10.11.2002: 1990-årene brakte store endringer i norsk og europeisk legemiddelpolitikk. Norge valgte å tilpasse seg deler av EUs regelverk på legemiddelområdet fra 1994 og ble fullt integrert fra 2000. Antall nye markedsføringstillatelser er nå 150 – 200 per år, mot 20 – 50 for ti år siden. Hverdagen er uten tvil blitt mer komplisert for forskriverne og mer forvirrende for pasientene. Felles lovgivning innen EU skulle sikre ensartet informasjon om en legemiddelsubstans uavhengig av land og produsent. Isteden erfarer vi at det minste tegn på harmonisering blir motarbeidet av legemiddelindustrien...

30.10.2002: Bruken av pasientregister eller databasar i det norske helsevesenet er komen for å bli og vil utan tvil auke. Dette er trenden både nasjonalt og internasjonalt og sannsynlegvis vil stadig fleire pasientgrupper få sin database. Det er både positive og negative sider ved denne utviklinga, og problemet har allmenn interesse. Pasientregister føyer seg godt inn i den aktuelle politiske modellen med auka vekt på dokumentasjon av effekt og helseøkonomisk nytte, betre kvalitet og betre pasientinformasjon, forutan auka vekt på forsking. Det er ei utfordring å forvalte denne informasjonsmengda...

20.10.2002: Omarbeidet prøveforelesning for den filosofiske doktorgrad, oppgitt emne, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, 25.10. 2001 Denne morgenen er en vanlig morgen i denne livsperioden for Ester. Hun er sløv, omtåket, sliten, stiv og har sterke smerter. Det var umulig å stå opp med en gang. Hun måtte ligge litt, komme til seg selv og overtale kroppen til å fungere: «Jeg var så stiv og kroppen ville ikke lystre. Jeg kan ikke gjøre noen bevegelser automatisk, jeg må bevisst snu meg i den rette stillingen i sengen, jeg må ta kontroll over kroppen, planlegge bevegelsene og forsøke å bli...

10.10.2002: Vi har tidligere beskrevet hvordan idégrunnlaget i det helsefremmende arbeidet har utviklet seg fra opplysningsarbeid til empowerment (1). I denne artikkelen vil vi se nærmere på «empowerment» og vise eksempler på hvordan dette har vært forsøkt anvendt i praktiske prosjekter i regi av Avdeling for helsefremmende arbeid i tidligere Statens helseundersøkelser. Utfordringene for det helsefremmende arbeid er i endring i takt med store og raske samfunnsendringer og produksjon av ny kunnskap. Ifølge Freudenberg og medarbeidere (2) er det fire grunnleggende utfordringer i det helsefremmende arbeidet...

30.09.2002: Det er mange oppfatninger om årsakene til schizofreni. Slik er det både blant fagfolk og legfolk, deriblant politikere og byråkrater. De sistnevnte har stor innflytelse på lover, forskrifter og pengestrøm og vil derfor indirekte påvirke behandlingsoppleggene for våre pasienter. Psykotiske pasienter uttrykker i liten grad behov for behandling, og de vegrer seg ofte for å oppsøke helsevesenet. Like fullt kan psykoser være alvorlige tilstander fordi de ubehandlet i mange tilfeller kan føre til betydelig kronisk helsesvikt og/eller selvbeskadigelse og noen ganger til skade på andre personer...

20.09.2002: Tverrfaglig samarbeid kan være vanskelig og utfordrende (1). Innenfor helsevesenet er det tradisjon å samarbeide tverrfaglig mellom ulike helseprofesjoner (lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut) og personer med sosialfaglig og/eller pedagogisk bakgrunn. I et prosjekt med målsetting om å lage en informasjonsvideo for pårørende har vi samarbeidet med personer fra kultursektoren. Vi vil beskrive erfaringer vedrørende kompetanseutvikling og arbeidsform i prosjektet. På bakgrunn av disse erfaringer har vi videreutviklet en teoretisk modell om tverrfaglig samarbeid (2). Målsettingen med...

