27.03.2023: Immunsystemet kan spille en rolle i aldringsprosesser ved at det fjerner senescente celler – aldringsceller – fra vev. Senescente celler er celler som har endret karakter og utseende permanent og som har sluttet å dele seg. Med økende alder øker antallet slike celler i vevene. Det diskuteres om senescente celler er drivere av aldringsprosessene i kroppen ved at disse skiller ut cytokiner og andre stoffer som induserer celleskadelig inflammasjon i omgivelsene. Resultatene fra en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Nature, kan tyde på at immunsystemet kan spille en rolle i fjerning av...

30.01.2023: Temporallappene er de deler av hjernen som hyppigst er sete for epilepsiutvikling. Anfall som utgår fra disse områdene, kan arte seg svært forskjellig. Av og til er de så spesielle at de ikke blir gjenkjent som epileptiske. Hos dem som har påvist hippocampussklerose og ikke får anfallskontroll med legemidler, kan epilepsikirurgi være et godt behandlingsalternativ. I denne korte kliniske oversikten gjennomgås viktige aspekter ved tilstanden, og vi understreker at et vellykket behandlingsresultat forutsetter at riktig diagnose stilles så tidlig som mulig. Alle pasienter som har hatt et...

08.12.2022: Nevropati kan ha mange årsaker, noen mindre kjente enn andre. Her presenterer vi en ung mann med progredierende nevrologiske utfall over flere måneder. Årsaken viste seg å være et økende samfunnsproblem. En mann i 20-årene ble henvist til akuttmottaket grunnet svakhet og nummenhet i beina. Han hadde i ca. tre måneder opplevd smerter og stølhet i tærne, som etter hvert bredte seg oppover leggene og videre mot lårene. Den siste måneden forut for oppmøtet oppstod det også redusert styrke og nummenhet i begge underekstremitetene, og han oppsøkte legevakt grunnet økende gangvansker. Han var...

07.12.2022: Bildet er tatt på EEG-laboratoriet på Gaustad sykehus i Oslo på 1950-tallet. Overlege Carl Wilhelm Sem-Jacobsen bøyer seg over verdens desidert minste EEG-apparat – den lille grå boksen foran pasientens hode – og den tilhørende mini-printeren. Forstørrelsesglasset er en humoristisk gest for å minne om størrelsen. Norges første EEG-apparat ble anskaffet til Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet få år tidligere og står fortsatt til utstilling i korridoren på Klinisk nevrofysiologisk laboratorium. Det består av en tung, stasjonær, to meter høy metallkasse. Men Sem-Jacobsen ønsket også å gjøre...

06.07.2022: Bildet er tatt på EEG-laboratoriet på Gaustad sykehus i Oslo på 1950-tallet og viser en av de aller første pasientene i verden der dyp hjernestimulering er brukt mot Parkinsons sykdom. Den supplerende videofilen viser effekten av stimulering hos to pasienter. Merk hvordan skjelvingen stopper så lenge stimuleringen pågår (rødt og grønt lys tennes på instrumentpanelet), forbigående ved kortvarig stimulering hos den første pasienten og vedvarende ved langtidsstimulering hos den andre. Overlege Carl Wilhelm Sem-Jacobsen på Gaustad sykehus brukte dyp hjernestimulering til å kartlegge hjernen før...

03.09.2021: Immunterapi har bedret prognosen ved mange kreftsykdommer, men bivirkningene kan være alvorlige, noe denne kasuistikken illustrerer. De er fundamentalt forskjellige fra bivirkninger av cytostatika og kan oppstå fra alle organsystemer. Kunnskap om disse bivirkningene er derfor viktig på tvers av medisinske spesialiteter. En mann i 60-årene fikk diagnostisert nyrekreft med metastaser til lungene etter to måneder med feber, hoste og tresifret CRP-verdi, uten respons på peroral antibiotikabehandling. Han hadde tidligere vært igjennom et langvarig intensivopphold pga. spondylodiskitt og hadde...

02.06.2021: Ryggmargsstimulering med svak elektrisk strøm er en nevromodulerende behandling for undergrupper av pasienter med langvarige nevropatiske smerter og enkelte andre smertetilstander. Nevropatiske smerter kan forringe livskvalitet, og effekten av farmakologisk behandling er ofte begrenset. Studier av ryggmargsstimulering har på gruppenivå vist signifikant smertelindring og bedret funksjon, og i de siste årene har det blitt utviklet nye stimuleringsmetoder som er under evaluering. Smertelindring ved elektrisk stimulering av ryggmargen, første gang beskrevet i en pasientkasuistikk i 1967 (1)...

