20.04.2000: En rettelse Vår artikkel i Tidsskriftet nr. 25/1998 omhandlet alle tilfeller av venøs tromboembolisme behandlet ved Aker sykehus i perioden 1993 – 95 (1). På grunnlag av diagnoseregistre fant vi 378 tilfeller, derav to pasienter som døde av lungeemboli mens de var under akutt behandling, samt ett tilfelle der pasienten døde av behandlingsrelatert blødning. På denne bakgrunn oppgav vi en letalitet relatert til behandlet venøs tromboembolisme på 0,8 %. Vi har nå gått i gjennom alle obduksjoner fra samme tidsrom (1 256 obduksjoner, obduksjonsfrekvens 56 %). Det kom frem at ytterligere sju...

20.04.2000: Metoder for tidlig å fange opp barn med utviklingsforstyrrelser har etter noen tiår med optimisme ikke vist seg å holde som screeninginstrumenter (1 – 4). Dessuten har gevinsten ved å sette inn tiltak noen måneder før, utover generell tilrettelegging for god utvikling, vært betvilt (4). Dagens praksis ved helsestasjonene er lite enhetlig, og er ikke evaluert. Derfor er det ekstra positivt at noen gjennomfører vitenskapelige forskningsopplegg på dette området. De tall Rostad og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 3/2000 (5) oppgir for sensitivitet, spesifisitet og prediktiv verdi, er gode i forhold...

20.04.2000: Vi er glad for at arbeidet vårt har skapt interesse. Begge innsendere tar opp viktige forhold. Mange av spørsmålene er diskutert både i metodeboken og i to rapporter (1, 2). Å sette søkelyset på barn som er i risiko for å komme i utviklingsmessig utakt med sine omgivelser, følge utviklingen og sikre at nødvendige tiltak og tilrettelegging skjer, er en form for helsemessig overvåking som er anbefalt. Dette er TI-metodens intensjon. Undersøkelsen er basert på opplysninger fra hjelpeapparatet. Andre undersøkelser av barn viser at forekomsten av utviklingsvansker øker med alderen. Vi har benyttet...

10.04.2000: Abortspørsmålet har nylig vært debattert i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Leger har forskjellig syn i denne saken. Noen mener at abort er en menneskerett, andre at det aborterte fosteret er blitt frarøvet sitt menneskeverd. Selv om det er delte meninger om hva en provosert abort er, er legen uansett pålagt å bidra til at inngrepet kommer i stand. Dagens lovgivning gir ingen reservasjonsrett mot å henvise kvinner til svangerskapsavbrudd, noe man som lege blir gjort oppmerksom på blant annet gjennom informasjonsmateriell fra Legeforeningen/Helsetilsynet. Enkelte leger har reservert seg...

10.04.2000: I Norge er det et rekordhøyt forbruk av kodeinholdige preparater. Muligens lever mange med en forestilling om at kodein er et «svakt analgetikum» med liten tilvenningsfare. Der er nå god dokumentasjon for at kodein egentlig er prodrug for morfin, og at analgetisk og annen virkning utelukkende er effekt av morfin. Kodeinholdige preparater med kort virketid blir i stor utstrekning brukt til pasienter med langvarige smerteproblemer. Dette fører til hyppige smertegjennombrudd, risiko for toleranseutvikling og avhengighet. I min praksis har et par av de verste abstinensproblemene oppstått hos...

10.04.2000: I Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 5/2000 efterfrågas läkares syn på hur sjukfrånvaron i Norge ska minskas (1). Åtgärder för minskad sjukfrånvaro är sannerligen ett vällovligt initiativ, som rymmer många aspekter. Som svensk i Norge slår det mig att en aspekt framför alla andra riskerar att glömmas bort i debatten, nämligen införande av självrisk/karensdagar i sjukförsäkringen. Jag minns den tid i Sverige då det var «egenmelding» med lön från första dag. Det var otvetydigt så att grupper av befolkningen betraktade dessa dagar som extra feriedagar som skulle tas ut förr eller senare...

