FNs 17 bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et hovedprinsipp i bærekraftsmålene er hensynet til sårbare grupper (Leaving no one behind). Tidsskriftet ønsker å synliggjøre og arbeide for bærekraftsmålene. På denne siden finner du lenker til relevante artikler.
26.11.2024:
Store fremskritt for global helse er mulig de neste årene. Hvorfor – og hvordan – bør Norge fortsatt være pådriver og ta lederskap i dette arbeidet? Og kan norske leger og medisinstudenter bidra? De siste månedene har vi vært med i et ekspertutvalg som fikk i oppgave å svare på hvordan Norge bør jobbe med global helse i tiårene fremover. Utvalget var satt sammen av fire norske frivillige organisasjoner og tre tankesmier, og 4. november lanserte vi en rapport med anbefalinger til norske myndigheter (1). Utvalgets rapport bygger på en ny Lancet-kommisjon som beskriver veien til et nytt og...
18.11.2024:
Utsagnet «Ingen er trygge før alle er trygge» gjelder fortsatt – for smittsomme sykdommer generelt og for antimikrobiell resistens spesielt. 18.–24. november er Verdens helseorganisasjons (WHO) uke for økt oppmerksomhet på antimikrobiell resistens (1). WHO rangerer resistensproblematikken blant de ti alvorligste truslene mot global helse. Hvert år dør nesten 1,3 millioner mennesker som følge av mikrobers resistens mot antibiotika (2). Mens du bruker tre minutter på å lese denne artikkelen, har åtte mennesker, inkludert ett barn, dødd av tuberkulose (dr. Soumya Swaminathan, Pumphandle Lecture...
12.11.2024:
Medisinske fakulteter i Norge kan ikke lenger oppføre seg som om rasisme ikke foregår her. Vi trenger medisinske fakulteter som aktivt jobber mot rasisme og som utdanner antirasistiske leger. Vi er medisinstudenter på slutten av studiet ved Universitetet i Oslo. Nylig har vi vært med på å starte en arbeidsgruppe mot rasisme på fakultetet (1, 2). Basert på egne observasjoner og historier vi har hørt fra medstudenter ønsker vi å vise hvordan rasisme er et utbredt og systematisk problem ved medisinutdanningen i Oslo. Vi ser rasisme både i undervisningssammenheng, mellom studenter og i møte med...
12.11.2024:
Rasisme finnes både i samfunnet og i helsetjenesten, også i Norge. Rasisme har ikke vært et prioritert tema innen verken medisinutdanningen eller forskningen i Norge. Vi står midt i et paradigmeskifte: Stadig flere anerkjenner at rasisme finnes i det norske samfunnet og i det norske helsevesenet. I denne artikkelen drøftes rasisme og helse i en norsk kontekst. Vi argumenterer for at universitetene og Den norske legeforening bør arbeide for å fremme antirasistisk utdanning, praksis og politikk. Hva er rasisme? Det finnes ikke en entydig definisjon av rasisme. Rasisme er et komplekst og...
10.10.2024:
Det er mulig å redusere 651 kg avfall og spare ca. 100 000 kroner i året ved ett sykehus dersom det brukes sterile eksplorasjonshansker i stedet for sterile kirurgiske hansker under fødsel. Forbruk av engangsprodukter i helsesektoren medfører mye avfall. En studie viste at det ble produsert 200 kg restavfall på 36 timer bare ved tre sykehusavdelinger (1). Nasjonalt bruker vi årlig om lag 13 000 tonn engangshansker (1). Det å bruke mindre engangsmateriell og dermed redusere avfallet samt å øke bevisstheten om hvilke miljøtiltak sykehus kan gjøre, vil gi en stor miljøgevinst (1). Økt hanskebruk...
30.09.2024:
Flertallet av norske barn har blodkonsentrasjoner av per- og polyfluorerte alkylstoffer som overskrider grenseverdiene for voksne. Dette kan føre til alvorlige helseeffekter. Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) har blitt produsert i industrien siden 1950-tallet, og man antar at det nå finnes mer enn 10 000 slike forbindelser. Dette er stoffer som er vanskelig nedbrytbare og som derfor akkumulerer i miljøet, derav tilnavnet «evige kjemikalier». En rekke PFAS-forbindelser er nå inkludert i Stockholmkonvensjonen, en internasjonal miljøavtale i regi av FN med formål om å begrense persistente...
