15.05.2008: Akutt myelogen leukemi er den hyppigste formen for akutt leukemi hos voksne, med en årlig insidens på ca. 3 av 100 000 (1). Diagnosen blir vanligvis stilt på grunn av symptomer på beinmargssvikt, det vil si anemi, infeksjoner og blødninger (2). Ubehandlet fører sykdommen til døden i løpet av få måneder, men det er mulig å slå den tilbake med intensiv kjemoterapi (3). I regenerasjonsfasen etter aplasi forårsaket av intensiv kjemoterapi vil normale hematopoetiske stamceller i mange tilfeller formere seg raskere enn leukemiceller og på den måten rekolonisere beinmargen. Man snakker da om at det...

15.05.2008: Årlig innlegges 600 pasienter for brannskade ved norske sykehus (1). Behandling og oppfølging av pasienter med store brannskader er medisinsk krevende. Det er kostbart, og kostnadene omfatter både akutt behandling, opptrening og rehabilitering. Noen får også varig medisinsk uførhet. En rekke pasienter vil senere ha behov for ett eller flere rekonstruktive inngrep. Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus åpnet i september 1984 og har landsfunksjon for avansert brannskadebehandling. Avdelingen mottar pasienter fra hele landet med større brannskader, brannskader med spesiell...

15.05.2008: Akutt myokarditt er en betennelse i hjertets muskelvev, som oftest forårsaket av infeksjon. Utbredelsen kan variere fra fokal til generalisert med affeksjon av hele myokard i fulminante tilfeller (fig 1). Den kliniske presentasjonen er variabel og reflekterer til en stor grad omfanget av myokardial affeksjon. Akutt myokarditt har ofte et subklinisk og selvbegrensende forløp, men kan også debutere med hjertesvikt, dilatert kardiomyopati, livstruende arytmier eller plutselig død (1) –  (3). Den reelle insidensen av myokarditt er ukjent, ettersom diagnosen er vanskelig å stille og fordi det...

01.05.2008: I Norge inneholder det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet for barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) indikatorer for epikrisetid, ventetid, individuell plan og andel diagnostisk vurdert (1). Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at brukernes vurderinger av barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) skal inngå i kvalitetsindikatorsystemet fra 2007. Som grunnlag for disse indikatorene gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) i 2006 en nasjonal undersøkelse blant foresatte om deres erfaringer med poliklinikkene i barne- og ungdomspsykiatrien. I mange internasjonale...

01.05.2008: Kollegiale nettverk for etterutdanning og fagutvikling i allmennpraksis har fått økende oppmerksomhet (1). Slike læringsnettverk (communities of practice) består av yrkesutøvere som kan være geografisk atskilt, men som har samme arbeidsoppgaver. Læringen er basert på deling av tidligere erfaringer og ny kunnskap og skjer gjennom mer eller mindre formelle møter (2). Uformelle læringsnettverk kan styrkes gjennom tilrettelegging for mer effektive læringsprosesser (3). Strukturering av nettverk blir stadig mer vanlig i kunnskapsbedrifter, særlig i forbindelse med innføring av ny teknologi...

01.05.2008: I 1724 beskrev den nederlandske legen Hermann von Boerhaave spontan emetisk oesophagusperforasjon med dødelig utfall hos storadmiral baron de Wassenaer (1). I 1946 var det en 47-årig kvinne med emetisk oesophagusperforasjon som overlevde etter kirurgisk lukking og drenasje (2). Ved perforasjon av oesophagus er iatrogen årsak vanligst (61 % av tilfellene), men tilstanden oppstår også spontant (15 %), den kan være forårsaket av fremmedlegeme (12 %), traume (9 %), tumor (1 %) eller ha andre årsaker (2 %) (3). Tidlig diagnose og rask behandling (4) kan gi mindre sykelighet og dødelighet, som...