10.04.2000: I Tidsskriftet nr. 29/1999 har Torvid Kiserud & Svein Rasmussen (1) en interessant gjennomgang av problemene ved terminbestemmelse ved hjelp av ultralyd. Som pediater har jeg beholdt en betydelig skepsis til obstetrikernes nesten ukritiske bruk av ultralyd til terminbestemmelse (2), også der kvinnens biologiske termin etter Naegeles regel er sikker. Fordi ultralydmetoden forutsetter en biologisk umulighet, nemlig at alle fostre på et gitt tidspunkt i svangerskapet (18 uker) er like store, vil den ene halvparten av fostrene få sin tilværelse i mors liv regnskapsmessig forlenget og den andre...

10.04.2000: Bratlid peker på et utvetydig sunt prinsipp: Å ha en kritisk holdning til nye metoder og resultater som vi ønsker å anvende i helsetilbudet til befolkningen. Vi er også enig med ham i at de metoder vi har innført, bør kvalitetssikres. Vår artikkel viser hvor nødvendig det er. Med slik skepsis i ryggen vil vi likevel hevde at fastsettelse av fødselsterminen ved hjelp av ultralyd er en bedre metode enn Naegeles regel er, selv med en sikker regelmessig siste menstruasjon. Som Bratlid anfører vil ultralydmetoden neglisjere den biologiske variasjonen som finnes i 18. svangerskapsuke (1). Likevel...

30.03.2000: Den stikkende lukten av ozon slår mot oss på noen operasjonsstuer når vi begynner dagen, luftes etter hvert ut på de fleste stuer, men henger plagsomt igjen enkelte steder til arbeidsslutt. Den ubehagelige lukten meldte seg først etter at det var montert anlegg for desinfeksjon med ultrafiolett stråling. Det er kjent også fra andre sammenhenger at utlrafiolett stråling gir problemer med ozon (f.eks. sveising, kopimaskiner). De skadelige virkningene av ozon har vært omtalt i Tidsskriftet (1). Den yrkeshygieniske grenseverdien er satt så lavt at den kan overskrides i naturen under ugunstige...

30.03.2000: Vi er klar over at ozon kan være et problem ved bruk av UV-C til desinfeksjonsformål og er enig med forfatteren i at dette burde vært nevnt i artikkelen. Dette problemet kan imidlertid med dagens teknologi unngås. I dag fremstilles UV-C-kilder både i ozonfrie og ozonproduserende typer. De ozonfrie kildene er omgitt av et glass som stanser de korteste UV-C-bølgelengdene som er ansvarlig for danningen av ozonet. Det er disse UV-C-kildene som må anvendes i rom hvor man ikke ønsker ozon.

30.03.2000: Atle Roness skriver i en redaksjonell artikkel i Tidsskriftet nr. 5/2000 om søvnvansker (1). Han anfører til slutt at bedre enn en resept ville det være om legen gav noe av seg selv til pasienten, nemlig sin interesse og sin tid og at den beste hjelp i «mange» slike situasjoner «ofte» ikke er et medikament, men en lege som er i stand til å være et medmenneske. Det fremgår ikke hvorvidt det er gjort undersøkelser av denne metode, eventuelt om det er foretatt randomisering eller gjort bruk av kontrollgruppe eller oppfølgingsstudier. Men uansett er det ikke av veien at legen overfor enhver...

30.03.2000: Det var spennende å lese Reidar Pedersen & Bjørn Hofmanns artikkel om dette emnet i Tidsskriftet nr. 4/2000 (1). Ikke minst var den elegante påvisningen av at alternativmedisinske metoder som ikke har noen påvisbar effekt, ikke er et alternativ, sett fra medisinsk synsvinkel. Det er imidlertid et par av forfatternes konklusjoner som det kan være av verdi å kommentere. Forfatterne viser til litteraturen som skiller mellom objektiv påvisbar sykdom og subjektiv opplevelse av å være syk. Dette skillet har tradisjonelt vært brukt i polemikk med helseaktører som hevder at bare objektiv påvisbar...