18.09.2024:
Helsefarlige stoffer som er forbudt eller strengt regulert i Norge, skal nå spres på norsk matjord. Vi må arbeide for å hindre spredning i grunnvann og i næringskjeden. I Norge er det lave konsentrasjoner av farlige miljøgifter i drikkevannet. Dette er en uvurderlig ressurs som vi må forvalte godt. Forurensningsloven skal verne grunnvannet mot forurensning, der de viktigste kildene er landbruksaktivitet, avfallsdeponier, industri, bebyggelse og trafikk. Det er en rekke internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til, slik som FNs vannkonvensjon av 1992 og vanndirektivet (1). I andre deler...
09.09.2024:
Helsesituasjonen på Gazastripen forverres stadig. I juli i år ble det oppdaget poliovirus i kloakken. Og i august kom de første bekreftede tilfellene av polio hos barn. Mangelen på rent vann og de prekære hygieniske forholdene har, slik WHOs generalsekretær har uttrykt det, skapt «perfekte forhold» for sykdommer som polio. Redselen er nå stor for at et større utbrudd er på vei i den underernærte og sterkt infeksjonsutsatte befolkningen. FN har derfor innstendig bedt om en syv dager lang våpenhvile for at det skal bli mulig å vaksinere Gazas over 640 000 barn under ti år. To dråper oral...
09.09.2024:
Helse- og omsorgstjenesten kan forebygge infeksjoner like effektivt med lavere klima- og miljøavtrykk. Et viktig sted å starte er forbruket av engangshansker. Helsesektoren har et betydelig avtrykk på natur og miljø, og forårsaker omkring 5 % av det globale klimagassavtrykket (1). For å redusere dette klimaavtrykket har Helsedirektoratet nylig laget et utkast til veikart mot en bærekraftig, lavutslipps helse- og omsorgssektor (2). Å redusere helsetjenestens klimaavtrykk innebærer både å redusere unødig forbruk og aktivitet, og å forebygge sykdom. De regionale helseforetakene har derfor vedtatt...
05.09.2024:
Et system for testing og oppbevaring av utgåtte medikamenter kan styrke legemiddelberedskapen i fredstid, krise og krig. Krig, konflikter, klimakrise og katastrofer krever medisinsk behandling av skadde og syke – som igjen krever store mengder medikamenter. Norge har nå et økt militært beredskapsnivå og må planlegge for mulig medikamentmangel. 2023 ga oss en forsmak med 1 403 meldinger om forsyningsproblemer på sentrale legemidler til mennesker i Norge (1). Samtidig destrueres legemidler ved norske apotek, sykehjem, sykehus, legekontorer, forsvaret, legevakter, skip, private helseinstitusjoner...
30.08.2024:
Utbruddet i Sentral-Afrika av en ny subtype m-kopper har betydning for internasjonal folkehelse. Det pågående utbruddet har høyere dødelighet enn tidligere epidemier, smitter lettere fra person til person og ser ut til å ramme barn og gravide ekstra hardt. 14. august 2024 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at utbruddet av m-kopper (mpox, tidligere kalt apekopper), er en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse (1). Utbruddet startet i Den demokratiske republikken Kongo. M-kopper skyldes et ortopoxvirus i slekt med koppeviruset (variola). M-kopper har hittil...
29.08.2024:
Leger er tydelige varslere i klimasaken. Men hvorfor blir vi ikke hørt? Leger har ansvar for å varsle når store helsefarer truer. Europa varmes opp i raskt tempo, tørke fører til reduserte avlinger og mangel på rent vann i store deler av verden og skogbranner herjer. Klimaendringene er den største trusselen mot verdens folkehelse, og leger har et etisk ansvar for å varsle. Det mangler ikke på debattinnlegg, ledere og kronikker fra norske leger om dette temaet, blant annet her i Tidsskriftet, senest fra Nylander og medarbeidere (1–6). Allerede i 2011 skrev Kvåle og medarbeidere et innlegg med...
