Else Marie Opsahl, Bjørn Westre, Jon Helge Samset, Sverrir Olafsson, Kåre Michelsen, Jan Erik Varhaug Om forfatterne
Artikkel

I 1996 startet innføringen av offentlig mammografiscreening i Norge med tilbud om mammografi hvert annet år til alle kvinner i alderen 50 – 70 år. I Møre og Romsdal startet mammografiprogrammet mars 2002. Brystdiagnostisk senter ble lagt til Ålesund sjukehus.

Utredningen av sykdom i bryst er multidisiplinær med tett samarbeid mellom radiolog, kirurg, patolog, sykepleier og radiograf. Intensjonen er at pasientene utredes med bildediagnostikk, klinisk vurdering og prøvetaking samme dag (trippeldiagnostikk). Det holdes ukentlig tverrfaglig samarbeidsmøte.

Vi har evaluert våre rutiner for diagnostikk og kirurgisk behandling av cancer mammae og duktalt carcinoma in situ fra en periode på 5 1/2 år, og sammenliknet resultatene med mammografiprogrammets definerte kvalitetsmål (1) og Norsk Bryst Cancer Gruppes (NBCG) retningslinjer for diagnostikk og behandling av brystkreft (2). Et forenklet flytdiagram som illustrerer diagnostikk og behandlilng for disse pasientene er vist i figur 1. Adjuvant behandling evalueres ikke i denne artikkelen.

Figur 1  Svært forenklet diagram for diagnostikk og behandling av brystkreft. Se for øvrig NBCGs retningslinjer (2)

Materiale og metode

Vi opprettet en database med journaldata fra alle pasienter operert for primær operabel cancer mammae og duktalt carcinoma in situ fra 1.11. 2002 til 1.5. 2008 ved Ålesund sjukehus. Pasientene fant vi ved å gå gjennom komplette operasjonslister for hver uke over hvem som ble operert for cancer mammae og duktalt carcinoma in situ. Datainnsamlingen foregikk fra januar 2008 til juni 2008. Relevant tillatelse er innhentet fra personvernombudet. Noen oppfølgingsdata er innhentet fra Molde sjukehus for pasienter som er kontrollert der.

Materialet omfatter alle pasienter detektert i mammografiprogrammet i Møre og Romsdal, unntatt 22 som ble operert ved annet sykehus. Pasienter diagnostisert utenom mammografiprogrammet, kommer fra Sunnmøre. Pasienter med lokalavansert mammacancer (definert preoperativt som T3 eller T4 (tumor > 5 cm i største diameter eller direkte innvekst i hud eller brystvegg uavhengig av tumordiameter) og/eller N2 (ipsilaterale aksillære lymfeknutemetastaser fiksert til hverandre eller til andre strukturer)) og pasienter med fjernspredning ved diagnosetidspunkt er ikke inkludert i materialet.

Diagnostikk

«Trippeldiagnostikk» er standardprosedyre. Det innebærer mammografi, ultralyd mamma og aksille ved radiolog, klinisk undersøkelse ved kirurg, samt prøvetaking ved positive funn ved mammografi, ultralyd eller klinisk undersøkelse. MR mamma brukes på spesiell indikasjon. Radiolog tar ultralydveiledet sylinderbiopsi av tumor og finnålbiopsi av lymfeknute i aksille ved patologisk ultralydmønster. Utredningen gjennomføres på en dag. Dersom diagnosen ikke kan avklares med nålebiopsi, foretas det et diagnostisk inngrep hvor en del av vevet fjernes til histologisk undersøkelse. En slik «åpen biopsi» eller «merkebiopsi» gjennomføres dagkirurgisk. Etter de ukentlige tverrfaglige møtene blir pasienten informert om diagnosen og samtidig tildelt operasjonsdato.

