Kommentarer

KOMMENTAR
07.07.2026: Som helsepersonell opplever jeg Tor-Erik Widerøes tilsvar som faglig problematisk. Hovedproblemet er at dokumentasjon, hypoteser og egne tolkninger flere steder flyter sammen. Dermed blir det uklart hva som er etablert kunnskap, og hva som er spekulasjoner. Widerøe skriver at pasientens opplevelse ikke er avgjørende. Det er riktig at pasienterfaringer alene ikke avgjør hva som er riktig behandling. Men de er en del av kunnskapsbasert praksis, sammen med forskningsbasert kunnskap og klinisk erfaring (1). Ingen benekter at psykisk helse har biologiske komponenter. Spørsmålet er hvorfor dette...
KOMMENTAR
03.07.2026: I kronikken om utbrenthet (1) begrenser forfatterne seg til å konstatere at det en utfordring å skille symptomer på utbrenthet fra depresjon eller depressive symptomer. Men hvis man legger Maslachs Burnout inventory til grunn for diagnosen, som artikkelforfatterne gjør, vil man se at så å si alle spørsmål om utbrenthet oppfylles hvis en person er deprimert. Det være seg forekomst av emosjonell utmattelse (seksjon 1); emosjonell distansering eller fremmedgjøring (som også kalles depersonalisering eller kynisme), (seksjon 2) og redusert personlig prestasjon (seksjon 3) (2). Utbrenthet forstås...
KOMMENTAR
03.07.2026: Widerøe skriver at det virker som om jeg «ikke aksepterer at mental helse har et biologisk utgangspunkt». Det er en slutning jeg ikke kjenner meg igjen i, og som heller ikke følger av det jeg har skrevet. Jeg har aldri avvist at psykiske prosesser har biologiske korrelater, eller at psyke og soma henger sammen. Det gjelder ved ME/CFS som ved andre alvorlige, kroniske sykdommer. Sykdom kan påvirke livskvalitet, stressnivå, mestring og psykisk helse. Men det er noe annet enn å bruke generelle utsagn om psyke–soma som forklaring på sykdommens årsak, eller som begrunnelse for bestemte...
KOMMENTAR
28.06.2026: Medisinsk biologi er sammensatt og vanskelig å uttale seg om; kanskje spesielt for de som har sykdommen ME/CFS. Likevel er pasientens innsikt i egen opplevelse viktig, men ikke avgjørende vitenskapelig. Forskningen beveger seg langsomt i retning av genetisk fysiologi. Jeg trekker ingen slutninger, men antar muligheter. Kjempengren-Vold sier at «flere av slutningene går lenger enn kildene gir grunnlag for», hvilke kilder? For meg virker det som om du ikke aksepterer at mental helse har et biologisk utgangspunkt; som all «biologisk uro» og sykdom. Diskusjonen om foreldre og pasient tar jeg ikke...
KOMMENTAR
26.06.2026: Jeg opplever at artikkelens største svakhet er at den beskriver utviklingen, men i liten grad problematiserer den. Tallene som presenteres er oppsiktsvekkende: Fra 5 446 voksne brukere i 2005 til 94 720 i 2025. Det er omtrent en 17-dobling på 20 år. Tre av fire brukere er nå voksne. Dette er ikke en liten justering i diagnostisk praksis. Det er en massiv kulturell og medisinsk transformasjon. Likevel behandles dette nesten som en administrativ utfordring: «Dette krever kapasitet og kompetanse i voksenpsykiatrien.» Ja, det er jeg enig i, men først burde man kanskje stille spørsmål med hva det...
KOMMENTAR
26.06.2026: Takk til Lars Brustugun for kulturhistorisk vidsyn! Gledelig med omtale av høyenergetisk fotonstrålebehandling av kreft i Tidsskriftet. Velger å kommentere at Radiumhospitalet ikke var først i Norge med høyenergetisk fotonstrålebehandling, slik en kunne få inntrykk av. Artikkel i 1/2025 i Onkonytt (1), viste at Røntgen-Radiumavdelingen (åpnet 1929) ved daværende Haukeland Sykehus i Bergen, nå Haukeland univetrsitetssjukehus, etablerte «Høyvolt »-behandling allerede i februar 1942. Betatronen ved Radiumhospitalet ble ikke tatt i bruk før i 1953. Beslektet teknologi, men ikke nevnte...
KOMMENTAR
26.06.2026: En god og tankevekkende tenkning rundt temaet serendipitet kontra et voksende og godt hjelpemiddel, men dog et hjelpemiddel så fellende for den frie tanke.