17.04.2008: Hvert år meldes mer enn 2 000 nye tilfeller av lungekreft i Norge til Kreftregisteret, i 2006 hele 2 322 (1). Nesten alle pasienter som er helbredet for lungekreft er operert, og prognosen er best for dem som opereres i tidlig sykdomsstadium. I et nylig publisert populasjonsbasert materiale fra Kreftregisteret (3 211 pasienter) var total femårsoverlevelse for opererte 46% (2). Tilsvarende tall for ikke-opererte er ca. 3%. I 2002 redegjorde vi i Tidsskriftet for en serie pasienter meldt til Kreftregisteret med lokalisert lungekreft uten lymfeknutespredning – med andre ord en teknisk operabel...

17.04.2008: Giftinformasjonen mottar årlig ca. 40 000 henvendelser (1). Rundt 12 000 av disse gjelder akutte eksponeringer for kjemikalier og kjemiske produkter. Henvendelsesstatistikken gir et godt bilde av mønsteret når det gjelder eksponeringer på kjemikalieområdet, selv om det ikke tas kontakt ved alle hendelser. I mange tilfeller kommer henvendelsen umiddelbart etter eksponeringen og før det eventuelt er utviklet symptomer og kliniske tegn på forgiftning. Giftinformasjonen gjør da en vurdering av risikoen ved den aktuelle eksponeringen og gir råd om eventuell førstehjelp og videre medisinsk...

03.04.2008: De siste årene har det vært en stor vekst i bruken av medisinsk biokjemi, og et høyt volum har generert betydelig økte offentlige utgifter (1). Fra 2002 – 04 økte refusjonsutbetalingene til medisinsk biokjemi med om lag 125 millioner kroner, og Rikstrygdeverket utbetalte i 2004 582 millioner kroner i refusjon til offentlige laboratorier (takstgruppe 707) (1). Den økte bruken av laboratorieanalyser kan skyldes økte krav om kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsevesenet. Økt oppmerksomhet på helse kan videre tenkes å medføre økt etterspørsel av spesifikke analyser fra pasientene selv (2). Vi...

03.04.2008: I perioden 2001 – 03 økte refusjonsutbetalingene til offentlig og privat laboratorievirksomhet med 47 % (1). Økningen kan ikke alene tilskrives forverret helsetilstand eller økt forekomst av sykdom i befolkningen (2, 3). Det er stilt spørsmål om det eksisterer feilbruk og/eller overforbruk av laboratorietjenester og om tilbud skaper etterspørsel (4). I tillegg er det stilt spørsmål om utformingen av refusjonssystemet og økt kommersialisering fører til at det tas flere laboratorieprøver (5). I denne artikkelen analyseres trygderefusjonene til laboratorier i spesialisthelsetjenesten i perioden...

03.04.2008: Meningeomer er en av de vanligste primære intraspinale svulster hos voksne. De oppstår fra arachnoidea, men er solid forankret i det indre durabladet og vil ved økende størrelse forskyve og komprimere ryggmargen og/eller nerverøttene (ramme 1). De fleste pasienter vil med tiden oppleve myelopati eller radikulopati (ramme 2). Intraspinale meningeomer er vanligst hos kvinner 50 – 70 år (1) –  (4). Standardbehandlingen for disse svulstene er kirurgi, og komplett tumorekstirpasjon er vanligvis mulig i over 90 % av tilfellene (1) –  (4). Gjenvekst av tumor etter ekstirpasjon er sjelden. I forkant...

13.03.2008: Livmorhalskreft er en av de få kreftformer der forekomst og dødelighet har vært fallende de senere tiår. Det er naturlig å se dette i sammenheng med at det finnes en enkel test som har vært brukt i screeningøyemed. En celleprøve fra livmorhalsen kan lede til ytterligere undersøkelser der det kan påvises forstadier til kreft. Ved å behandle forstadiene kan utvikling til sykdom og død forhindres. Teknikken med cytologisk prøvetaking for påvisning av forstadier ble utviklet i 1950-årene (1). I starten ble prøven tatt på initiativ av den enkelte kvinne eller hennes lege. Etter hvert økte tallet på...