Operasjon i aksillen

Vaktpostlymfeknutebiopsi benyttes dersom det ikke er funnet tegn til lymfeknutemetastaser preoperativt. Hvis det ikke påvises metastase ved vaktpostlymfeknutebiopsi, skal aksilletoalett unngås. Vi har fulgt de til enhver tid gjeldende retningslinjer for diagnostikk med vaktpostlymfeknutebiopsi. Vi har brukt dobbelt deteksjonsmetode med isotop og blåfarge injisert peritumoralt/subdermalt. 20 MBq isotop injiseres operasjonsdagen, med påfølgende lymfoscintigrafi. Ved bruk av gammaprobe under operasjon identifiseres og ekstiperes til frysesnittundersøkelse lymfeknute(r) med signifikant forhøyet signal (> 10 ganger bakgrunnssignal) og/eller blåfarget og/eller palpabel og metastasesuspekt. Alle disse tre kriteriene er lagt til grunn for definisjon av vaktpostlymfeknute i aksillen. Ved påvisning av metastase i frysesnitt utføres aksilletoalett i samme operasjon. Ved falskt negativt frysesnitt må aksilletoalett gjøres i en senere seanse. Ved scintigrafiopptak parasternalt fjernes parasternal(e) lymfeknute(r) hvis vaktpostlymfeknute(r) i aksillen er negativ(e).

Histopatologisk undersøkelse

Ved vurdering av tumor og reseksjonsmarginer brukes storsnitt (6 x 4 cm) på alle preparater ved brystbevarende kirurgi. Gradering og immunhistokjemi med status for østrogen (ER)- og progesteronreseptor (PR) utføres på sylinderbiopsien. For vurdering om HER2-genet er amplifisert, brukes immunhistokjemi med C-erbB-2, Hercep-test, og fra høsten 2007 genamplifikasjonsundersøkelse med SISH (sølv in situ-hybridisering) når C-erbB-2/Hercep-test er 2+/3+.

Metastase i lymfeknute er definert som ansamling av tumorceller ≥ 0,2 mm.

Operasjon i brystet

NBCGs retningslinjer for brystbevarende kirurgi er endret i studieperioden, blant annet med henblikk på tumorstørrelse og utbredelse av duktalt carcinoma in situ. Multifokalitet har hele tiden vært en relativ kontraindikasjon. Kravene til frie reseksjonsrender var i denne perioden ≥ 3 mm til invasiv cancer og ≥ 5 mm til duktalt carcinoma in situ.

Ved brystbevarende kirurgi reseceres tumor med god makroskopisk margin ned til pectoralisfascien i dypet og til subcutis/hud som overflatisk grense. Brystbevarende kirurgi ved ikke palpabel tumor gjøres etter ultralydveiledet nålemerking.

Adjuvant behandling

Alle med invasiv cancer og de fleste med duktalt carcinoma in situ (avhengig av grad og utbredelse) operert med brystbevarende kirurgi skal ha strålebehandling mot brystet (2). Onkolog har tatt hånd om all adjuvant behandling, unntatt ved endokrin behandling alene.

Komplikasjoner

Alle har fått tromboseprofylakse. Dren etter ablatio og/eller aksilletoalett fjernes når drensmengden er < 50 – 70 ml per døgn. Sårinfeksjon er definert som komplikasjon ved behov for antibiotikabehandling eller kirurgisk drenasje av abscess.

Oppfølging

Kontrollopplegget har fulgt NBCGs anbefalinger, med første kontroll etter to til tre uker, og påfølgende kontroll en til to ganger i året ved Brystdiagnostisk senter. Mammografi er tatt årlig. Alle pasienter får kontaktsykepleier og også tilbud om å delta i samtale- og informasjonsgruppe etter utskrivningen.

Resultater

Det ble hos 478 pasienter (472 kvinner og seks menn) operert 487 bryster, hvorav 444 med invasiv cancer og 43 med duktalt carcinoma in situ. 202 (41 %) var selektert i det offentlige mammografiprogrammet og 285 (59 %) var detektert utenom. Median alder var 61 år (27 – 95 år). Median postoperativ observasjonstid er 26 md. (spredning 0 – 66 md.). Sensurdato er 13. juni 2008.

Radiologisk, klinisk og histopatologisk diagnostikk

Trippeldiagnostikk ble utført hos 98,2 % (tab 1). Ultralydveiledet sylinderbiopsi, utført hos 420 (86,4 %), viste invasiv cancer hos 390 pasienter og duktalt carcinoma in situ hos 13, totalt 403/420 (96,0 %) Dette samsvarte med endelig histologisk diagnose postoperativt, men hos fem av 13 hvor sylinderbiopsi kun viste duktalt carcinoma in situ, var det infiltrerende vekst i tillegg ved endelig diagnose. For 17 pasienter, hvor sylinderbiopsi ikke var konklusiv, ble diagnosen bestemt med et diagnostisk kirurgisk inngrep.