16.04.2021: «Gensløyd» kan reversere aldring og skade av nerveceller hos mus. Alle celletyper eldes. Dette skyldes bl.a. akkumulering av epigenetisk «støy», dvs. epigenetiske forandringer, som DNA-metylering ut over det som er involvert i differensiering av celler. Celledifferensiering kan reverseres ved overuttrykk av pluripotensgener. Kan slike gener forynge gamle eller skadde nerveceller? Pluripotensgener koder for transkripsjonsfaktorer som ved kortvarig overuttrykk induserer differensierte celler til å bli stamceller. I en ny studie ble tre pluripotensgener bygget inn i et adenoassosiert virus slik...

30.04.2020: Med nåværende antiepileptiske legemidler oppnår rundt to tredjedeler rimelig god anfallskontroll. De øvrige blir ansett som legemiddelresistente. Men er de virkelig det? Rundt en tredjedel av personer med epilepsi oppnår ikke anfallskontroll med antiepileptiske legemidler (1). Med en epilepsiprevalens på 0,65 % (2) betyr det at det i Norge er rundt 12 000 personer som ikke får medikamentell anfallskontroll. Vi mener det tallet er for høyt, og at det er flere grunner til det. Vår erfaring tilsier at 15–20 % av pasienter som henvises for refraktær epilepsi til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)...

22.03.2019: Datamaskiner med dyplæring kan tolke EKG like godt som erfarne kardiologer. Kunstig (artifisiell) intelligens kommer til å revolusjonere medisinsk virksomhet. Selvlærende datamaskiner med kolossal kapasitet kan allerede i dag diagnostisere røntgenbilder og histopatologiske bilder. Maskinene «mates» med svære mengder digitaliserte normale og patologiske bilder, sammen med diagnosene. Datamaskinen lager så en algoritme, direkte fra data, uten programmering. I en omfattende studie av EKG-tolkning lærte datamaskinen seg å diagnostisere 12 vanlig forekommende arytmier, f.eks. ventrikulære...

11.03.2019: Pasienten fikk høre at han hadde tennisalbue. Noen måneder senere viste det seg at plagene var langt mer komplekse enn først antatt. En stort sett tidligere frisk mann i 60-årene ble akutt innlagt på nevrologisk avdeling med intense, brennende smerter i høyre arm. Fire måneder tilbake hadde tilstanden blitt oppfattet som tennisalbue med smerter i høyre albue. Smertene strålte etter hvert fra høyre skulder til mediale overarm over høyre albue og ned i underarmen på ulnarsiden. Det var tilkommet parestesier i fingre på ulnarsiden og pareser og atrofi i høyre underarm og hånd svarende til n...

26.11.2018: Norsk forening for søvnmedisin har utarbeidet tverrfaglige anbefalinger for objektive søvnundersøkelser. Søvnundersøkelser har vært praktisert forskjellig i ulike fagmiljøer i Norge. I 2016 tok Norsk forening for søvnmedisin initiativ til å utarbeide en tverrfaglig anbefaling for objektive søvnundersøkelser brukt i diagnostikk av søvnsykdommer i Norge. Representanter fra relevante spesialiteter og nasjonale kompetansetjenester ble invitert. Anbefalingene er nå tilgjengelige på nett (http://nosm.no/). Skåring av respirasjon og diagnostikk av obstruktiv søvnapné Respiratoriske hendelser under...

02.05.2018: En jente fikk diagnostisert epilepsi da hun var i tenårene. Hun ble anfallsfri etter behandling. Da hun var i 30-årene, fikk hun tilbakefall. Det skulle vise seg at revurdering av diagnosen ble avgjørende. En tenåringsjente hadde en episode der hun uten forvarsel plutselig fikk en generell tilstivning i kroppen, med påfølgende rykninger i alle ekstremiteter. Anfallet var ledsaget av munnfråde, bevissthetstap og påfølgende desorientering. Ved legevakten var det normale funn ved klinisk undersøkelse, og hun ble henvist til spesialist. Nevrolog ved poliklinikken vurderte tilfellet som et...