30.03.2000: Vi skriver år 2000 og undrer oss over at en del lungeleger fortsatt foretrekker å nedtone betydningen av røyking (aktiv som passiv) som hovedårsak til kronisk obstruktiv lungesykdom og som viktigste årsak til de mange sykehusinnleggelser hos denne pasientgruppen. Etter en glimrende redaksjonell artikkel av Ernst Omenaas i Tidsskriftet nr. 5/2000, hvor han korrekt påpeker at røykeavvenning er det viktigste tiltaket (1), kommer en lang artikkel av Carl G. Schaanning (2) om nytten av rehabiliteringskurs for denne store pasientgruppen. Han presterer å skrive: «Man vet ikke hvilke komponenter i...

30.03.2000: Jeg takker Carl Ditlef Jacobsen for hans kommentar til min artikkel om evaluering av rehabiliteringskurs for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Under kurset ble det i legens undervisning i sykdomslære meget sterkt lagt vekt på skadevirkningene av røyking og på betydningen av røykestopp for å bedre tilstanden og forsinke sykdommens videre utvikling. Røykeavvenningskurs ble sterkt anbefalt og et oppslag om sykehusets tilbud om gratis røykeavvenningskurs var oppslått i undervisningsrommet. Av praktiske og kapasitetsmessige grunner valgte vi ikke å inkludere et røykeavvenningskurs i...

30.03.2000: Som kjent innebærer de nye retningslinjene for Utdanningsfond III at tilskuddet til spesialistkandidater er blitt skåret ned og at all støtte til etterutdanning for ferdige sykehusspesialister er falt bort. Derimot kan kolleger utenfor sykehus fortsatt få tilskudd fra fond II etter de samme regler som tidligere. Uansett hva den historiske bakgrunn for Legeforeningens tre utdanningsfond måtte være, har dagens nyordning naturlig nok skapt både frustrasjon og forbitrelse blant sykehuslegene. Ikke minst må dette sees på bakgrunn av den store innsats denne medlemsgruppen i alle år har gjort for å...

30.03.2000: Legeforeningen er sterkt bekymret over at økonomien i utdanningsfondene, og spesielt i Utdanningsfond III, er blitt svekket. For å sikre finansieringen av helt sentrale og prioriterte deler av legers videre- og etterutdanning har Legeforeningen de siste årene måttet gjennomføre flere tiltak for å begrense uttakene fra fondene og for å forbedre inntektssiden. Utdanningsfond I har på grunn av dette som mål å komme i balanse i 2002. Dette krever foreløpig nedskjæringer som ikke bare rammer sykehusleger, men også leger i primærhelsetjenesten. For Utdanningsfond II og III, ble det satt i verk...

20.03.2000: I Tidsskriftet nr. 1/2000 kommenterer kollegene Lode i Ålesund forsidebildet i nr. 28/1999 (1). Min første reaksjon på deres kommentar var denne: «Oi, oi, oi! Det var da voldsomt!» Og ennå har jeg ikke kunnet avgjøre om jeg skal le eller strigråte. Men som den dannede og hensynsfulle kollega jeg er, skal jeg i alle fall avholde meg fra fristelsen til å henfalle til ironiske bemerkninger. Man lever tross alt i et fritt land og her skal være rom for ulike – ja svært ulike – meninger og ønsker. Her sørpå – når vi ikke vet hva vi skal si – sier vi: «Dem om det.» Jeg håper inderlig ikke at...

20.03.2000: Utdanningsfondenes dårlige økonomi har vært mye omtalt i Tidsskriftet den siste tiden. Det som imidlertid ikke har fremkommet, er at det er Legeforeningen sentralt, ikke staten, som har fordelt det totale tilskuddet på de forskjellige fondene. Det er følgelig Legeforeningen som er ansvarlig for den skjevfordeling av midlene som har ført til at en allmennpraktiker fortsatt hvert år kan søke om støtte til deltakelse ved et uendelig antall kurs, f.eks. i Hongkong, samtidig som støtten til etterutdanning for overleger ved offentlige sykehus har falt helt bort. Man blir derfor nødt til å spørre seg...