KOMMENTAR
24.06.2026: Jeg er så enig og jeg er en av de dette gjelder. Kjenner på frustrasjon over både prosess og resultat. Tilliten til egen forening er dessverre redusert på grunn av denne saken.
KOMMENTAR
24.06.2026: «Vi er under angrep». Overskriften er dramatisk. Og ingressen følger opp: «Det er tid for handling». Ja vel. Fra ord til handling? Jeg leser innlegget og sjekker også nettsiden til organisasjon som forfatterne viser til, Not a Target Norge . Og hva finner jeg om handling? Ingenting. Forfatterne presenterer en lang liste med kriger og konflikter der helsearbeidere har blitt utsatt for angrep. Det mangler ikke organisasjoner som fordømmer, tar avstand fra og protesterer, men ingen av dem har makt/myndighet til å forhindre, stanse eller straffe slike overgrep . «Straffefriheten kan ikke fortsette...
KOMMENTAR
19.06.2026: Takk for at dere belyser et kritisk viktig tema ​Jeg vil gjerne rette en stor takk for at dere setter søkelys på dette temaet i Tidsskriftet. Som pasient og pårørende opplever jeg at debatten rundt rammene og innholdet i ADHD-behandlingen er helt nødvendig. ​Jeg deler en stor bekymring over at medikamentell behandling i dag fremstår som det eneste reelle alternativet mange blir tilbudt – en tendens som gjelder både for voksne og barn. Medisinering kan være et viktig verktøy for mange, men det kan aldri erstatte behovet for en helhetlig, tverrfaglig oppfølging, psykoedukasjon og psykososiale...
KOMMENTAR
18.06.2026: Det er barnelærdom at stivelse blir brutt ned til maltodekstrin i munnhulen. Hvordan kan foringsforsøk eller kostholdsundersøkelser kontrollere for dette bidraget, og skille det fra maltodekstrin tilsatt i maten? De aller fleste har betydelig inntak av brød, poteter og ris i kosten som vil gi maltodekstrin i munnhulen. Jeg synes det er forunderlig at dette ikke tas med i bildet.
KOMMENTAR
18.06.2026: Vi er enige med Ernst Horgen i at betegnelsen «utbrent» lett kan gi assosiasjoner til en tilstand uten mulighet for bedring, som en «haug med aske». For å understreke at tilstanden som regel er reversibel, har det vært foreslått alternative betegnelser. Psykiateren Hans Olav Tungesvik (1936–2017) skrev allerede 2002 at han hadde kjempet mot uttrykket i flere år, «men til denne tid utan særleg suksess» (1, s. 233). Han mente at «utladet» er et mer hensiktsmessig uttrykk, med assosiasjoner til et batteri som ikke lenger fungerer, men som kan lades opp igjen. Enda bedre, etter hans syn, er...
KOMMENTAR
12.06.2026: Artikkelforfatteren synes å mene at de av oss som ikke er cis bare er påvirket av samfunnets økte individualisering og «flytende identiteter». Som om det å være trans er noe enkelte velger fordi det hipt og trendy og et artig påfunn? Men økt synlighet av kjønnsmangfold skyldes jo først og fremst bedre forståelse og aksept av erfaringer som tidligere var usynlige eller undertrykt. Ironisk nok bidrar artikkelen selv til den polariseringen den advarer mot, ved å fremstille debatten som et valg mellom kroppslige fakta og individuelle følelser. Når kjønnsidentitet omtales som «hva man føler»...
KOMMENTAR
12.06.2026: Takk for kommentaren. Forfatterne oppfatter kommentaren hovedsakelig som en innvending mot Tidsskriftets redaksjonelle prioriteringer snarere enn mot det faglige innholdet i vår artikkel. Likevel ønsker vi å kommentere innspillet. Vi er enige i at fissurert tunge er et vanlig og godartet funn som de fleste ØNH-leger raskt vil kjenne igjen. Samtidig er Tidsskriftet et generelt medisinsk tidsskrift for hele legeprofesjonen. Det som fremstår som en opplagt normalvariant for én spesialitet, er ikke nødvendigvis like velkjent i andre deler av helsetjenesten. I den aktuelle kasuistikken hadde...
