28.02.2002: Alternativ medisin benyttes av et stort antall mennesker. Det er anslått at otopater behandler flere tusen øre-nese-hals-pasienter med symptom på ørevoks og øresus og også andre øre-nese-hals-sykdommer, som mellomørebetennelse, Me…nie†res sykdom, bihulebetennelser og annet. Dette kan få uheldige konsekvenser for pasienter ved å forsinke adekvat innsatt medisinsk behandling. Vi omtaler et barn med sekretorisk otitt som var behandlet hos spesialist med godt resultat, men uteble fra kontroller til fordel for behandling hos otopat. Da pasienten etter mer enn to år kom tilbake med kraftig nedsatt...

20.02.2002: Sykehusinfeksjoner er en belastning for pasientene og en vesentlig kostnadsdrivende faktor i sykehus, og representerer årlig mange ekstra liggedøgn (1). En viktig undergruppe av sykehusinfeksjonene oppstår i operasjonssår (2) og betegnes postoperative sårinfeksjoner. Beregninger kan tyde på at postoperative sårinfeksjoner i gjennomsnitt forlenger pasientenes sykehusopphold med 4 – 7 dager (3, 4). Pre-, per- og postoperative tiltak, f.eks. ventilasjon og rengjøring av operasjonsstuene, bekledning etc., er blitt innført for å forhindre sårinfeksjon, men ikke alle tiltak er like godt...

10.02.2002: Basert på foredrag ved Skjervheim-seminaret, Voss 15.9. 2000 Min bakgrunn for å drøfte disse vanskelige spørsmålene er at jeg har vært doktor i 51 år, jeg har arbeidet i de fleste delene av helsetjenesten, i flere deler av landet og ved sykehus i Amerika, og jeg har også møtt helsetjenesten fra den andre siden av sengen, som pårørende. Jeg føler at det er behov for en ny kultur i helsetjenesten for håndteringen av de vanskeligste spørsmålene, og jeg ser dette som min siste store misjonsoppgave i livet. Helsetjenesten er selvfølgelig full av vanskelige spørsmål. Vi har ca. 15 millioner...

30.01.2002: Resultatene etter assistert befruktning (in vitro-fertilisering) i Sverige viser økt risiko for perinatal død, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Barna har også økt risiko for nevrologisk funksjonshemning. Hovedårsaken til den økte risikoen er den økte andelen tvillinger og trillinger. I Norge er det ikke publisert noen tilsvarende oversikt over resultatene etter assistert befruktning. Omtrent to tredeler av økningen av tvillingsvangerskap i Sverige i de senere år er relatert til infertilitetsbehandling, og er dermed en iatrogen effekt. I mangel av norske tall kan økningen i andelen...

20.01.2002: Luftforurensningen i Norge og andre vestlige land har over tid endret karakter. Tidligere var forurensningen i luften, særlig i de store byene, dominert av svoveldioksid og større partikler. Forurensningen er i dag i større grad preget av små partikler, flyktige organiske forbindelser, ozon og nitrogenoksider. Formålet med denne artikkelen er å se nærmere på behovet for å sette i verk større forskningsarbeider i Oslo omkring temaet luftforurensning og dødelighet. Innledningsvis gir artikkelen en generell innføring i luftforurensning. Deretter blir resultater fra enkelte sentrale studier om...

20.01.2002: The older I get, the more vivid is my recollection of things that never happened. Mark Twain (1835 – 1910) I 1970 – 80-årene ble det erkjent i den vestlige verden at seksuelle overgrep mot barn var langt mer alminnelig enn det man til da hadde antatt. I kjølvannet av denne erkjennelsen utviklet det seg særlig i USA en terapi for gjenvinning av minner om seksuelle overgrep. Det ble hevdet at det var mulig å gjenvinne glemte erindringer om seksuelle overgrep, selv etter lange perioder med amnesi. Samtidig fikk man også en epidemi av multippel personlighetsforstyrrelse, der årsaken ble tilskrevet...