Tabell 1  Preoperativ diagnostikk i 487 bryster operert for invasiv cancer mammae eller duktalt carcinoma in situ

Undersøkelser

Antall

(%)

Palpasjon

487

(100,0)

Mammografi

483

(99,2)

Ultralyd mamma

481

(98,8)

Histocytopatologisk diagnostikk

487

(100,0)

 Sylinderbiopsi ultralydveiledet alene

392

(80,5)

 Finnålsbiopsi ultralydveiledet eller stansebiopsi alene

5

(1,0)

 Sylinder + finnåls- eller stansebiopsi

11

(2,3)

 Åpen biopsi eller merkebiopsi alene

55

(11,3)

 Åpen biopsi eller merkebiopsi + nåle- eller stansebiopsi

24

(4,9)

Trippeldiagnostikk

Palpasjon + mammografi/ultralyd + biopsi

478

(98,2)

Utredning < Trippeldiagnostikk

9

(1,8)

Aksillen

Ultralydundersøkelse av aksille

327

(67,1)

Ultralydveiledet finnålsbiopsi av aksillær lymfeknute

53

(16,2)

Diagnostisk inngrep i form av åpen biopsi og merkebiopsi ble utført hos 77,2 % innen to uker og 92,4 % innen tre uker. Antall merkebiopsier er redusert gjennom perioden (53 i 2003, 33 i 2007 og 25 i 2008). Diagnosen var klar etter én poliklinisk konsultasjon hos 398/487 (81,7 %). Tumorkarakteristika er presentert i tabell 2.

Tabell 2  Tumorkarakteristika for 487 opererte bryster, fordelt etter alder, oppgitt i antall og prosent

Alder (år)

< 40 (%)

40 – 49 (%)

50 – 59 (%)

60 – 69 (%)

70 – 79 (%)

> 80 (%)

Totalt (%)

Antall

15 (3)

52 (11)

163 (33)

138 (28)

64 (13)

55 (11)

487 (100)

Palpabel

14 (3)

44 (9)

94 (19)

75 (15)

48 (10)

49 (10)

324 (67)

Multifokal

5 (1)

13 (3)

28 (6)

23 (5)

9 (2)

4 (1)

82 (17)

Duktalt carcinoma in situ

0 (0)

5 (1)

21 (4)

11 (2)

4 (1)

2 (0,4)

43 (9)

Invasiv cancer

15 (3)

47 (10)

142 (29)

127 (26)

60 (12)

53 (11)

444 (91)

Duktalt carcinoma in situ

0 (0)

5 (12)

21 (49)

11 (26)

4 (9)

2 (5)

43 (100)

Utbredelse median (mm) (variasjonsbredde)

30 (4 – 50)

18 (4 – 80)

20 (4 – 60)

51,5 (10 – 80)

80

20 (4 – 80)

 Ikke angitt

1 (0,2)

1 (0,2)

Van Ney-grad

 Grad I

0 (0)

1 (2)

2 (4)

1 (2)

0 (0)

1 (2)

5 (12)

 Grad II

0 (0)

1 (2)

4 (9)

3 (7)

0 (0)

1 (2)

9 (21)

 Grad III

0 (0)

3 (7)

15 (35)

7 (16)

4 (9)

0 (0)

29 (67)

Invasiv cancer

15 (3)

47 (11)

142 (32)

127 (29)

60 (14)

53 (12)

444 (100)

Tumordiameter median (mm) (variasjonsbredde)

20 (9 – 32)

20 (7 – 60)

16 (1 – 50)

14 (1,2 – 40)

17 (6 – 60)

20 (3,5 – 50)

16 (1 – 60)

 Ikke angitt

1 (0,2)

1 (0,2)

1 (0,2)

3 (0,6)

Histologisk type

 Dutalt karsinom

15 (3)

40 (9)

127 (29)

117 (26)

55 (12)

41 (9)

395 (89)

 Lobulært karsinom

0 (0)

4 (0,9)

11 (2,5)

6 (1,4)

4 (0,9)

7 (1,6)

32 (7)

 Annen invasiv type

0 (0)

3 (0,7)

4 (0,9)

4 (0,9)

1 (0,2)

5 (1,1)

17 (4)

pT-klassifisering

 pT1

9 (2)

25 (6)

110 (25)

103 (23)

36 (6)

28 (6)

311 (70)

 pT2

6 (1,4)

20 (5)