KOMMENTAR
10.06.2026: Det er naturlig å knytte noen kritiske og utfyllende kommentarer til forfatterens fremstilling. I første avsnitt spørres det om fornuften i å bruke pannetermometer ved et av Norges største traume mottak. Det er uklart hvilket mottak forfatteren referer til. Ved mottak av traumer ved Norges ubestridt største traumesenter - Oslo universitetssykehus, Ullevål - er det rutine med en orienterende tympanisk temperaturmåling, som følges opp med måling i urinblære (via kateter), spiserør eller i nasofarynx. Mulig misforståelse knyttet til pannetermometer kan være relatert til bruk av såkalt zero-flux...
KOMMENTAR
10.06.2026: Takk til Brean for hans adekvate kommentar, men jeg er litt uenig i sluttanalysen. Samhandling er oftest et honnørord. Det er sikkert krevende å være leder i helsevesenet. Men det mange opplever er et sammensveiset og ensidig lojalt administrativt lag som utviser en ensidig lojalitet mot våre helsemyndigheter. De synes å vise lite forståelse og lojalitet mot de som utfører arbeidet med pasientene i helsevesenet. Gjennomføringen av Helseplattformen og andre administrative tiltak i helseforetakene synes å skje uten å lytte til meningsfulle motforestillinger fra helsearbeiderne. Økonomi trumfer...
KOMMENTAR
10.06.2026: Uttrykket «utbrent» er uheldig overfor enhver som får føttene ut av sengen. Det betyr egentlig kremert og at det kun foreligger aske uten mulighet til bedring. Bruken av ord har stor betydning.
KOMMENTAR
10.06.2026: Jeg undrer meg på hvordan kvalitetssikring av innsendte artikkelforslag blir vurdert. Såkalte kløfter i tungen er og blir en bagatell, og er ingen sykdom som burde være verdig en publikasjon. Som pensjonert ØNH-lege var jo dette noe man nærmest daglig observerte uten at man knapt fant grunn til å nevne det i journalen. Håper tidsskriftet kan vurdere nærmere om man bør publisere lignende om ikke-sykdommer.
KOMMENTAR
10.06.2026: Vi deler Bønaa og medforfatternes vurdering av at forebygging av hjerte- og karsykdommer i Norge har vært en suksess på mange områder. Samtidig viser nasjonale og internasjonale data at utfordringer gjenstår i sekundærforebyggingen. EUROASPIRE-undersøkelsene dokumenterer suboptimal måloppnåelse for sentrale risikofaktorer i Europa (1), og norske studier viser tilsvarende mangelfull risikofaktorkontroll og urovekkende lav etterlevelse av lipidsenkende behandling hos høyrisikopasienter med og uten etablert koronarsykdom (2–5). Vår studie fokuserte på en spesifikk høyrisikogruppe: pasienter med...
KOMMENTAR
28.05.2026: I psykiatrien er diagnoser basert på symptomer og ikke etiologi. Dermed kan en rekke ulike etiologiske tilstander med lignende symptomer ende opp med samme diagnose, og det er grunn til å tro at dette også gjelder ADHD (1). Brean har med seg dette når han indirekte peker på det biopsykososiale perspektivet (gener, miljø, samfunn) (2), mens Lien og Reitan mener at ADHD er en arvelig nevroutviklingsforstyrrelse. De beskylder Brean for å for ensidig fokusere på overdiagnostisering og viser til mangel på respekt for de mange udiagnostiserte som har slitt unødvendig gjennom livet. Men hvem er det...
KOMMENTAR
28.05.2026: Behovet for et sterkere rammeverk for kliniske studier gjelder ikke bare kreftpasienter, men alle pasientgrupper som kan ha nytte av bedre tilgang til utprøvende behandling og kunnskapsbasert oppfølging. Norge har over tid bygget solide kontroll- og tilsynsorganer for klinisk forskning, men har i langt mindre grad prioritert støtteapparatene som faktisk gjør randomiserte kliniske studier gjennomførbare i praksis – som studiekoordinering, forskningssykepleiere, infrastruktur og administrativ støtte.
KOMMENTAR
28.05.2026: Takk til Jon Henrik Laake for et innlegg som er noe å lære av, både for oss i redaksjonen og for alle som ønsker å skrive en slik kasuistikk (1). Som Laake påpeker er det nettopp det diagnostiske forløpet vi ønsker at skal fremheves i denne artikkeltypen, inkludert «skiftende hypoteser og feilvurderinger underveis». Selve diagnosen kan ta mindre plass, selv om det ofte nok er den som inspirerer til å skrive. Artikkeltypen «Noe å lære av» skal være lærerik for leger i alle faser av livet. Noen vil nok synes at den diagnostiske utredningen er spennende selv om det ikke gjøres så mange krumspring...