19.08.2024:
Ingen medisiner kan konkurrere med helsegevinstene av fysisk aktivitet. Hvordan har vi endt opp med å behandle medisinsk gull som gråstein? Helsegevinstene av fysisk aktivitet er i et medisinsk perspektiv enestående. De vitenskapelige bevisene er overveldende, og kan blant annet vise til en risikoreduksjon på 25–50 % for mer enn 25 kroniske sykdommer (1). De viktigste risikofaktorene for sykdom er høyt blodtrykk, høy blodglukose, tobakk, inaktivitet, overvekt, høyt kolesterol og alkohol (2). Risikofaktorene er i all hovedsak livsstilsrelaterte, og den vanligste er inaktivitet. Nye tall viser...
19.08.2024:
Helsepersonell må rustes til å forebygge og håndtere virkninger på folks helse som følge av klimaendringene. Legenes klimaaksjon utfordret i 2021 de medisinske og helsevitenskapelige fakultetene til å belyse de medisinske følgene av klimaendringer i utdanningen av helsepersonell (1). Fakultetene nedsatte en arbeidsgruppe med representanter fra universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø (2). Arbeidet ledes og koordineres av Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE) ved Universitetet i Oslo. De publiserte i 2021 rapporten Klima og bærekraft i helseutdanningene, som inneholder status...
01.08.2024:
Virushepatitt skal elimineres som folkehelseproblem innen 2030. Hvordan ligger Norge an til å oppnå de globale eliminasjonsmålene? På verdensbasis har 254 millioner mennesker kronisk infeksjon med hepatitt B-virus (HBV) (1). Omtrent en fjerdedel av disse vil dø av levercirrhose og/eller hepatocellulært karsinom dersom de ikke får behandling. I Norge anslår Folkehelseinstituttet at omtrent 26 000 har kronisk hepatitt B-virusinfeksjon. De fleste av disse er innvandrere smittet under fødsel eller i tidlig barndom (2). Hepatitt B-vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2017, men...
25.07.2024:
Ved å velge inhalatorer uten klimagasser kan leger og pasienter bidra til å kutte utslippene fra helsesektoren. Sykehusinnkjøp har kunngjort at fra og med 2025 skal de fase ut astmainhalatorer med klimagasser i offentlige sykehus (1). Samtidig spilles ballen over til primærhelsetjenesten, der forskrivningen av sprayinhalatorer er langt større enn i spesialisthelsetjenesten, både som astma- og kolsmedisin (2). Hvordan kan primærhelsetjenesten bidra til å redusere utslippene fra inhalatorer? Det finnes i hovedsak to typer inhalatorer i bruk for astma og kols: pulverinhalatorer og...
24.06.2024:
Leger har et etisk ansvar for å varsle når stor helsefare truer. Ifølge The Lancet – og en overveldende majoritet av verdens klimaforskere – er global oppvarming den største trusselen mot verdens folkehelse. Klimaendringene vil rasere fremgangen vi har oppnådd de siste tiårene innen global helse (1). Leger er forpliktet til å informere om, advare mot og bidra til forebygging av kjente trusler mot liv og helse. Dette gjelder spesielt i situasjoner der behandling blir umulig dersom forebygging svikter. Hvis et nytt dødelig virus som SARS-CoV-2 dukker opp, vil en samlet medisinsk ekspertise – og...
03.06.2024:
Sammenslutningen av europeiske legeforeninger, Comité Permanent des Médecins Européens (CPME), har nylig tatt til orde for hastetiltak mot klimaendringenes helsekonsekvenser i Europa. Europeiske myndigheter oppfordres til tiltak for å redusere klimarelaterte helseforskjeller og beskytte spesielt utsatte grupper. Ikke minst, understreker CPME, må klimagassutslippene reduseres drastisk. Bakgrunnen for initiativet er en ny rapport fra The Lancet Countdown om helse og klimaendringer. Rapporten peker blant mye annet på at temperaturen i Europa øker dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet, og...