16.10.2017: Eskild Colding-Jørgensen, Troels Wesenberg Kjærred. Klinisk neurofysiologi 240 s, tab, ill. København: Munksgaard, 2017. Pris DKK 325 ISBN 978-87-628-1669-5 Klinisk nevrofysiologi er en av de minste spesialitetene i Norge. Det er få medisinerstudenter og yngre leger som i løpet av sin utdanning får med seg at vi holder på med noe av det mest spennende som finnes – elektrofysiologi av hjernen, perifere nerver og muskler med alle de viktige bruksområdene det har i nevrofag, pediatri og neonatologi, på intensivavdelinger og operasjonsstuer. En grunn til at faget og teknikkene er forholdsvis...

04.09.2017: En middelaldrende mann var henvist til rehabilitering etter et hjerneinfarkt. Man fant da symmetriske pareser som ikke kunne forklares med hjerneinfarktet. Kombinasjonen av betydelig opphopning av hjertesykdom i familien, kliniske funn og det faktum at hans sønn som barn hadde fått en diagnose, gjorde at han ble henvist videre til utredning. Funnet av en sjeldent forekommende tilstand har fått betydning for flere familiemedlemmer. Pasienten var en mann i 50-årene som ble innlagt til rehabilitering etter et mindre hjerneinfarkt. Han hadde forbigående talevansker, men man fant ingen sikker...

07.03.2017: Forskning på demens får fortjente priser. Men effektiv behandling av tilstanden lar vente på seg. På tampen av 2016 kom nyheten om at solanezumab ikke innfridde forventningene om å være en effektiv behandling av Alzheimers sykdom. Nå følger et annet medikament, verubecestat, etter i rekken av skuffelser (1). Begge medisinene reduserer opphopningen av amyloide plakk i hjernen og var en del av forventningene om å kunne bremse sykdomsutviklingen på et tidlig stadium. For fem år siden ble det påpekt på lederplass i Tidsskriftet at behandlingen av demens var lite effektiv (2). Med disse nedslående...

06.12.2016: 66 av 68 pasienter med Guillain-Barrés syndrom i Colombia hadde tegn på gjennomgått zikavirusinfeksjon. Zikaviruset finnes nå i nesten hele Colombia. I en studie ved seks sykehus ble 68 pasienter med Guillain-Barrés syndrom undersøkt klinisk, og hos 42 av dem ble det gjort virusdiagnostikk i blod, urin og spinalvæske (1). 66 pasienter (97 %) hadde symptomer forenlig med zikavirusinfeksjon før debut av Guillain-Barrés syndrom. Virusdiagnostikk med RT-polymerasekjedereaksjon var positiv for zikavirus hos 17 av 42 testede (40 %), men negativ for denguevirus hos alle de testede. Median varighet...

05.07.2016: Omkring 700 personer i Norge har myasthenia gravis, en autoimmun sykdom som rammer nevromuskulær transmisjon og gir fluktuerende svakhet i enkelte muskler som eneste symptom. Diagnosen er basert på typiske symptomer og funn, påviste antistoffer og nevrofysiologisk undersøkelse. Symptomatisk behandling med acetylkolinesterasehemmer er vanligvis effektivt, men de fleste trenger i tillegg immunsuppressiv medikamentell behandling. Antigenspesifikk behandling testes i eksperimentelle sykdomsmodeller. Myasthenia gravis er en autoimmun sykdom som selektivt affiserer transmisjonen fra motorisk nerve...

15.12.2015: Et to års treningsprogram blant eldre viste ingen effekt på demensutvikling. I en studie i USA ble rundt halvparten av 1 600 personer i alderen 70 – 89 år randomisert til å gjennomgå et strukturert treningsopplegg med turgåing, styrketrening og bevegelighetstrening, mens resten ikke fikk et slikt tilbud (1). Etter to år var det ingen forskjell i andelen personer som utviklet mild kognitiv svikt eller demens i de to gruppene (13 % versus 12 %; oddsratio 1,08; 95 % KI 0,80 – 1,46). – Det er skuffende at denne studien ikke viser en positiv effekt av fysisk aktivitet på global kognitiv funksjon...