10.01.2002: Omskjæring av gutter gjøres vanligvis på følgende indikasjoner: rituell (religiøs), tradisjonell eller medisinsk (fimose). En rituell handling foregår ofte etter en fastsatt ordning etter skikk og bruk, med eller uten et religiøst innhold for de involverte (1). En tradisjonell grunn kan ofte ha samme imperative betydning for de involverte som en rituell, og jeg velger derfor å behandle også de tradisjonelle omskjæringer under paraplyen rituelle omskjæringer. Rituell omskjæring av gutter er kontroversielt (2). Få emner er så hyppig omtalt i den medisinske litteraturen de siste tiår...

10.01.2002: Dei kliniske teikn og symptom ved borreliose viser stor variasjon, og laboratorieundersøkingar har derfor ein sentral plass i diagnostikken. Testar for å måle antistoff mot Borrelia burgdorferi har manglar både med omsyn til sensitivitet og til spesifisitet. I artikkelen vert det gjort greie for ein del vanlege fallgruver ved tolking av serologiske resultat, med spesielt omsyn til diagnostisk falskt positive prøvesvar. Nærare 1,5 % av befolkninga har naturleg førekommande IgM-antistoff mot bakterien sitt p41-flagellprotein. Desse antistoffa kan gi falskt positivt prøvesvar. Ved å nytte ein...

10.12.2001: Basert på The James MacKenzie Lecture holdt ved The Annual General Meeting of the Royal College of General Practitioners, 17.11. 2000 i London (33) Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har tillit, da er jeg intet. Fritt etter 1. Korinterbrev, 13,2 I Sveits, i Cern, i det enorme europeiske atomknuseranlegget, fikk nobelprisvinneren Leon Lenderman 19. september 2000 et glimt av The God Particle. Dette ”gudestoffet” kan gi svar på et av vitenskapens største mysterier: Hvilket prinsipp er det som holder...

30.11.2001: Artikkelen omhandler muligheten for å forebygge/forhindre vold ved forutsigelse av risiko. Det dreier seg både om prediksjon av gjentakelsesfare og av førstegangs alvorlig vold. Tidligere ble ofte begrepet farlighet brukt, men da dette er mindre skarpt definert, er det nå vanligere å bruke begrepet risiko for fysisk angrep . Videre understrekes sterkere enn før betydningen av situasjonen der vold oppstår (1, 2). Alvorlig individuell fysisk vold forekommer i stor grad langt utenfor psykiatriens og medisinens naturlige grenser. Vold i familie og parforhold, gate- og utestedsvold og liknende...

20.11.2001: Transseksualisme er et kjent fenomen fra historien. En omtrentlig forekomst på en per 12 000 for mann-til-kvinne-transseksuelle og e…n per 30 000 for kvinne-til-mann-transseksuelle er beregnet i Nederland. Transseksuelle har kromosomoppsetning som tilsvarer fenotypen. Nyere arbeider tyder på at genvariasjoner som påvirker følsomheten for kjønnshormoner i viktige perioder under hjernens utvikling kan henge sammen med transseksualisme. Siden januar 2000 har transseksuelle vært uten tilbud om kjønnsbekreftende korreksjonskirurgi i Norge. ß Transseksualisme er en sjelden...

10.11.2001: Antall fødeinstitusjoner i Norge er de siste 30 årene gradvis blitt redusert fra 150 i begynnelsen av 1970-årene til 57 i år 2000. Det er vesentlig de små fødeinstitusjonene som er blitt nedlagt. Denne utviklingen er skjedd uten at det har vært en uttalt politikk, men mer som en konsekvens av offentlige økonomiske rammer og moderne kommunikasjon. Statens helsetilsyn kom i 1996 med anbefalinger om faglige krav til fødeinstitusjoner. Disse fikk bred tilslutning i høringsrunden. Sosial- og helsedepartementet har i to stortingsmeldinger foreslått at anbefalingene skal danne grunnlag for den videre...