28.02.2008: Sjukleg overvekt er ein kronisk sjukdom definert som kroppsmasseindeks (BMI ) over 40 kg/m², alternativt 35 – 40 kg/m² med tilleggssjukdom som kan betrast dersom pasienten går ned i vekt. Tilstanden er ein vesentleg risikofaktor for alvorleg komorbiditet, redusert helserelatert livskvalitet og tidleg død (1) –  (3). Overvekt og sjukleg overvekt er eit aukande problem i mange delar av verda (4). Ikkje-kirurgisk behandling kan gje eit vekttap på 5 – 10 % av utgangsvekta, men menneske med sjukleg overvekt (og dei fleste andre også) lukkast i liten grad i å vedlikehalde dette vekttapet over tid (4...

28.02.2008: En viktig del av legemiddelindustriens markedsføring består i konsulentbesøk på legekontorene i legers arbeidstid. En allmennlege har i snitt tre til fire slike besøk per måned (1, 2). Konsulentene tilstreber å skape en kollegial atmosfære der de verdsetter legenes oppfatninger (3). Når de kommer til avtalt møte, stiller de ofte med medbrakt lunsjmat og et poengtert informasjonsopplegg skreddersydd for et kort møte. Fire av ti norske leger mente i 2002 at informasjonen fra industrien var avgjørende for deres faglige oppdatering (4). For travle allmennleger blir legemiddelkonsulenter lett den...

14.02.2008: Allergisk kontakteksem er en T-cellemediert immunrespons, ofte betegnet som en type 4-allergi. Haptener i huden blir transportert og presentert av langerhanske celler for CD4- og CD8-positive T-celler i lymfeknutene og fører til aktivering og oppregulering av T-cellene. Epikutantest (lappetest, patchtest) er et viktig diagnostisk verktøy for å bekrefte og avdekke årsaken til mistenkt kontaktallergisk eksem. Ved Stavanger universitetssjukehus har to substanser for nikkel, nikkelsulfat og nikkelklorid, vært inkludert i standard epikutantest. Flere studier viser stor variasjon i prevalens for...

31.01.2008: Det har skjedd en betydelig vekst i utgiftene til både sykehusbehandling og kommunale omsorgstjenester de siste ti årene (1). Kostnadene til kommunale hjemmetjenester og sykehjem økte med 131 % i løpende priser og var i 2006 på 45,3 milliarder kroner, mens kostnadene til sykehusbehandling i samme periode økte med 84 %, til 50,6 milliarder. De eldre pasientene legger samtidig beslag på en stadig økende andel av sykehussengene (2). Ifølge nasjonale og internasjonale utredninger vil antall personer med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsnivå, spesielt blant de eldre, øke betydelig de neste 20 år...

31.01.2008: Hjerteinfarkt er en multifaktoriell sykdom, og nyere retningslinjer for forebygging inkluderer beregning av samlet risiko. Det er utviklet mange risikomodeller for kardiovaskulær sykdom (ramme 1) (1) –  (6). Ramme 1 Fakta om risikomodeller for kardiovaskulær sykdom og død Hjerteinfarkt er en multifaktoriell sykdom, og retningslinjer for forebygging må baseres på beregning av samlet risiko Det er utviklet mange risikofunksjoner for hjerte- og karsykdommer En norsk risikoskår for hjerteinfarkt, Westlunds infarktskår ( 1), har vært brukt i de store hjerte- og karundersøkelsene i norske fylker...

31.01.2008: Gule stafylokokker kan forårsake et vidt spekter av infeksjoner – alt fra overfladiske, ufarlige hudinfeksjoner til livstruende invasive infeksjoner (1). Resistens mot antibiotika har på verdensbasis utviklet seg til et folkehelseproblem, og meticillinresistent Staphylococcus aureus (MRSA) er den resistente bakterien som hyppigst blir identifisert i Europa og mange andre steder i verden (2). MRSA er resistent mot alle betalaktamantibakterielle midler og fører til større sykelighet og høyere behandlingskostnader enn andre stafylokokkinfeksjoner (3, 4). I Nederland og i de nordiske land er det...

