Genvariasjon både disponerer og beskytter mot sykdom
Det aller meste av den genetiske informasjonen vi vil få tilgang til, hvis vi hadde kjennskap til hele vårt private genom, vil være informasjon om genetiske polymorfismer som i bare liten grad kan forutsi om vi vil få den eller den sykdom. Ved mange av de store folkesykdommene, slik som diabetes, leddgikt osv., er det flere gener som sammen disponerer for sykommen (polygen arv). Dessuten kan det være store individuelle forskjeller i geners penetrans, det vil si i hvilken grad gener som disponerer for sykdom faktisk gir opphav til sykdom. Det er trolig en uheldig kombinasjon av isolert sett normale, hyppig forekommende genvarianter som disponerer for sykdom under gitte miljøbetingelser.
Det vil også være en rekke motsigelser i den genetiske informasjonen vi vil få tilgang til. Samme genetiske profil vil med all sannsynlighet både beskytte mot utvikling av en sykdom og disponere for en annen under ulike miljøbetingelser. Det vil sannsynligvis være vanskelig eller umulig å vekte de ulike typene informasjon mot hverandre for å beregne en generell livstidsrisiko for utvikling av sykdom.
For å gi noen velkjente eksempler fra vår egen hverdag: Hudfarge er genetisk bestemt, og skyldes polymorfisme i en eller noen få gener som kontrollerer melaninmengde i hudcellene våre. Soleksponering av huden er viktig for å lage vitamin D, som beskytter mot rakitt eller engelsk syke (8). Jenter som får rakitt, kan få store problemer med å føde barn, fordi bekkenet kan bli misdannet i oppveksten. Gitt samme grad av soleksponering, produserer personer med mørk hud mindre vitamin D i huden enn personer med lys hud. I førhistorisk tid har trolig lys hudfarge gitt et så stort forplantningsmessig fortrinn at det kan forklare at jo lenger nord i Europa man kommer, jo mindre sollys man blir eksponert for, jo lysere hud har befolkningen. Men mens lys hud beskytter mot rakitt i nord, disponerer lys hud for hudkreft i sør. For eksempel er det vist at risikoen for plateepitelkarsinom er høyest blant australske innbyggere av nordeuropeisk herkomst, det vil si folk med særlig lysfølsom hud (9). Samme genetiske variasjon disponerer således for sykdom under visse miljøbetingelser, men beskytter under andre miljøbetingelser.
Sigdcelleanemi er en blodsykdom som er svært utbredt blant afrikanere. Sykdommen skyldes homozygoti for en hemoglobinvariant som fører til at de røde blodcellene blir stive og får tendens til å klumpe seg sammen. Pasientene har anemi og risikerer å få infarkter i ulike organer. Grunnen til at den genetiske varianten er så utbredt i Afrika, er sannsynligvis at personer som er heterozygote for sigdcellegenvarianten er beskyttet mot alvorlig malaria (10). At heterozygote har en miljøbestemt genetisk fordel brukes ofte som forklaring på hvorfor en tilsynelatende sykdomsfremkallende genvariant er relativt hyppig i en befolkning.
Et av de mest polymorfe genområdene vi kjenner, HLA-genkomplekset, har vært studert i over 40 år nå. Gener i dette genkomplekset disponerer for en rekke sykdommer, hovedsakelig autoimmune, og det har vært gjennomført et meget stort antall undersøkelser av sammenhengen mellom sykdomsutvikling og bestemte HLA-gener (11). På tross av denne forskningsinnsatsen verden over gjenstår det en rekke uavklarte spørsmål knyttet til hvordan disse genene disponerer for sykdom. En av lærdommene man så langt kan trekke fra disse studiene, er at HLA-genene som disponerer for sykdom ikke er tilstrekkelige for å utvikle autoimmune sykdommer, og stort sett heller ikke nødvendige for å utvikle disse sykdommene. For eksempel finnes HLA-DR2,DQ6, som disponerer for multippel sklerose, hos 60 % av pasientene og 30 % av friske blodgivere (12). En annen lærdom man kan trekke, er at samme genvariant kan disponere for én sykdom, men beskytte mot utvikling av en annen. Eksempelvis vil HLA-DR2,DQ6 som disponerer for multippel sklerose, samtidig beskytte mot utvikling av diabetes (13).
Listen over slike eksempler som vi har nevnt over, der bestemte genvarianter i noen sammenhenger beskytter mot sykdom, i andre sammenhenger disponerer, vil bli lang når forskerne har fått kartlagt sammenhengen mellom genetisk variasjon, miljøpåvirkninger og sykdomsutvikling.