30.10.2001: Utviklingen av små, bærbare ultralydapparater av god kvalitet og til akseptabel pris forventes å føre til økt bruk av denne teknologien i helsevesenet, først og fremst i spesialisthelsetjenesten, men også blant primærleger (1). I Norge benyttes ultralyddiagnostikk i dag kun sporadisk i primærhelsetjenesten, antakelig av ca. 2 % av primærlegene (2). I enkelte land har det skjedd en betydelig spredning og bruk av ultralydapparater til primærleger (2). Økt bruk blant primærlegene reiser problemstillinger av faglig, organisatorisk og økonomisk art. Det var bakgrunnen for at Senter for medisinsk...

20.10.2001: Det er i dag økende oppmerksomhet omkring sosioøkonomiske ulikheter i helse, også i Norge. Tema for denne artikkelen er helsetjenestens medansvar for ulikhetene, og hva helsetjenesten eventuelt kan gjøre for å medvirke til reduksjon av ”helsekløften”. Artikkelen tar utgangspunkt i den engelske helseøkonomen Alan Williams’ artikkel fra 1997 om ”the fair innings principle” og drøfter noen eksempler på hvordan effektivitetshensyn og en sosioøkonomisk rettferdighetstanke kan komme i konflikt med hverandre i helsetjenestens praktiske arbeid. Avslutningsvis drøftes ulike strategier som...

20.10.2001: Denne artikkelen gir en historisk gjennomgang av finansieringsordningen for sykehusene før 1980. Kurpengeordningen var basert på liggedøgnsrefusjon, men forutsatte også at fylkeskommunene som eiere betalte sin del av regningen. Refusjonssatsen, refusjonskriteriene og fylkeskommunenes kostnadsansvar endret seg frem mot overgangen til rammefinansiering i 1980. Artikkelen starter med en problematisering av myten om at effektivisering og bruken av økonomiske incentiver som styringsverktøy er nye temaer i norsk sykehuspolitikk. Deretter gis en beskrivelse av sykehusvesenets fremvekst og...

10.10.2001: Utdanningen i norsk psykomotorisk fysioterapi Utdanningen i norsk psykomotorisk fysioterapi var underlagt Norske Fysioterapeuters Forbund fra 1960 frem til 1994 da den ble inkludert i Videreutdanningen i psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapi, Høgskolen i Oslo. Siden 2000 har videreutdanningen i norsk psykomotorisk fysioterapi vært knyttet til Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid med faglig fordypning i fysioterapi. Utdanningen strekker seg over tre år og gir 20 vekttall (1). Deler av utdanningen er på deltid. Utdanning i norsk psykomotorisk fysioterapi er inkludert i...

30.09.2001: I togkollisjonen på Åsta i Østerdalen 4. januar 2000 omkom 19 mennesker. 67 passasjerer overlevde. Bedriftshelsetjenesten i NSB deltok i oppfølgingsarbeidet overfor ansatte i NSB og Jernbaneverket, etterlatte og passasjerer. Helsevesenet har ingen vansker med å ta hånd om enkeltpersoner, men er ikke organisert til å ta seg av koordinert langsiktig oppfølging av rammede etter større ulykker. Bedriftshelsetjenesten i virksomheter med risiko for storulykker må være forberedt på å få en sentral rådgiveroppgave for bedriftsledelsen. Praktiske problemer og organisering av innsatsen løste seg i vårt...

20.09.2001: Helsevesenet synes å være i ”permanent krise”. Økning i uførepensjonering er en trussel mot folketrygden og Norges økonomi. Helsevesenet synes å være nokså hjelpeløst overfor den store økningen i langtidssykefravær og uførepensjonering grunnet kroniske muskel- og skjelettplager og plager der psykiske komponenter bidrar. Utredning og behandling får preg av prøving og feiling. Helsevesenet har aldri tidligere disponert så mange leger som nå. Samtidig er det stadig legemangel, stadig ventetid for behandling. Paradoksalt nok skjer økningen i smertetilstander samtidig som vitenskapen gjør store...