31 (7)

24 (5)

22 (5)

22 (5)

125 (28)

 pT3 og pT4b

0 (0)

1 (0,2)

0 (0)

0 (0)

2 (0,5)

2 (0,5)

5 (1)

 pTx

0

1 (0,2)

1 (0,2)

0 (0)

0 (0)

1 (0,2)

3 (0,7)

Duktalt carcinoma in situ i tillegg

 ≤ 2 cm

4 (0,9)

16 (4)

37 (8)

25 (6)

10 (2)

9 (2)

101 (23)

 > 2 cm

1 (0,2)

3 (0,7)

11 (2)

12 (3)

3 (0,7)

4 (0,9)

34 (8)

Histologisk grad

 Grad I

0 (0)

10 (2)

43 (10)

41 (10)

12 (3)

13 (3)

119 (27)

 Grad II

5 (1)

16 (4)

58 (13)

49 (11)

23 (5)

26 (6)

177 (40)

 Grad III

10 (2)

19 (4)

36 (8)

35 (8)

25 (6)

13 (3)

138 (31)

 Ikke angitt

2 (0,5)

5 (1)

2 (0,5)

1 (0,2)

10 (2)

Østrogenreseptor (ER)-status

 ER positiv (> 10 %)

8 (2)

38 (9)

117 (26)

108 (24)

50 (11)

49 (11)

370 (83)

 ER negativ (< 10 %)

7 (2)

9 (2)

23 (5)

19 (4)

10 (2)

4 (0,9)

72 (16)

 ER ikke undersøkt

2 (0,5)

2 (0,5)

Progesteronreseptor(PR)-status

 PR-positiv (> 10 %)

3 (0,7)

35 (8)

94 (21)

84 (19)

39 (9)

35 (8)

290 (66)

 PR-negativ (< 10 %)

12 (3)

12 (3)

46 (10)

43 (10)

21 (5)

18 (4)

152 (34)

 PR ikke undersøkt

2 (0,5)

2 (0,5)

HER2-status

 HER2-positiv

5 (1)

7 (1,5)

19 (4)

13 (3)

1 (0,2)

5 (1)

50 (11)

 HER2-negativ

10 (2)

34 (8)

99 (22)

93 (21)

50 (11)

30 (7)

316 (71)

 HER2 usikker (CerbB2 2+)

0 (0)

5 (1)

19 (4)

18 (4)

6 (1)

8 (2)

56 (13)

 HER2 ikke undersøkt

1 (0,2)

5 (1)

3 (0,7)

3 (0,7)

10 (2)

22 (5)

Lymfeknutestatus (N = 432) (12 er ikke operert i aksillen)

 Lymfeknutepositive

6 (1)

21 (5)

56 (13)

46 (11)

26 (6)

22 (5)

177 (41)

 Lymfeknutenegative

9 (2)

26 (6)

86 (20)

81 (19)

34 (8)

19 (4)

255 (59)

pN-klassifisering (N = 432)

 pN0

9 (2)

26 (6)

86 (20)

81 (19)

34 (8)

19 (4)

255 (59)

 pN1

2 (0,5)

15 (3)

46 (11)

39 (9)

18 (4)

14 (3)

140 (32)

 pN2

3 (0,7)

2 (0,5)

6 (1)

5 (1)

5 (1)

6 (1)

27 (6)

 pN3

1 (0,2)

4 (1)

4 (1)

2 (0,5)

3 (0,7)

2 (0,5)

16 (4)

pTN-klassifisering (histologisk TN-klassifisering): pT1 = tumordiameter ≤ 2 cm, pT2 = tumordiameter > 2 cm og ≤ 5 cm, pT3 = tumordiameter > 5 cm. pT4b = tumor med innvekst i hud. pN0 = ingen histologisk påvist lymfeknutemetastaser, pN1 = metastaser til 1 – 3 aksillære lymfeknuter, pN2 = metastase til 4 – 9 aksillære lymfeknuter, pN3 = metastaser til ≥ 10 lymfeknuter. Mammaria internalymfeknutene er ikke tatt med her i denne klassifiseringen

Operasjon i aksillen

457 ble operert i aksillen. Diagnostikk med vaktpostlymfeknutebiopsi ble utført hos 378 (82,7 %) av de aksilleopererte. Vaktpostlymfeknute ble funnet peroperativt hos 93 % (351/378). Vaktpostlymfeknute var synlig på scintigrammet hos 61 %. Det var teknisk metodesvikt hos 27 (7 %).