20.03.2000: Utdanningsfondenes problem er ikke skjevfordeling, men for lite tilførsel av friske penger i forhold til et stadig økende uttak fra medlemmene. Dette har gitt størst utslag for Utdanningsfond III, først og fremst fordi antall sykehusleger har eksplodert. Det ville være som å «pisse i buksa» om Utdanningsfond II også skulle trekkes med i dragsuget. Kjell U. Sandvigs beskrivelse av allmennpraktikeres uttak fra fondene gir ikke et korrekt bilde av den faktiske situasjon, og virker neppe samlende for foreningen. Sentralstyret har en strategi for å styrke fond III. Situasjonen slik den er nå...

10.03.2000: I Tidsskriftet nr. 3/2000 hadde Jan-Erik Berdal & Nils Smith-Erichsen en artikkel om fulminant influensapneumoni (1). Differensialdiagnostisk diskuterer de muligheten for sjokklungeutvikling, men avviser dette raskt med den begrunnelse at de svære infiltratene kom så hurtig. Jeg mener at begge de omtalte kasuistikker meget godt kan representere «sjokklunge» eller akutt lungesviktsyndrom hos voksne – og mener at forfatterne burde ha diskutert denne mulighet nærmere. Det typiske bildet ved akutt lungesviktsyndrom er utvikling av uttalte fortetninger med ødem, konsolidering og luftbronkogrammer i...

10.03.2000: I vår artikkel i Tidsskriftet (1) har det dessverre sneket seg inn et par feil og uklarheter som Stein Opjordsmoen ganske riktig påpeker i sitt korrespondanseinnlegg i Tidsskriftet nr. 4/2000 (2). I setningen «Ved 85 av de 93 innleggelsene konfererte mottakende lege med sin bakvakt» har det falt ut noen ord, det skulle stå «ved 85 av de 93 innleggelsene ble det registrert om mottakende lege konfererte med sin bakvakt». Tabell 2 var uklar og inneholdt feil. Den skal være slik: Tabell Tabell 2 Andelen av innleggelsene fra Psykiatrisk vakttjeneste i Oslo der vakt-havende lege ved akuttpsykiatrisk...

10.03.2000: Oslo kommune har etablert Vern for eldre-tilbud som dekker alle bydelene i Oslo. Tre Vern for eldre-kontorer er etablert i bydelene Lambertseter, Grorud og Uranienborg-Majorstuen. Hvert kontor har tre konsulenter og en fagkoordinator som er ansvarlig for kontorenes virksomhet. I teamet inngår: sosionomer, sykepleiere, vernepleier – med forskjellig spesialkompetanse og bred erfaring. Målsettingen er å: – Forebygge overgrep mot eldre i deres hjem – Forebygge overgrep mot eldre i institusjon – Bidra med informasjon, kunnskap og kompetanse til alle instanser som kommer i kontakt med eldre og deres...

10.03.2000: Gry Hay og medarbeidere har i et innlegg i Tidsskriftet nr. 2/2000 (1) gått kraftig ut mot vår artikkel i Tidsskriftet om rakitt blant barn i Norge (2). Vi skrev at rakitt på grunn av vitamin D-mangel er et helseproblem blant norske barn og kan gi alvorlig sykdom. De siste to årene har vi registrert 39 behandlede pasienter med ernæringsbetinget rakitt ved Barnesenteret, Ullevål sykehus. Forfatterne mener dette bare er et problem for en etnisk minoritetsgruppe i Norge. Det hevdes at EUs direktiv om tilsetting av vitamin D i spedbarnsgrøt, som ville være et viktig bidrag for å bekjempe rakitt i...

10.03.2000: En rekke argumenter taler mot implementering av EUs barnematdirektiv. Direktivet gir barnematprodusenter adgang til å tilsette næringsstoffer innen vide grenser og åpner for produkter tilsatt næringsstoffer for barn opptil tre år, stikk i strid med norske tradisjoner og anbefalinger. Det er store ulikheter i spedbarnsernæring og behov for tilsetning av næringsstoffer til barnemat mellom ulike land. Næringsinnholdet i barnemat bør derfor reguleres av nasjonale helsemyndigheter, ikke av internasjonal industri som vil ha fordel av et marked med ensartede produkter. Ved ernæringsmessig behov i...