20.09.2001: Hva er sykdom? Hva vil det si å være syk? Slike spørsmål kan fortone seg som uinteressante for den travle kliniker, men bringer oss egentlig til kjernen av spørsmål om legens oppgaver og medisinens mål og mening. Den individuelle og personlige opplevelse er sentral i sykdomsbegrepet. Sånn sett er det ikke sykdommer; bare syke mennesker. Men hvis sykdom kun står for noe vagt og dårlig definert, kan man få en tumleplass for irrasjonelle holdninger. Hver pasient krever oppmerksomhet som et unikt tilfelle, men analyse, systematisk tenkning og evne til å generalisere bringer medisinen fremover. Den...

10.09.2001: Humanitær bistand har endret karakter i løpet av 1990-årene. Konflikter finner oftere sted mot en bakgrunn av kronisk fattigdom, anarki og kaos i land som preges av sammenbrudd innen statsapparatet, hjelpearbeidere er mer utsatt for voldshandlinger enn noen gang, og mens antall flyktninger og internt fordrevne har økt dramatisk, er det en merkbar givertretthet blant internasjonale donorer. Militær bistand knyttet til humanitære hjelpeaksjoner har vært nødvendig i mange tilfeller for overhodet å få frem hjelp, men graden av militært engasjement og mulige langsiktige skadevirkninger for det...

30.08.2001: Forplantningen er livets viktigste kamp sett fra et evolusjonært perspektiv. Evolusjonen har selektert frem biologiske mekanismer som gir en kontroll over forplantningen. Det interessante er hvem som bestemmer – mannen eller kvinnen? Tenk deg noe så bisart som følgende: En kvinne får beskjed av legen sin at grunnet en kronisk snikende underlivssykdom har hun kun noen få dager igjen før hun blir steril. Dette kommer som et sjokk på kvinnen som ønsker seg barn. Hun blir desperat og bestemmer seg for å bli gravid så fort som mulig før det er for sent. Den samme kvelden drar hun ned til puben der...

20.08.2001: I Norge er det i perioden 1998 – 2000 bygd ut et landsdekkende system for medikamentassistert rehabilitering med bruk av metadon og buprenorfin. Etter tre år er 1 074 personer i behandling. Modellen innebærer et langsiktig samarbeid mellom sosialsenter og lege, hvor den stabiliserende effekten av medikamentene skal utnyttes til å bedre den enkeltes helse og sosiale funksjon. Fylkeskommunale spesialisttjenester er involvert. Regionale sentre har et overordnet ansvar. I artikkelen beskrives utviklingen i landets fem helseregioner. Modellen er videreutviklet med ulik grad av desentralisering, i...

10.08.2001: Staten skal overta alle sykehusene, og helsemyndighetenes begrunnelse er at dagens styringsstruktur gir uklare ansvarsforhold (1). Helseministeren har hatt tre hovedbudskap i sine argumenter: større likhet og bedre kvalitet på helsetjenestene og bedre organisering av sykehusene. Kort sagt, statlig eierskap skal sikre en positiv videreutvikling av sykehussektoren, som tilhører de mest kompliserte og krevende delene av samfunnet vårt (2). I denne artikkelen diskuteres bakgrunnen for reformen, og det blir satt spørsmålstegn ved antakelsene om at det er entydige koblinger mellom statlig eierskap...

10.08.2001: Hovedbegrunnelsen for statlig eierskap er at vi trenger en helhetlig strategi og styring av spesialisthelsetjenesten, og at ressursutnyttelsen skal bedres (1). Den nærmere begrunnelse må søkes i de utfordringer regjeringen beskriver. Troen på at statlig eierskap vil lykkes må i tillegg til diagnosen som stilles, vurderes ut i fra de satsingsområder og virkemidler som beskrives. Regjeringens situasjonsbeskrivelse er i hovedsak god, selv om den mangler noen elementer. Langt mer alvorlig er det at flere av virkemidlene som skal bedre situasjonen, fortsatt fremstår som utydelige og utilstrekkelige...