E-tabell 3 viser at antall fjernede lymfeknuter ved vaktpostlymfeknutebiopsi er avtakende for hvert år etter at metoden ble etablert med median fjernet tre vaktpostlymfeknuter gjennom hele perioden. På grunn av falskt negativt frysesnitt fikk 17 utført aksilletoalett i en ny seanse. 53 (11,6 %) fikk utført aksilletoalett uten at det ble funnet metastaser: 22 som planlagt kontrollinngrep fra etableringsfasen for vaktpostlymfeknutebiopsi (2002 – 03), 19 teknisk metodesvikt, ti der metoden var kontraindisert og to annen årsak.

Tabell 3  Antall fjernede lymeknuter ved vaktpostlymfeknutebiopsi etter etablering av metoden, fordelt etter år, i antall og prosent

År

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Totalt

N

32

46

41

47

46

20

232

Median

3

3

3

3

3

3

3

Spredning

1 – 9

1 – 12

1 – 9

1 – 11

1 – 8

1 – 6

1 – 12

Fjernet ≤ 3 lymfeknuter (%)

56

52

61

66

70

80

63

177 (41 %) av 432 med invasiv cancer og som var operert i aksillen, hadde metastaser til aksillære lymfeknuter (tab 2) (171 aksilletoalett, seks vaktpostlymfeknutebiopsi alene). Hos 179 kvinner ble det oppdaget invasiv cancer via mammografiprogrammet, 68 (38 %) av disse hadde metastaser i aksillære lymfeknuter.

Ingen av 17 operert parasternalt hadde metastaser i parasternal lymfeknute, og prosedyren var uten komplikasjoner.

Behandlingen av brystet

Brystbevarende kirurgi ble initialt forsøkt hos 279 (57 %), og for 250 (51,3 %) endte det med brystbevarende inngrep. Ablatio ble utført i 237 bryster, hos 71 på grunn av multifokal cancer, 34 hadde utbredt duktalt carcinoma in situ i tillegg til invasiv komponent, fire var 35 år eller yngre, 11 hadde duktalt carcinoma in situ alene med utbredelse på 4 cm eller mer og 11 hadde invasiv cancer med tumordiameter 4 cm eller mer. I tillegg var 39 av pasientene over 80 år, og disse kunne teoretisk hatt brystbevarende kirurgi, men hadde vanskeligheter med å gjennomføre strålebehandlingen eller de ønsket ablatio. Hos de resterende 67/237 (13,8 %) ble ablatio valgt på grunn av pasientens eget ønske, eller der kreftsykdommen preoperativt var vurdert mer utbredt enn ved endelig histologisk undersøkelse. 371 (76,2 %) var kirurgisk ferdigbehandlet etter ett inngrep i brystet. På bakgrunn av histologisk undersøkelse (multifokalitet, utbredt duktalt carcinoma in situ eller ikke fri histologisk margin) ble 107 (22 %) operert to ganger og ni (1,8 %) tre ganger i brystet (72 rereseksjoner og 53 ablatio). Dersom diagnostiske inngrep holdes utenfor, ble 40 (8,2 %) operert to ganger og tre (0,6 %) tre ganger i brystet. Etter diagnosetidspunkt var 48,9 % kirurgisk ferdigbehandlet innen en uke, 82,1 % innen to uker og 89,1 % innen tre uker.

Reseksjonsmarginene var tilstrekkelige hos alle med brystbevarende operasjon. Strålebehandling mot brystet etter brystbevarende kirurgi ble ikke gitt til ni pasienter på grunn av pasientens eget ønske eller alvorlig komorbiditet.

Komplikasjoner og senplager med armen

61 pasienter (12,8 %) fikk postoperative komplikasjoner. 18 fikk postoperativt hematom, 26 fikk postoperativ sårinfeksjon behandlet med antibiotika og tre ble kirurgisk behandlet i tillegg. Ti fikk liten hudnekrose uten behov for hudtransplantasjon. I tillegg fikk åtte pasienter generelle komplikasjoner (f.eks. pneumoni, urinveisinfeksjon) som ble bra ved behandling. For alle operert i aksillen er lymfødem og/eller plager med armen registrert i journalen hos 2,2 % operert med vaktpostlymfeknutebiopsi alene og hos 20,4 % operert med aksilletoalett.