17.01.2008: Psykisk helsetilstand hos ikke-vestlige innvandere og deres bruk av psykisk helsetjeneste er viktig i et helsepolitisk perspektiv. Det er imidlertid foretatt få undersøkelser av dette i Norge. Studier om etniske minoriteters og innvandreres psykiske helse og deres bruk av psykiske helsetjenester er ikke entydige (1), og kvaliteten av undersøkelsene varierer (2). Det er uenighet blant forskere om definisjonen av en etnisk gruppe eller måten etnisitet klassifiseres på, hovedsakelig på grunn av begrepets kompleksitet (3). I ulike studier konsentrerer man seg ofte om bestemte grupper: immigranter...

17.01.2008: Insomni er en subjektiv følelse av utilfredsstillende søvnkvalitet og/eller søvnmengde, og har en prevalens på 30 – 40  % (1). Zopiklon og zolpidem ble lansert på det norske markedet for behandling av insomni i henholdsvis 1994 og 1997 (2). Sammen med zaleplon, som ikke er i salg i Norge, utgjør disse de benzodiazepinliknende hypnotika, også kalt z-hypnotika. Etter introduksjonen av disse midlene har det vært en jevn økning i totalforbruket av sovemidler i Norge (2). I 2005 hentet 360 000 personer ut minst én resept på et sovemiddel, og salget på landsbasis utgjør til sammen 175 000 doser hver...

17.01.2008: I Norge får hvert år om lag 300 kvinner diagnosen livmorhalskreft og om lag 100 kvinner dør av sykdommen (1). Plateepitelkarsinomer utgjør omkring 80 % av tilfellene, og de utvikler seg over tid gjennom ulike stadier av celleforandringer i slimhinnen. Disse forandringene og eventuelt utvikling av kreft er knyttet til infeksjon med humant papillomvirus (HPV) (2). Viruset overføres ved seksuell aktivitet og hudkontakt, og er utbredt også i Norge (3). Det finnes svært mange typer, og bare noen av disse, de såkalte høyrisiko-HPV, er knyttet til utvikling av kreft. Infeksjon med HPV-type 16 og 18...

03.01.2008: Dødelighetsratene for hjerte- og karsykdommer (ramme 1) er mer enn halvert i Norge og andre skandinaviske land siden 1970 (1, 2). Dette kan skyldes en rekke faktorer som samlet sett kan ha bidratt til endringer ved at færre rammes (forebyggingseffekt) eller at færre dør (behandlingseffekt) (2). I Norge har vi imidlertid mangelfull kunnskap om sykeligheten av hjerte- og karsykdom (3, 4). Norge er det eneste landet i Norden som hittil ikke har registrert diagnoser fra sykehusopphold i nasjonale pasientregistre med personidentifikasjon. Dette er en alvorlig hindring for etiologisk forskning og...

03.01.2008: Et av norsk sykehusvesens store mysterier er den vedvarende forekomsten av korridorpasienter. Dette beskrives som et særnorsk fenomen, ukjent i andre land vi normalt sammenlikner oss med (1, 2). Korridorpasientenes lidelseshistorier er blitt jevnlig omtalt i tallrike avisartikler, men det er få vitenskapelige artikler om korridorpasienter og enda færre analyser av årsakene til at pasienter legges på korridor i Norge (1, 3) –  (5). Internasjonal litteratur om korridorpasienter er begrenset til rapporter fra Norge, selv om overbelegg også er rapportert fra Sverige (3) og Danmark (6). I...

03.01.2008: En forutsetning for god sykehusdrift og tilfredshet hos pasientene er at utskrivning kan skje så snart de er utskrivningsklare, slik at nye pasienter kan mottas raskt. En viktig målsetning er å få til en god pasientflyt mellom helsetjenestenivåene, slik at ressursene utnyttes på en best mulig måte (1). Tidligere var det særlig byene og de bynære kommunene som ikke maktet å «ta hjem» sine pasienter (2). Sosial- og helsedepartementet foretok i 1990 en kartlegging på landsbasis som viste at ca. 15 % av medisinske og 10 % av kirurgiske døgnplasser var belagt med utskrivningsklare pasienter som...