30.06.2001: Jeg starter den første delen med en opplevelse som preget meg for livet. Den hendte høsten 1950. Jeg var assistentlege – det var før turnustjenesten var innført – hos distriktslegen i Gloppen i Nordfjord, Åge Johansen. Vi var de eneste leger i et distrikt med 6 000 mennesker og lange avstander. Vi hadde felles venteværelse, og en dag kom distriktslegen inn på mitt lille kontor og sa: ”Du må reise i sykebesøk med én gang.” Jeg protesterte, fordi venteværelset var fullt. ”Det bestemmer jeg,” svarte han, og så føyde han til: ”Og du kommer ikke tilbake uten diagnose.” Det var tre mil til gården...

30.06.2001: Dersom politiske ledere har paranoide personlighetsforstyrrelser samtidig som øvrige mentale funksjoner er intakt, kan de bevare styringsevne og maktposisjon over tid. Dette kan bli særlig prekært i autoritære regimer hvor det ikke er prosedyrer for lederskifte. Ved historiske eksempler belyses samspillet mellom patologiske paranoide vrangforestillinger og den politisk atferd. De mest alvorlige konsekvenser oppstår når paranoide ideer eksisterer over tid i en diktaturstat sammen med rasjonalitet og effektivitet slik at vrangforestillinger settes ut i livet. Paranoide tendenser kan også...

20.06.2001: I en artikkel i Tidsskriftet fra 1998 tar Wyller (1) opp bruken av livskvalitetsbegrepet. Han spissformulerer sine synspunkter under tittelen ” – til gagn eller ugagn?”. Som Wyller påpeker, er ”livskvalitet” et ord, eller en betegnelse, som blir brukt på forskjellige måter. Vi bør derfor snakke om flere, ikke bare ett, livskvalitetsbegrep (2). Vi må, for å få i stand en kommunikasjon på et presist nivå, definere og slik angi hvilket begrep vi har valgt i en gitt sammenheng. Wyller er kritisk til det meste av det som presenteres under honnørordet ”livskvalitet”. Men han konkluderer: ”Mye av det...

10.06.2001: ßRobert Koch (1843 – 1910) oppdaget tuberkelbasillen, Mycobacterium tuberculosis, i 1882. Det var den andre sykdomsfremkallende mykobakteriarten som ble beskrevet. Gerhard Armauer Hansen (1841 – 1912) gjorde sin oppdagelse av Mycobacterium leprae noen få år tidligere i 1874 (1). Noen få år etter sin oppdagelse, i 1890, trodde Koch at han hadde funnet en kur for tuberkulose, et ”helbredelsesmiddel”, som han kalte det. Han var blitt fascinert av det fenomenet som vi i dag kjenner som forsinket hypersensitivitet, eller type IV-immunreaksjoner, og som fremkalles ved injeksjon av tuberkulin i eller...

30.05.2001: Fase 1 – den første kontakten Kommunikasjon mellom kreftpasienter og sykehus kan inndeles i tre stadier (14). Kreftpasientens første møte med sykehuset er ofte sykehusets sentralbord eller legens hjelpepersonell. Vennlighet og omtanke bør være innholdet i denne kontakten. Enkelte erfarer vanskeligheter med å komme igjennom på telefon, får følelsen av ”å rykke bakover i køen” og opplever et helsevesen som ofte har begrenset tid til å møte deres behov. God service med tanke på informasjon om ulike ventetider og innsats for å gjøre ventetiden minst mulig ubehagelig (lesestoff...

20.05.2001: ”Empowerment” handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter, samt å nøytralisere krefter som bevirker avmakt. Dette er nødvendig for at pasienter skal bli friske og beholde helsen, og ofte for å motvirke effekten av samfunnsbetinget undertrykking, som fra tid til annen videreføres i medisinsk praksis. Undertrykkingsteori kan hjelpe leger å forstå hvordan marginalisering og diskriminering foregår, og hvordan dette kan ha betydning for helse og helsevesenet. Vi ønsket å sette dette på dagsordenen for legestudentene i Bergen og utviklet et undervisningsopplegg om empowerment og...