17.11.2015: Obstruktiv søvnapné er en meget sammensatt lidelse. Diagnostikk og patofysiologi varierer, mens behandlingstiltakene har vært mer ensartet – i form av kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) via en maske for å holde øvre luftveier åpne. En dypere forståelse av patofysiologien hos den enkelte vil kunne gi bedre tilpasset og mer effektiv behandling. Vi vil her oppsummere nyere kunnskap og mulige behandlingsmessige konsekvenser. Diagnosen obstruktiv søvnapné stilles ofte først etter flere år med symptomer. Nattlige symptomer som snorking og pustestopp under søvn observeres som regel av...

17.11.2015: Obstruktiv søvnapné er den hyppigste søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelsen. Pasientene er en heterogen gruppe. Forskjell i valg av diagnostisk utstyr og skåringsregler kan medføre at gradering av tilstanden blir tilfeldig. For å sikre god diagnostikk og behandling av obstruktiv søvnapné er det behov for økt bevissthet omkring valg av skåringsregler og type utstyr for undersøkelse av respirasjon under søvn. Obstruktiv søvnapné er blant annet assosiert med hannkjønn, alder og overvekt. Tilstanden gir økt risiko for ulykker, diabetes mellitus og kardiale og cerebrovaskulære hendelser (1). I en...

17.11.2015: Barn med mutasjon i PSEN1-genet hadde høy risiko for autosomal dominant Alzheimers sykdom, viser studie. Innbyggerne i Antioquia, Colombia, har høy forekomst av demens, og mange er bærere av mutasjon i PSEN1-E280A (presenilin) og utvikler autosomal dominant Alzheimers sykdom med tidlig debut. I en studie med 37 barn i alderen 9 – 17 år sammenliknet forskerne de som enten var bærere (n = 18) eller ikke-bærere (n = 19) av denne mutasjonen (1). Barn som var bærere av mutasjonen, hadde signifikant høyere plasmanivå av plasma Aβ1 – 42-protein enn dem uten mutasjonen – i snitt 18,8 pg/ml...

08.09.2015: Den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi hos unge voksne er psykogene ikke-epileptiske anfall. Slike anfall kan ytre seg svært forskjellig, og det er som regel sammensatte bakenforliggende årsaker. Optimal behandling av de rammede fordrer tett samarbeid mellom nevrologien og psykiatrien. Psykogene ikke-epileptiske anfall (psychogenic, non-epileptic seizures, PNES) er epilepsiliknende anfall som ikke skyldes epilepsi. Dette er den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi hos ungdom og voksne (1, 2). Etiologi Etiologien er kompleks. Man antar at både psykogene faktorer (angst...

16.06.2015: Diagnosen epilepsi kan nå stilles etter kun ett uprovosert epileptisk anfall. Dette gir bedre muligheter for å komme tidlig i gang med behandling hos særlig anfallsutsatte pasienter. Epilepsi er et paraplybegrep som omfatter en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er epileptiske anfall. Innenfor fagfeltet epileptologi har det i mange år vært vanskelig å oppnå internasjonal enighet om helt grunnleggende temaer, som en klinisk definisjon av epilepsi. International League Against Epilepsy (ILAE) har kommet frem til en todelt definisjon. Den teoretiske...

21.04.2015: Det er viktig å holde seg oppdatert ved å lese fagartikler. Enda viktigere er det å huske det man leser En student spurte meg nylig i en fullsatt sal: «Må vi lese hele kapitlet til eksamen?» Han skjønte ikke vitsen med å lese alt, siden det meste uansett ville bli glemt. Hva handlet det om, det siste sammendraget du leste? Hvem var førsteforfatter? Og hva sto i diskusjonen? Klarer du å svare på dette, er det imponerende. Mange klarer det ikke. Artikler man leser, kan glemmes fort. Det er dessuten en formidabel oppgave å holde styr på alt som kommer på trykk. Har det da i det hele tatt noe for...

11.11.2014: Mange hodepinepasienter har bedre objektiv søvnkvalitet enn friske personer uten hodepine, men opplever likevel redusert subjektiv søvnkvalitet. Hodepine kan både lindres og utløses av søvn. Det er funnet reduserte smerteterskler hos hodepinepasienter og hos friske etter søvndeprivasjon. I doktorgradsarbeidet mitt ønsket vi å sammenlikne subjektiv og objektiv søvnkvalitet, smerteterskler og affektive symptomer hos pasienter med tensjonshodepine og migrene med personer uten hodepine. Migrenepasientene ble også delt inn etter tid for anfallsstart: under søvn/ved oppvåkning (søvnmigrene) eller på...