Etiske vurderinger
Det er et etisk dilemma å operere friske gutter. Både barneloven og FNs barnekonvensjon setter strenge krav til inngrep på barn når det ikke er helsemessig nødvendig (13, 14). I FNs barnekonvensjon artikkel 19 forutsettes det at barnet skal ”beskyttes mot alle former for fysisk eller psykisk vold eller overgrep”. Norge har sluttet seg til denne konvensjonen. Ved operasjon hos barn er det spesielt viktig at det foreligger skriftlig samtykke fra foreldrene. Det er mange ”blandede” parforhold, og foreldrene kan tenkes å ha ulik mening om rituell omskjæring. Det er derfor viktig at det foreligger samtykke fra begge foreldrene, da dette best sikrer barnets rettigheter og integritet.
Omskjæring er en ikke ubetydelig ytre vold mot guttene. Ferske undersøkelser har vist at nyfødte reagerer på lave smertestimuli med økt hjerterytme, økt respirasjonsfrekvens og økt forbruk av oksygen (lavere oksygenmetning). Noen barn opplever langvarige negative effekter av lav smertepåvirkning, med forlenget forandring i stresshormonnivå, immunologiske reaksjoner og stress. Det er vist at omskjæring uten smertelindring kan ha langvarige negative effekter, med hypersensitivitet overfor smerter senere, og det kan til og med påvirke mor-barn-relasjonen (15). Disse ferske opplysningene taler for at det er uetisk og inhumant å foreta omskjæring av nyfødte uten adekvat bedøvelse (lokalbedøvelse). I USA så vel som i Sverige er det økende motstand mot rituelle omskjæringer (5, 16), og det er samme tendens i Norge.
I USA har andelen barn som omskjæres sunket fra 90 % til 60 % på én generasjon. I Sverige er det vedtatt en lov som krever at omskjæring bare kan foretas på gutter under to måneder, og at lokalbedøvelse må utføres av autorisert lege eller sykepleier (16, 17). Den praksisen som er dokumentert i to fylker i Norge, og som kan være representativ for praksisen ved andre norske sykehus, er ikke i overensstemmelse med barneloven eller FNs barnekonvensjon artikkel 19. Det kan være problematisk å finne ut hva ungguttene selv ønsker forut for en omskjæring, både fordi de har en begrenset kunnskap om nytteeffekt og bivirkninger, og fordi de ennå ikke har en selvstendig voksen tenkemåte. Ut fra § 31 og § 33 i barneloven (13) bør denne informasjonsdelen vektlegges mer, noe som krever tid og innlevelse (5).
Motstanden mot rituell omskjæring i Norge er både medisinsk, etisk og økonomisk/administrativt begrunnet (7). The American Academy of Pediatrics (den amerikanske barnelegeforening) publiserte i 1999 et dokument som bygger på forskningsbasert kunnskap om omskjæring (11). Det konkluderer med at det ikke er dokumentert nytteverdi med hensyn til bedre penishygiene, reduksjon av peniskreft eller redusert risiko for HIV-overføring. Det poengteres at endret livsførsel har betydelig større betydning enn masseomskjæring når det gjelder å begrense HIV-epidemien. Som konklusjon konstaterer the American Academy of Pediatrics at selv om det finnes vitenskapelige resultater som medisinsk sett kan tale for neonatal omskjæring, så er ikke disse grunnene sterke nok til å kunne anbefale det. Organisasjonen mener at avgjørelsen om neonatal omskjæring skal overlates til foreldrene og at inngrepet krever bruk av anestesi.
En tilleggsfaktor i motstanden mot rituell omskjæring av gutter er frykten for at praksisen muligens kan legalisere seksuell lemlestelse av piker, slik dette er kjent gjennom fremstilling i massemediene (TV 2 Rikets tilstand onsdag 4. oktober 2000). Selv om rituell omskjæring av gutter eller piker ikke er omtalt i Koranen, begrunnes de begge ut fra samme kulturelle tradisjon, noe som ikke uten videre kan aksepteres som avgjørende for barnets beste (18). Både ut fra ressursforhold, barneloven, FNs barnekonvensjon og fare for å være en støtte for lemlestelsespraksis bør praksisen med rituell omskjæring strammes betydelig inn og bare utføres hos nyfødte eller hos ungdommer som gir et uhildet informert samtykke.
Selv om helsedirektørens rundskriv I/76 om at utgiftene dekkes og at inngrepet sees som en del av tilbudet ved norske fødeklinikker fortsatt står ved lag (12), ble praksisen heftig diskutert i Stortinget i 1998. At det betales en egenandel for å få inngrepet utført, er også vanlig i de land der tradisjonen kommer fra (5). Betalingen praktiseres imidlertid ulikt sør og nord i Norge. I Rogaland har helsedirektøren bestemt at pårørende skal betale kr 1 000 for inngrepet (H. Bryne, personlig meddelelse). Dette er tilstrekkelig ved inngrep hos nyfødte, men dekker ikke utgiftene ved inngrep hos barn mellom ett og ti år. Beløpet er også bare halvparten av offentlig takst for medisinsk indisert omskjæring.
En rundspørring ved flere sykehus har vist at praksisen er ulik ved de offentlige poliklinikkene.
Komplikasjonsfrekvensen etter neonatal omskjæring oppgis til 0,2 – 1,6 %. De fleste komplikasjoner er mindre alvorlige (19). Det er imidlertid også rapportert alvorlige komplikasjoner som penisnekrose samt anestesikomplikasjoner hos småbarn med generell anestesi (20). Selv om tilsvarende komplikasjoner ikke er observert i Norge, er det selvsagt uakseptabelt at det skjer ved ikke-medisinsk indiserte inngrep. Bruk av Plastibell hos nyfødte har få komplikasjoner. Dette kan henge sammen med det faktum at forhuden hos nyfødte er svært elastisk og tilpasser seg de lokale forholdene bedre enn senere. Dette er i overensstemmelse med andres erfaringer (21). Noen foreldre kan klage på at det sitter for mye forhud igjen. Medisinsk praksis kan her være på kollisjonskurs med kulturell og religiøs tradisjon, noe det er en utfordring å finne en løsning på.