03.01.2008: Stortingsmelding nr. 25 (1996 – 97) Åpenhet og helhet (1) målbar en sterk kritikk av det psykiske helsevern og la grunnlaget for opptrappingsplanen (2) som ble politisk vedtatt i 1998. Tjenestene skulle fremme selvstendighet, mestring og økt livskvalitet hos pasientene. Tilbudene skulle øke i volum og preges av kvalitet, tilgjengelighet, redusert bruk av tvang samt brukermedvirkning. De mest synlige resultatene av opptrappingsplanen er utbygging av en rekke distriktspsykiatriske sentre og en kraftig utbygging av tjenestetilbudet i kommunene. «Kriseplass» er et tilbud som sikrer lett adgang til...

03.01.2008: Tradisjonelt har fleksorsenekirurgi i hånden gitt dårlige postoperative resultater med stor morbiditet (1). En fullgod bøyning av en finger forutsetter at senene kan gli uhindret i seneskjeden. Arrdannelser og sammenvoksninger gir raskt vanskeligheter med bevegelse. Særlig gjelder dette lesjoner i Verdans sone 2 (fig 1). I de siste årtier har imidlertid forbedret kirurgisk teknikk, suturmateriale og postoperativ rehabilitering ført til bedret prognose for denne pasientgruppen (2, 3). Likevel gjør den kompliserte anatomien og fysiologien at fleksorseneskader fortsatt er en av de mest krevende...

13.12.2007: Etter første hjertetransplantasjonen i 1967 (1) er det på verdensbasis utført over 73 000 slike (2). Prognosen for overlevelse ble betydelig bedre med introduksjonen av nye typer immunsuppressive medisiner i 1980-årene. I Norden ble den første hjertetransplantasjonen foretatt ved Rikshospitalet i 1983 (3), og ved utgangen av 2006 var mer enn 560 personer blitt hjertetransplantert her. Halvparten av disse lever i mer enn 12 år etter operasjonen. I de senere årene har man lagt mer vekt på psykiske symptomer, livskvalitet og selvvurdert helse etter hjertetransplantasjonen enn tidligere (4). Flere...

13.12.2007: Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis er som regel asymptomatiske. Screening og smitteoppsporing er derfor viktige tiltak for å hindre spredning. Urinbasert testing anbefales av Folkehelseinstituttet for påvisning av Chlamydia (1). Norske mikrobiologiske laboratorier er pålagt årlig rapportering om antall utførte tester og antall positive funn av Chlamydia trachomatis til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Fra 2005 rapporteres i tillegg demografiske data for diagnostiserte tilfeller. Data fra MSIS viser en økning i antall positive prøver hvert år fra 1998, til over 21...

13.12.2007: Postkoital antikonsepsjon (nødprevensjon, angrepille) er kommet i bruk i mange land i de senere år og antas å være egnet til å forhindre uønskede graviditeter og abort (1). I Norge kom slik prevensjon reseptfritt i handelen fra 2000 (2), men det har ikke vært noe fall i abortratene etter dette (3). Ifølge en britisk studie hadde det ingen effekt på abortratene da nødprevensjon ble introdusert i enkelte engelske byer (4). En svensk intervensjonsstudie med intensiv informasjon til høyrisikogruppene om slik prevensjon tyder heller ikke på særlig effekt på abortratene (5). En annen svensk studie...

29.11.2007: Melk inneholder verdifulle næringsstoffer og har vært en integrert del av dietten i Nord-Europa helt siden husdyrhold tok til for 7 000 – 10 000 år siden (1). Melk inneholder disakkaridet laktose som brytes ned i kroppen av enzymet laktaseflorizinhydrolase (laktase). Laktase kodes for av genet laktaseflorizinhydrolase (LPH). Genet og proteinet er aktivt frem til 8 – 12 års alder hvorpå laktosemalabsorpsjon kan inntreffe dersom aktiviteten avtar (1). Et sterkt positivt seleksjonspress for livslang laktosetoleranse, det vil si evnen til å bryte ned laktose ved hjelp av et kontinuerlig aktivt...