10.09.2002: For nesten 50 år siden holdt Roald Opsahl et viktig foredrag om «sigarettkreften», og det ble også tatt inn i Tidsskriftet. Han uttalte blant annet «at man avventer resultatet av det kjempeeksperimentet som befolkningen til dels i blind uvitenhet kaster seg ut i med sine sigaretter» (1). Resultatene av dette gigantiske medisinske og sosiale eksperimentet har vi nå fått. Mest dramatisk er det at ca. 8 000 norske kvinner og menn dør hvert år av aktiv og passiv røyking. Hvem har ansvaret for dette? Tre hovedaktører peker seg ut. Tobakksindustrien som produserer, selger og tjener penger på et...

10.09.2002: Diagnostisering av høy risiko for hjerte- og karsykdom blant asymptomatiske personer gjøres i dag vanligvis ved hjelp av blodprøver (lipidnivå, diabetesstatus etc.), fysiologiske målinger og spørreskjemautfylling vedrørende røykevaner og andre risikofaktorer. Ved høy risiko vil man ofte gå videre med hvile- og arbeids-EKG, ekkokardiografi og andre undersøkelser. Et problem med denne fremgangsmåten er at lipidtestene kan være mangelfulle. For eksempel vil «prediabetikere» kunne ha en ganske normal lipidstatus, mens deres reelle situasjon, for eksempel målt ved apolipoproteiner (apoB og apoA-1)...

30.08.2002: Den nevrobiologiske forståelsesmodellen i psykiatri har fått mye oppmerksomhet i lys av store fremskritt i nevrovitenskapene de siste årene. Psykiatri har over lang tid lidd under mangelen på et enhetlig forklaringsparadigme. Vi mener at tiden er inne til å hevde nevrobiologi som grunnlag for alle psykiatriske forståelsesmodeller. Med bevissthet omkring svakhetene med en slik modell, problematiserer vi effektene av varierende modeller og trender. Særskilt tar vi opp betydningen for psykiatriens troverdighet, utdanningen og rekrutteringen av leger samt stillingsstukturen i psykiatri. Vi...

30.08.2002: I løpet av de senere årene har den innflytelsesrike American Psychiatric Association (APA), utarbeidet behandlingsretningslinjer for forskjellige psykiatriske lidelser. Disse har inspirert til utarbeiding av tilsvarende kliniske retningslinjer for utredning og behandling i Norge. Til nå er det viktige psykiatriske symptomlidelser, som for eksempel affektive lidelser, angst- og misbrukslidelser, som har fått slike retningslinjer. Nylig har APA publisert retningslinjer (1) for behandling av en personlighetsforstyrrelse, ”borderline personality disorder” (DSM-IV), på norsk: ustabil...

30.08.2002: Hvert år dør anslagsvis 500 000 mennesker som følge av håndvåpen brukt i ulike sammenhenger, tilsvarende ca. 1 300 dødsfall hver dag. Globalt skades mer enn en million mennesker årlig, mange av dem med livsvarig fysisk eller psykisk handikap som følge. Håndvåpen er et medisinsk anliggende, men det drives lite forskning på området. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte i 1996 at voldsbruk er et globalt samfunnsmedisinsk problem. Vold gir ikke bare fysiske skader, men har også innvirking på psykisk helse, samfunnet og bruk av knappe helseressurser. Globalt rangerer vold og selvmord som...

20.08.2002: ”Den vanskeligste overbevisning å få inn i hodet på en nybegynner er at utdanningen han har tatt fatt på ikke er et høyskolestudium, heller ikke et medisinstudium, men et livsstudium.” ”Det er forbløffende med hvor lite lesing en doktor kan praktisere medisin, men det er ikke forbløffende hvor dårlig han kan utføre den.” Sir William Osler (1849 – 1919) Med flere tusen vitenskapelige tidsskrifter og et enda større antall artikler i sirkulasjon er det en uoverkommelig oppgave å holde tritt med den medisinske litteraturen. Etter hvert som medisinen deles opp i stadig mindre spesialfelter, blir...