Hos 222/487 (45,6 %) ble det tappet eller forsøkt tappet væske (serom) fra operert område (0 – 500 ml).

Residiv

Etter 26 måneder median observasjonstid var 436 (91,2 %) pasienter i live uten fjernspredning og sju var i live med fjernspredning, 14 var døde av cancer mammae og 21 var døde av annen årsak. Ingen har fått diagnostisert lymfeknuteresidiv i aksillen. En fikk residiv i bevart bryst og to fikk lokalt residiv etter ablatio.

Diskusjon

Resultatene viser at diagnostikk og kirurgisk behandling av brystkreft ved Ålesund sjukehus ligger nær anbefalingene fra NBCG og kvalitetsmanualen i mammografiprogrammet. Gjennomgangen tjener som en kvalitetskontroll, og den viser at kravene er realistiske. Materialet er ikke egnet til å vurdere effekten av mammografiprogrammet.

Målet om at alle maligne tumorer preoperativt skal være utredet med trippeldiagnostikk (2) ble oppnådd 98,2 %, hvilket vi anser som akseptabelt. Etter kvalitetsmanualen skal diagnosen være verifisert med cytologi- eller sylinderbiopsi hos minst 80 % (1). Hos oss er tallet 83,8 %.

HER2-positivitet er 11,8 % i vårt materiale mot om lag 20 % i eldre litteratur (3). Våre funn er i overensstemmelse med et nyere fransk materiale med 798 pasienter der HER2-positiviteten var 9 % (4). Også i et nytt toårsmateriale fra Ullevål universitetssykehus var HER2-positivitet 11 % (T. Sauer, Patologisk- anatomisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, personlig meddelelse). Det kan være at HER2- diagnostikken er blitt mer eksakt med genamplifikasjonsundersøkelser, og at immunhistokjemiske metoder alene ga høyere tall for HER2-positivitet (5).

Ved diagnostikk med vaktpostlymfeknutebiopsi stiller NBCG i sine anbefalinger krav om > 85 % deteksjonsrate for vaktpostlymfeknuten(e), og det skilles ikke mellom peroperativ eller scintigrafisk deteksjonsrate (1). Vår deteksjonsrate på 93 % er akseptabel.

Det er ønskelig å avklare aksillestatus basert på et lavt antall fjernede lymfeknuter. E-tabell 3 viser en jevn forbedring med økende erfaring med metoden for hvert år.

I publiserte materialer ser man stor variasjonsbredde i antall vaktpostlymfeknuter (6). Flere forhold kan være medbestemmende for deteksjonsrate og for det antall lymfeknuter som ekstirperes, så som tidspunkt for injeksjon av isotop, dose og injeksjonssted (peritumoralt eller periareolært). I aksiller hvor det påvises multiple radioaktive lymfeknuter, anses det som trygg metode å fjerne lymfeknutene med høyest signal og ikke alle med signal > 10 ganger bakgrunnssignal (7). Det er ikke enighet om hvilke teknikker som bør benyttes (8 – 10). NBCG gir heller ikke definitive anbefalinger om det (2). Viktigere enn antall lymfeknuter fjernet, er det at man ikke overser metastastiske lymfeknuter i aksillen. Falskt negativ vaktpostlymfeknutebiopsi skal være < 5 % (2). I et materiale fra USA publisert i 2008 som omhandler 777 aksiller med lymfeknutemetastaser, fant man lymfeknutemetastasen i første vaktpostlymfeknute kun hos 74,5 %. Ved tre fjernede vaktpostlymfeknuter fant man lymfeknutemetastase hos 96,3 %, noe som tilsvarer < 5 % falskt negativ vaktpostlymfeknutebiopsi. For å fange opp lymfeknutemetastase i aksillen med 99 % sikkerhet var det nødvendig å fjerne fem vaktpostlymfeknuter (11). I vårt materiale var mediant antall fjernede lymfeknuter gjennom hele studieperioden tre (e-tab 3). Ingen har så langt fått registrert residiv i aksillen. Morbiditet i form av lymfødem eller plager med armen var som forventet betydelig mer sjeldent etter vaktpostlymfeknutebiopsi (2,2 %) enn etter aksilletoalett (20,4 %).