KOMMENTAR
26.05.2026: Takk for relevant kommentar til vårt debattinnlegg. Vi ønsker å påpeke at 4D-CT ikke er beskrevet og brukt som screeningsverktøy og vil gjerne utdype vårt syn på de diagnostiske utfordringene knyttet til Trakeobronkomalasi, med fokus på metodevalg, strålevern og pasientseleksjon. Det er et sentralt poeng om diagnosen skal stilles under rolig pust eller ved forserte manøvrer som hoste eller gråt. Vi støtter ERS-gruppens vurdering om at diagnosen primært bør stilles ved rolig pust. Som dokumentert i responsen til ERS-uttalelsen, kan tvungne manøvrer eller fysisk press føre til at selv helt...
KOMMENTAR
22.05.2026: En gammel historie forteller at Sankt Peter og Sankt Paulus en gang satt i himmelen og kjedet seg. – Skal vi spille terning? foreslo Sankt Peter. Det syntes Sankt Paulus var en god idé. Først kastet Sankt Peter og fikk to seksere. Så kastet Sankt Paulus – og fikk to syvere! Da rynket Sankt Peter pannen og sa strengt: – Nei, nei! Ingen mirakler blant oss helgener! Når etablerte behandlingsmetoder introduseres på nye områder, skyldes det gjerne at den fysiologiske begrunnelsen framstår som overbevisende. Det er derfor lett å forstå optimismen som oppstår. Men en gammel medisinsk sannhet er at...
KOMMENTAR
22.05.2026: Lien og Reitan viser til en artikkel som de p å st å r viser at det ikke er noen overdiagnostisering av ADHD ( 1 ). Artikkelen dr ø fter registerdata i Storbritannia fram til 2018 og kan vanskelig sies å v æ re relevant for dagens situasjon i Norge. Tall fra FHI viser klare tegn til overbehandling. Blant annet brukte n æ r 5 % av unge kvinner ADHD-medisiner i 2025 og omkring 10 % av gutter f ø dt sent på året kan forvente å få en ADHD-diagnose med dagens praksis ( 2 ). Dette er langt over forventet forekomst, og økningen år for år er fortsatt betydelig i de fleste grupper. I m ø te med en slik...
KOMMENTAR
21.05.2026: Min nylige lederartikkel om økningen i ADHD-diagnoser blant norske barn og unge har fått svar fra psykiaterne Lars Lien og Solveig Klæbo Reitan (1). I lederartikkelen problematiserer jeg den voldsomme økningen i både diagnostikk og medisinering av ADHD i både Norge og andre land, samtidig som jeg påpeker at «Det er ingen tvil om at ADHD kan gi store plager og funksjonsvansker, som kan bedres betydelig med god behandling. Det gjør det desto viktigere å avgrense diagnosen riktig» (2). Lederartikkelen får Lien og Klæbo Reitan til å mene at jeg har lite respekt for mennesker med...
KOMMENTAR
20.05.2026: Du skriver så bra, Sandra. Vi må ikke tro at vi kan beskytte barna (og oss selv) fra alt. Døden er faktisk en del av livet, som vi må tørre å snakke om, og ufarliggjøre.
KOMMENTAR
20.05.2026: Andesviruset (Orthohantavirus Andesense) tilhører hantavirusfamilien av bunyavirusene. Dette og andre hantavirus i gnagere i Amerika kan gi hantavirus lungesyndrom etter infeksjon av endotel i lungene og lekkasje fra endotelet. I Argentina og Chile påvises viruset i pasienter med dette syndromet, men ingen andre forklaringer til sykdomsbildet. Kommentarens referanse 3 og 4 og referansene i disse gir mer informasjon.
KOMMENTAR
20.05.2026: Ved dette utbruddet har USA ved Centers for Disease Control and Prevention (CDC) samarbeidet med WHO og spanske myndigheter om å bringe hjem fra Kanariøyene til USA de amerikanske passasjerene fra MV Hondius (1). De følges opp av føderale eller lokale smittevernmyndigheter med et regime (2) som er omtrent som WHOs anbefalte regime. Litteratur: 1. CDC. Hantavirus. Andes Virus Outbreak on a Cruise Ship: Current Situation. https://www.cdc.gov/hantavirus/situation-summary/index.html Lest 18.5.2026. 2. CDC. Hantavirus. Interim Guidance for Public Health Assessment and Management of People with...