20.08.2002: Bearbeidet foredrag ved Nordisk psykoterapisymposium, Oslo, november 2001 Empirisk forskning har vist at kvaliteten på lege-pasient-forholdet har stor betydning for riktig diagnose, valg av behandling, pasientens etterlevelse (compliance) og dermed også for forløpet av mange somatiske og psykiatriske sykdommer (1, 2). Enten legen arbeider innen allmennmedisin, gynekologi, øre-nese-hals-sykdommer, indremedisin, kirurgi eller psykiatri er det derfor viktig å motarbeide faktorer som kan hindre en god terapeutisk allianse (3). Vi liker kanskje å tenke på lege-pasient-forholdet som et rasjonelt...

10.08.2002: I Tidsskriftet nr. 16/02 skrev Else Høibraaten en omfattende og fin oversikt om hormonbehandling i overgangsalder og hjerte- og karsykdom (1). Etter at den oversikten ble trykt, er det i juli måned kommet to viktige rapporter som vil kunne få betydning for vår praksis når det gjelder forskrivning av hormonsubstitusjon (2, 3). Særlig rapporten om hormonsubstitusjon som primærprofylakse (3) har vakt stor oppsikt, med til dels skandalepregede oppslag, blant annet i Dagbladet (4, 5). Det er i denne sammenhengen viktig for legene å få mer kunnskap om hva studiene har vist enn det som dagspressen...

30.06.2002: Kronikken bygger delvis på en undersøkelse publisert i Oil & Gas Journal i 1999 (1) All reiseaktivitet innenlands og utenlands representerer en økt risiko med hensyn til sykelighet og helsepåkjenninger. Helseplager som oppstår når reisen foregår i arbeidssammenheng, kan være yrkesrelaterte, og kommer da inn under lover og regler for yrkessykdom/yrkesskader. Arbeidsgiveren har et ansvar for sine ansatte også når de er ute og reiser, men Arbeidstilsynets regelverk er noe uklart med hensyn til hvordan dette ansvaret skal ivaretas. Regelverket for trygdestønader og stønader fra...

30.06.2002: Basert på innlegg ved avskjedsseminar for Berthold Grünfeld, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 7.12. 2001 Berthold Grünfeld er i slekt med Rudolf Ludwig Karl Virchow, og det skulle bare mangle, for Virchow er sosialmedisinens far (1). Virchow var mikroskopisk cellulærpatolog og makroskopisk samfunnsmedisiner i Bismarcks Preussen. Han var formgiver og trendsetter for det nye fag, sosialmedisinen, som skulle vokse og falle gjennom det 20. århundre. Virchow ble født i 1821 og døde i 1902, påstår noen, men det er feil, for alle...

20.06.2002: ßEnhver institusjon har sin egen kultur. Den er spesielt tydelig og viktig i helsetjenestens institusjoner. Kulturen preger både personalet og pasientene på godt eller vondt. Den preger rutiner, holdninger og vaner. Den preger også arbeidsmiljøet – hvordan personalet møter hverandre, og den preger deres møte med pasienter og pårørende. Den sitter i veggene, henger i luften og viser seg i personalets humør, arbeidsglede og ”spirit”. Den besøkende har ikke vært mange minutter innenfor dørene før hun merker kulturen på utallige små trekk: Er det rent her, blir jeg møtt på en vennlig måte, hvordan...

10.06.2002: I 1894 ble ulykkesforsikringsloven for industriarbeidere vedtatt, en forløper for vårt velferdssystem (1). I 1912, for 90 år siden, kom den første utgaven av Sykeforsikringsbladet ut, forløperen til magasinet Velferd (2). Ordet ”trygd” kommer fra gammelnorsk og betyr avtalt/lovet sikkerhet. Etter hvert ble dette begrepet benyttet, og i lov av 6. juni 1930 ble kretssykekassene omdøpt til trygdekasser. I 1951 ble det etablert en lærestol i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, med professor Axel Strøm som den første innehaver (3), og i 1952 ble Norsk trygdemedisinsk forening startet. Rundt...