Aksillære lymfeknutemetastaser hos pasienter med invasiv cancer oppdaget i mammografiprogrammet var i prøveprosjektet i Norge 21,7 % (12) og etter første runde med mammografiscreening i Rogaland 17,9 % (13). I vårt materiale er dette tallet betydelig høyere (38 %). Vi har ingen sikker forklaring på dette, men lymfeknutene undersøkes etter metikuløse rutiner. Ved Ullevål universitetssykehus har Park og medarbeidere etterundersøkt 295 lymfeknutenegative aksiller på nytt og funnet lymfeknutemetastaser i 13 % (14). Dette viser at ved ekstraordinært detaljerte undersøkelser kan man finne lymfeknutemetastaser som ble oversett i rutinediagnostikken.

På grunn av pasientens eget ønske eller at tumor preoperativt var vurdert mer utbredt enn ved endelige histologisk undersøkelse, ble det utført ablatio hos 13,8 % der brystbevarende behandling kunne gis, ifølge NBCGs anbefalinger Vi ser det som viktig å tilstrebe lav risiko for ny cancer/ipsilateralt residiv i brystet, og i grensetilfeller ble ablatio anbefalt fremfor brystbevarende kirurgi. Resultater fra senere år viser at ny cancer i bryst som tidligere er behandlet brystbevarende, kan være autonom faktor for død av brystkreft (2, 15). NBCG anbefaler også ablatio ved behov for flere rereseksjoner og der en stor andel av svulstvevet består av duktalt carcinoma in situ, da det gir økt residivrisiko i brystet (2).

Ifølge kvalitetsmanualen skal antall «terapeutisk-kirurgiske inngrep» være < 2 hos 90 % og < 3 hos 98 % (1). Det kan diskuteres om åpen biopsi og merkebiopsi skal regnes som et «terapeutisk-kirurgisk inngrep». Defineres disse som diagnostiske inngrep, som i screeningprogrammets manual, samsvarer våre tall med kvalitetsmanualens anbefalinger.

98 % skal ha mikroskopisk «frie render» etter NBCGs retningslinjer, etter maksimalt tre terapeutiske inngrep (1). Dette oppfylte vi. NBCG reduserte i november 2008 kravene til fri margin til ≥ 2 mm både for invasiv cancer og duktalt carcinoma in situ (2). Vi tror dette vil bidra til å redusere antall rereseksjoner.

Tid fra kreftdiagnose til første operasjon skal etter kvalitetsmanualen være ≤ 2 uker (ti virkedager) hos 90 % og ≤ 3 uker (15 virkedager) hos 98 %. I vår database har vi registrert dato for ferdig kirurgisk behandling som hos noen inkluderer to eller tre operasjoner. 89,1 % var ferdig kirurgisk behandlet innen tre uker hvilket samsvarer godt med kravene.

Lymfødem og subjektive plager med armen kan være underdiagnostisert da det i flertallet av journalene ikke er omtalt. Tallene våre samsvarer med resultater i en multisenterstudie fra Sveits hvor det er angitt lymfødem hos 3,5 % operert med vaktpostlymfeknutebiopsi alene og hos 19,1 % ved aksilletoalett (16).

Ipsilateralt residiv etter brystbevarende kirurgi skal være < 1 % per år (1, 2). I vårt materiale oppfylles dette. Vi har kort observasjonstid foreløpig (median 26 md.), og lokale residiver kan komme svært sent (17, 18). Ingen i vårt materiale har fått registrert lymfeknuteresidiv i aksillen. Her er observasjonstiden mer adekvat, da de fleste residiver i aksillen etter vaktpostlymfeknutebiopsi kommer innen to år (19).

Vi har for kort observasjonstid i denne studien til å si noe om overlevelse. I en nyere publisert studie basert på et materiale fra Norge viste man etter ni års observasjonstid økt overlevelse sammenliknet med historisk kontroll. Dette ble tilskrevet forbedret diagnostikk og behandling av brystkreft gjennom multidisiplinær håndtering i brystdiagnostiske sentre (20).

Konklusjon

Våre resultater fra diagnostikk og kirurgisk behandling av brystkreft samsvarer godt med nasjonale kvalitetsmål og retningslinjer.

Vi takker Solveig Roth Hoff, Ålesund sjukehus, for informasjon om antall pasienter diagnostisert i mammografiprogrammet og operert annet sted, og Steinar Dahl, Molde sykehus, for informasjon om pasienter fulgt med kontroll der.

Anbefalte artikler