Innhold i undervisningen
I de medisinsk-historiske forelesninger belyses de siste 3000 års historie med hovedvekt på mishandling, herunder ”psykiatriens historie”, tortur og dødsstraff, samt de medisinske eksperimenter foretatt på fanger i fengsler og konsentrasjonsleirer (7).
De nåtidige forhold omfatter fengselsforhold og tortur, nylig beskrevet i Tidsskriftet (8). Den medisinske undersøkelse av torturofre krever omfattende viten om torturmetodene som anvendes for også å kunne forstå alle skadene som tortur gir – fysiske, seksuelle, sosiale og psykiske.
Diagnostiseringen er utfordrende. Torturofre har ikke lett for å fortelle om alt – man må stille spørsmålene presist for å vinne deres tillit. Illustrasjoner av de ulike former for opphenging, for eksempel, kan hjelpe torturofre til å få vist nøyaktig hvilken type tortur de har vært utsatt for. Arr kan sees, andre skader kan bare avdekkes gjennom grundigere undersøkelser. F.eks. kan følgene av ”telefono” (slag mot ørene), som tinnitus, bare fastslås gjennom en øre-nese-hals-undersøkelse, mens følgene av falanga (slag under fotsålene) dokumenteres ved MR-skanning av fascia plantaris (9).
Det fremheves også at forholdene i de fleste av verdens fengsler er så elendige at fanger dør av sult og infeksjonssykdommer som tuberkulose, malaria eller tyfus, eller bent frem blir torturert i hjel.
I de fleste fengsler får fangene ingen legehjelp. I 60 % av torturtilfellene er det derimot torturistene som får bistand av lege. Å komme i arrest og fengsel er for en del fanger i en del land nesten ensbetydende med å skulle utsettes for mishandling og tortur og kanskje dødsstraff. Særlig i land hvor man offisielt avskaffer dødsstraffen for å oppnå internasjonal aksept, kvitter man seg med uønskede individer gjennom den fryktelige behandling de kan utsettes for – og blir utsatt for – i fengslene isteden. Tyrkia er et eksempel på land hvor dette skjer, men det foregår flere steder.
Offentlig pisking og amputasjoner samt de forskjellige former for dødsstraff gjennomgås, især ”dødssprøyten” (10). Vi redegjør i denne sammenhengen for den kommersielle interesse knyttet til salg av organer fra dødsdømte – med formål transplantasjon.
Ved omtalen av de forskjellige former for amputasjon (hender, føtter, nese, ører, tunge, bryster, penis og testikler samt den kvinnelige kjønnslemlestelse) omtales også øye-for-øye-metoden, slik denne enkelte steder nylig fortsatt er blitt utført i bokstavelig forstand (11).
I pediatriundervisningen legges det vekt på tvungen abort og drap av nyfødte barn, spesielt av piker, samt tvungen sterilisering av både kvinner og menn – og den omfattende utøvelse av prenatal kjønnsbestemmelse med henblikk på eliminering av de kvinnelige fostre omtales også.
Etter denne medisinsk-faglige gjennomgang håper vi studentene skal ha lært både hva krenkelsene går ut på, hva de kan medføre av helseskader og hvordan disse skadene kan rehabiliteres.
For ytterligere å belyse emnet etisk, samfunnsmessig og humanistisk anbefaler vi studentene særlig å lese bøker som den kinesiske sykepleieren Chi Ans bok Bare en datter (12). Chi An og hennes mann var det første ektepar som fikk politisk asyl i USA fordi de ellers ville ha blitt utsatt for en tvangsabort av sitt annet barn som følge av Kinas ettbarnspolitikk. Chi An hadde som sykepleier deltatt i utføringen av ettbarnsprogrammet og hadde allerede gjennomgått én tvangsabort selv, med fare for sitt eget liv.
Steriliseringsprogrammet i India omtaler Salman Rushdie i novellen ”Gratis radio” i boken Øst, vest (13) og i romanen Midnattsbarn (14). Indiske menneskerettsbrudd er også omtalt i reiseskildringen India – stevnemøte med skjebnen (15) av NRKs tidligere korrespondent og verdensreporter Torbjørn Færøvik – boken han fikk Brageprisen for i 1999. Her kan vi lese om drap av jentebarn grunnet tradisjonen med en medgift de fattige ikke har råd til.
Det at sønner foretrekkes, er i ferd med å skape en sterkt mannlig kjønnsovervekt i India og Kina, en betenkelig utvikling.
Omskjæring av kvinner og jenter, menn og gutter gjennomgås utførlig, med vekt på de ulike benyttede metoder og deres umiddelbare og senere komplikasjoner. Litterære verker som Gledens hemmelighet av Alice Walker fra USA (16) og Ørkenblomsten av Waris Dirie fra Somalia (17) benyttes i undervisningen.
Enda en viktig bok er nylig blitt skrevet av en kvinnelig flyktning fra Togo i Afrika, Fauziya Kassindja, sammen med den amerikanske jusstudenten Layli Miller Bashir (18). Den beskriver hvordan en ung kvinne på flukt fra å måtte inngå tvangsekteskap opplever å bli kastet i lenker som en storforbryter og satt i fengsel i 16 måneder som det første som skjer når hun ankommer USA og der søker om politisk asyl. Noe å tenke på – i fjor lanserte det norske Utlendingsdirektoratet sitt forslag om også her i landet å fengsle de nyankomne flyktninger – som det første man gjør med dem . . .