30.05.2002: Interesse for alternative kostholdsretninger kan være religiøst eller filosofisk begrunnet, være motivert ut fra dyre-, ressurs- eller miljøvern, eller ha helsemessige motiver. I dag finnes det en liten flora av ulike dietter, som ”Candida-dietten”, ”Dr. Atkins diett”, ”Fit for life” (”Spis deg glad”), ”Sonedietten” og ”Blodtypedietten”. Diettene har ofte utspring i enkeltpersoner med varierende fagbakgrunn, og de oppstår sjelden i samspill med etablerte vitenskapsmiljøer og helsemyndigheter. De siste to årene har boken Blodtypedietten (1) vært populær. Den er oversatt til over 50 språk, er...

20.05.2002: Alle som vil, kan lage mat etter kokebok, men det er stor avstand derfra til å beherske gastronomiens komplekse kunnskap om råvarer, krydder, konservering, kjemi, sansepersepsjon, fordøyelse – kunnskap som dels kan hentes ut av bøker, dels må erfares i naturen, dels må eksperimenteres frem og øves praktisk. I medisinen er metodeforståelse viktig, men gir ikke nødvendigvis svar på spørsmålet om hva slags kunnskap vi snakker om. Hvor slutter metoden og hvor begynner kunnskapen? Dagens medisinstudenter skriver hovedoppgave på basis av intervjuer og miljøobservasjoner like ofte som de legger til...

10.05.2002: Da Stortinget i 1997 besluttet at vi skulle utvikle et tilbud om legemiddelassistert rehabilitering, åpnet det for forskrivning av avhengighetsskapende legemidler til misbrukere på visse premisser. Muligens kunne dette undergrave den tradisjonelle restriktive holdningen vi har utviklet i Norge. I 2000 sendte Helsetilsynet ut to rundskriv (1, 2) som fastslo at leger ikke skal ha anledning til å skrive ut medikamenter til legemiddelassistert rehabilitering med mindre pasienten er inkludert i godkjent senter for denne behandlingsformen. Det ble innført en overgangsperiode for å gi legene...

30.04.2002: Til tross for store fremskritt i behandlingen av mange av våre vanligste lidelser, finnes en stor gruppe pasienter der symptomene forblir uavklarte og der behandlingsresultatene som regel er langt fra tilfredsstillende. Slike pasienter påtreffes innen forskjellige spesialiteter. Uklare smertetilstander, i stor grad utgående fra støtte- og bevegelsesapparatet, har vist sterk økning de siste tiårene, og sees hyppig innen fysikalsk medisin og delvis innen ortopedi og revmatologi. Også for øvrige spesialiteter er uspesifikke og uavklarte tilstander vanlige: nevrologi (f.eks. uspesifikk hodepine...

20.04.2002: Bernard Malamud skrev i 1961 at ”studenterne overvurderede nyttig viden og sammenblandede faglig uddannelse og humanistisk dannelse. Målestokke for teknisk effektivitet anvendte de konsekvent på livets værdier og formål, men det gjorde flere av deres lærere også” (1). Disse ord gjelder også i dag. Vi brukte 14 år ved Universitetet i Tromsø før det i 1994 lyktes oss å innføre undervisning om de etiske aspekter i relasjon til krenkelser av menneskerettigheter ved medisinstudiet (2, 3). I tillegg brukte vi ytterligere nesten ti år på å få det innført også innen andre fagområder (4). Det...

10.04.2002: E.R. var en ung, frisk laboratorietekniker ved astma- og allergisenteret ved Johns Hopkins University. Hun deltok i april 2001 som forsøksperson i et klinisk forsøk, der en lungespesialist ønsket å studere lungens forsvarsmekanismer når den utsettes for irriterende substanser som gir bronkokonstriksjon. I det angjeldende forsøket ble heksametonium inhalert for å provosere reaksjon. Få dager etter inhalasjonen søkte E.R. sykehuset pga. redusert lungefunksjon. Hun ble innlagt i intensivavdelingen, men til tross for intensiv behandling døde hun en måneds tid etter. Hvordan kunne dette hende...

