungekreft har tradisjonelt vært kreftsykdommen det har blitt forsket minst på, og den minst prestisjefylte (1, 2). Det var ikke uten grunn at symbolet for lungekreft, sløyfen, hadde gjennomsiktig farge. Men de siste årene har vi sett en interessant utvikling. Det er en betydelig oppmerksomhet i ulike medier omkring tilstanden. En opptelling viser at Dagens Medisin i 2019 publiserte over 50 artikler som omhandlet lungekreft, mens det i The New...

07.10.2019: Etableringen av immunterapi ved metastatisk kreftsykdom har avdekket et presserende behov for prediktive biomarkører. Her presenteres molekylær avbildning som unik kandidat for utvikling av robuste biomarkører til immunterapi ved kreft. Immunterapi i form av kontrollpunkthemmere har gitt nytt håp om flere leveår til kreftpasienter med spredning, og har på mange måter revolusjonert kreftbehandlingen (1). Men på tross av stor og økende klinisk suksess for kreftrelatert immunterapi er det fremdeles en realitet at kun en liten del av kreftpasientene responderer positivt på denne behandlingsformen...

01.10.2018: Gastrointestinal stromal tumor er en subtype av sarkom som kan oppstå i hele mage-tarm-systemet, hyppigst i magesekk og tynntarm. De vanligste symptomene er blødning og magesmerter. I denne kliniske oversikten oppsummerer vi fremskrittene og redegjør for anbefalt diagnostikk og behandling. Oppdagelsen av onkogene mutasjoner i KIT-genet i 1998 (1) førte til at en pasient med metastatisk gastrointestinal stromal tumor (GIST) ble behandlet med tyrosinkinasehemmeren imatinib. Imatinib binder seg til og hemmer aktiveringen av KIT, og pasienten opplevde en rask og formidabel behandlingsrespons...

19.08.2014: En mann i 40-årene ble innlagt i revmatologisk avdeling med mistanke om systemsykdom. Han hadde i lengre tid hatt symptomer fra øynene, men utredning viste at flere organer var affisert. Mannen ble henvist til revmatolog med mistanke om systemsykdom. Han hadde i flere måneder hatt plager med smerter, hevelse rundt øynene, følelse av utstående øyne og avtakende visus. Ved cerebral MR var det påvist en kontrastoppladende ekspansiv lesjon retrobulbært i høyre øyehule og en tilsvarende, men mindre lesjon på venstre side. Det var tatt biopsi, og under prøvetakingen var det observert at synsnerven...

13.05.2014: Lungekreft er den nest hyppigste kreftformen for menn og tredje hyppigste kreftformen for kvinner i Norge (1, s. 26), og den krefttypen som tar flest liv (2). I Norge er femårsoverlevelsen ca. 12 – 16 % (1, s. 68 – 69). I 2011 ble det diagnostisert 2 842 nye tilfeller av lungekreft i Norge (1, s. 25). Av disse utgjorde ikke-småcellet lungekreft omkring 80 %. Ca. 20 % av pasienter med denne kreftformen opereres (3), mens 4 % (om lag 120 pasienter per år) får strålebehandling med kurativt siktemål. Kirurgi er den viktigste behandlingsformen for å oppnå helbredelse, og nesten alle...

11.03.2014: En tidligere frisk kvinne i 20-årene merket gradvis synsreduksjon og en skygge i synsfeltet til høyre øye. Ved oftalmoskopi ble det påvist et koroidalt malignt melanom oppad temporalt for macula (bildet til venstre). MR- og ultralydundersøkelse av øyet viste at melanomet hadde en størrelse på 8 × 10 mm og en tykkelse på 3 mm. Det var subretinalvæske omkring tumor og i macularegionen, og visus ble målt til 0,4. Generell malignitetsutredning var negativ, og kvinnen ble operert med episkleral brakyterapi. En sirkulær sølvplate med radioaktivt ruthenium (diameter 15 mm) ble suturert utenpå sclera...

07.05.2013: De siste årene er indikasjonene for thyreoideascintigrafi betydelig endret. Spesielt gjelder dette for knutediagnostikk i thyreoidea hvor ultralyd med finnålsbiopsi har tatt over fullstendig. Undersøkelsen er fremdeles indisert ved mistanke om autonomt thyreoideaadenom samt tyreoiditt med hypertyreose. Scintigrafi har i mange år vært brukt som ledd i utredning av forskjellige thyreoidealidelser. Etter hvert har ultralyd med finnålscytologisk prøve (FNAC) overtatt mange av de indikasjonene som scintigrafi tidligere hadde, spesielt innen knutediagnostikk. At enkelte internasjonale retningslinjer...

05.03.2013: Atomvåpen er laget for masseødeleggelse. En middels stor atombombe kan drepe og lemleste hundretusener av mennesker. Mulighetene for effektiv hjelp og behandling etter detonasjonen vil være minimale på grunn av ødelagt helsevesen og sammenbrudd i samfunnsstrukturen. Selv en begrenset atomkrig vil kunne gi globale klimaendringer og dermed hungersnød for milliarder av mennesker. Stadig flere engasjerer seg for et folkerettslig bindende forbud mot atomvåpen. Det er derfor gledelig at regjeringen arrangerer en stor internasjonal konferanse om humanitære konsekvenser av atomvåpen 4. – 5. mars 2013...