10.03.2000: En rundspørring blant helsekostbutikker viste at de hyppigst anbefalte produkter for senkning av kolesterolnivå var lecitin, mini-cholest, cardioreuma og marine omega-3-fettsyrer. For de to første produktene fantes det ikke dokumentasjon på Medline, og produsentene ble anmodet om å sende dokumentasjon. Denne bestod for hvert produkts vedkommende av en enkelt studie uten kontrollgruppe og uten kontroll for kost. Cardioreuma er basert på ayurveda – indisk tradisjonell medisin. Det består av guggul (resin fra planten Commiphora guggul), hvitløk, Emblica officinalis, Terminalia belerica...

28.02.2000: Jeg vil rope et varsku når Legeforeningen uttaler at det er særlig viktig å ha rettsvern for psykiatriske pasienter, barn og umyndige ved at det er forbeholdt autorisert helsepersonell å behandle disse (1). I denne sammenheng vil jeg minne om at det bare er Sverige som har en så restriktiv lovgivning at det ikke er tillatt å behandle barn og gravide. Dessuten kan jeg opplyse om at det i en rapport fra European Council for Classical Homeopathy (den europeiske organisasjonen som også omfatter homøopater uten legeutdanning) om den juridiske situasjonen i europeiske land vil komme klarere frem at...

28.02.2000: I Tidsskriftet nr. 2/2000 argumenterer T. Markestad for tilbakeholdenhet i diagnostikk og behandling av gastroøsofageal refluks hos barn (1). Ledeartikkelen fortjener enkelte kommentarer. Gulping i spedbarnsperioden er et fysiologisk fenomen (2). Ved to måneders alder gulper halvparten av barna to ganger eller mer per dag, mens dette forekommer hos bare 1 % av barna ved ett års alder (3). Det er vanskelig å være uenig med Markestad når han ikke vil fylle ventelistene med spedbarn som gulper og som ellers er friske. Dette har heller aldri vært vår holdning, enn si praksis. Vi har heller ikke...

28.02.2000: Jeg takker for kommentarene til min leder. Jeg er enig i at 24-timers pH-måling bør være tilgjengelig ved norske barneavdelinger, og at enkelte grupper barn er spesielt utsatt for alvorlig refluks. Slike grupper har jeg presisert i min leder (1), og de er utførlig beskrevet i de to arbeidene (2, 3). Jeg vil imidlertid fastholde at begge arbeidene er uklare når det gjelder å avgrense indikasjonsstillinger for vanlige refluksproblemer. Ved en så vanlig tilstand og med så mangeartede symptomer i tidlig barnealder er det viktig å ta standpunkt ikke bare til symptomer som bør utredes, men også til...

28.02.2000: Holdbarheten på prøver til bestemmelse av TT har vi tidligere omtalt i Tidsskriftet (1). Vi fant da at TT-verdiene varierte med analysetidspunkt etter prøvetaking. Innføringen av INR og overgang til nye analysereagenser aktualiserte problemstillingen, og vi gjennomførte derfor en ny holdbarhetsundersøkelse. Veneblod fra 37 pasienter som fikk peroral antikoagulasjonsbehandling med warfarin ble tappet i Vacutainer-rør. Prøvene ble analysert i plasma på STA Compact med SPA-reagens fra Stago. Instrumentet var kalibrert med kalibratorer fra Equalis. Analyseringen ble utført hver time fra 0,5 time...

28.02.2000: I Tidsskriftet nr. 2/2000 spør M. Conradi om forskning bør erstatte deler av hovedutdanningen i anestesiologi (1). Bakgrunnen er det skarpe ordskiftet som fant sted på høstmøtet i Norsk anestesiologisk forening vedrørende foreslåtte endringer i utdanningsreglene. Landsstyret i Legeforeningen har vedtatt at medisinsk forskningsarbeid skal kunne gi inntil ett års uttelling i spesialistutdanningen. Landsstyret har ikke vedtatt at forskning skal bli en obligatorisk del av spesialistutdanningen, kun at det skal gi en større uttelling for den som velger å forske. I dag inngår års tjeneste ved...