20.03.2002: Med medisinsk institusjon forstås her en institusjon hvor diagnostisering og behandling av sykdom i videste forstand er den primære målsetting. Det innbefatter også langtidsbehandling av kronisk sykdom som ikke kan behandles og tas hånd om på en forsvarlig måte på lavere omsorgsnivå. Somatiske sykehjem er landets største institusjonsvesen og omfattet i 1998 27 045 plasser (1). De vanligste hoveddiagnosene for sykehjemspasienter er aldersdemens (40 – 48 %), hjerneslag (15 – 19 %), kronisk hjertesykdom (5 – 6 %), lårhalsbrudd (3 – 4 %) og slitasjegikt (3 %) (2, 3). Andelen beboere med mental...

20.03.2002: Menneskets arvemasse, genomet, består av ca. tre milliarder nukleotider eller baser, som er byggesteinene i DNA-molekylet. Rekkefølgen av de fire ulike basene i DNA-tråden inneholder den genetiske informasjonen. For gjennomsnittlig hver 300. base finnes det genetisk variasjon. Det vil si at på bestemte steder i genomet kan man hos en person finne én bestemt av de fire basene, mens det hos en annen på samme sted er en annen av de fire basene. Slik genetisk variasjon kalles polymorfisme. Hvis en polymorfisme er direkte knyttet til utvikling av genetisk sykdom, kalles det gjerne for mutasjon. Det...

20.03.2002: Bidrag til Filosofisk poliklinikks essaykonkurranse for medisinstudenter 2001 The student often resembles the poet – he is born, not made. William Osler, 1892 (1) I videste forstand er målet med medisinerutdanningen å skaffe seg best mulig forståelse av det menneskelige – somatisk, psykisk og sosialt (2). I modningsprosessen som student er det mange faktorer som i varierende grad påvirker utviklingen hos den enkelte (fig 1) gjennom studiets faser (tab 1). Ferdigheter varierer etter evner, personlighet og trening. Noen ferdigheter, som praktiske prosedyrer eller teoretisk kunnskap, er lettere å...

10.03.2002: Ryggsykdommer er en av de største sykdomsgruppene i Norge, både når det gjelder antall pasienter, sykmelding og uføretrygd. Ca. 8 % av den voksne befolkningen angir å ha ryggplager daglig, og 60 – 80 % har en eller annen gang i livet ryggplager. Ryggsykdommene er årsak til 16 % av alle sykmeldinger og 13 % av alle innvilgede søknader om uføretrygd. Nerverotsaffeksjon øker ryggsykdommens alvorlighetsgrad til det to- til tredobbelte, vurdert ut fra korttids- og langtidssykmelding (1). Nerverotsaffeksjon (radikulopati) kan omfatte: – Smerte lokalisert til nerverotsdermatom (nerverotssmerte...

10.03.2002: Moderne medisin oppfattes gjerne som en kombinasjon av vitenskap og ”kunst”. Allmennpraktikeren, for eksempel, gjør bruk av relevant vitenskapelig kunnskap, slik som funn fra randomiserte kontrollerte studier. Men for å være en god praktiker må hun også kunne fortolke situasjonen sett fra pasientens perspektiv. Hva er pasienten opptatt av? Hva ønsker han? Hva er han bekymret for? En slik både-og-modell er ukontroversiell. Artikler om forholdet mellom ”science” og ”art” i medisinen er legio. Ved å feste blikket på denne distinksjonen er det imidlertid lett å overse at moderne medisin i høy grad...

28.02.2002: Rapporten om barns helse og levevilkår fra UNICEF i 2001 er interessant også for et medisinsk publikum. Med støtte i medisinsk og annen helsefaglig forskning viser rapporten betydningen av helse i barndommen for helse i voksen alder. Barns vekst og utvikling får også oppmerksomhet fordi det er bestemmende for helsestatus i voksen alder, og fordi dette får stor betydning for hvor aktive barn rent nasjonaløkonomisk kan bli i fremtiden. Barnehelse får med andre ord betydning langt utover sykelighet og dødelighet i selve barnealderen. ßUNICEFs rapport om barns helse og levevilkår (1) tar...