30.05.2024:
Kampen om folks oppmerksomhet og helse i et kommersielt marked går på bærekraften løs. Google-søk på helsekontroll og helsesjekk gir en rekke treff med tilbud fra kommersielle tilbydere av helsetjenester. Mange har kampanjer med lavere priser nå før sommeren; det er løp og kjøp deg en bekymring mindre før ferien. Men friskere blir du neppe (1). I et kommersielt helsemarked er det mange aktører som ønsker å imøtekomme folks bekymringer rundt egen helse ved å tilby tjenester som omfatter grundige undersøkelser av presumptivt friske personer. Dessverre går slike helsesjekker på tvers av kloke...
21.05.2024:
Ein banebrytande dom i den europeiske menneskerettsdomstolen gjer det umogleg å avvise koplinga mellom klimaendringar, menneskerettar og helse. Legeforeininga bør følge opp ved å ta til orde for stans i oljeleitinga. I byrjinga av april i år slo den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for første gong fast at manglande klimahandling kan bryte med menneskerettar. Dette hende etter at 2 400 eldre kvinner gjekk til sak mot staten Sveits for manglande klimahandling. Kvinnene argumenterte med at dette trua deira rett til liv og helse og la særleg vekt på at eldre menneske er sårbare i...
08.05.2024:
Sykehusene i Norge står overfor flere kriser forårsaket av helseledere og helsepolitikere som ignorerer fagmiljøenes anbefalinger. Nå er det nødvendig med aksjoner. Helseplattformen i Helse Midt-Norge er en varslet katastrofe. Flere år før datasystemet ble tatt i bruk, advarte fagmiljøene om dets mangler og sårbarheter. Advarslene ble ignorert, og resultatet er blitt alvorlige avvik, svekket pasientsikkerhet, ustyrlige kostnader og utslitte og desillusjonerte ansatte (1). Mens pasienter forsømmes og helsepersonell flykter, hevder de ansvarlige at det «ikke finnes alternativer» til å fortsette...
30.04.2024:
Å redusere de sosiale helseforskjellene i Norge har lenge stått høyt på den politiske dagsordenen. Likevel øker ulikheten. Sammenhengen mellom sosial bakgrunn og helse er godt dokumentert (1, 2). Jo høyere sosioøkonomisk status, desto bedre helse og høyere forventet levealder. Mønsteret ser ut til å gjelde i alle land. Det er som kjent bedre å være rik og frisk enn fattig og syk. Inntekt og utdanning varierer relativt lite i Norge sammenlignet med mange andre land. Likevel finner vi store sosiale helseforskjeller også hos oss. De som befinner seg i den høyeste inntektsfjerdedelen lever...
22.04.2024:
Apoteker i England fikk fra 31. januar 2024 rett til å forskrive antibiotika og andre medikamenter til enhver kunde som måtte komme innom med tilstander som impetigo, sinusitt og urinveisinfeksjon. I et nasjonalt helsevesen (NHS) på randen av sammenbrudd, skal tiltaket spare allmennlegekonsultasjoner og sikre at pasienter tross alt får behandling. Begeistrede norske stortingsrepresentanter fra Høyre og Fremskrittspartiet har vært på studietur for å betrakte ordningen, og ønsker nå å innføre noe lignende i Norge, ifølge flere innslag på NRK. Idéen er særdeles dårlig, av flere grunner. Én av dem...
22.04.2024:
Hva har krig, klimaendringer og ekstreme værhendelser til felles? De truer tilgangen på rent vann. Mens FN markerte verdensdagen for vann 22. mars (1), sto innbyggere i Bengaluru i kø for å fylle bøttene sine. Asias «Silicon Valley» er med sine 14 millioner innbyggere Indias tredje største by. En enorm befolkningsvekst de siste 30 årene, utbredt asfaltering mellom prangende kontorbygg og skyhøye leilighetskomplekser, kombinert med manglende vanninfrastruktur, har ført hovedstaden i delstaten Karnataka ut i den største vannkrisen siden den lokale herskeren Kempegowda bygde et fort på...
18.03.2024:
Tidsskriftet har gjort endringer i papirutgaven. Det er fordi vi ønsker å bevare den. Vi tror det er viktig. Papirpubliseringens snarlige død har vært spådd siden internettets barndom (1). Innen akademisk publisering er digitaliseringen nå nærmest fullbrakt. De fleste av klodens rundt regnet 30 000 akademiske tidsskrifter publiserer utelukkende digitalt (2). Likevel lever papiret. Det er fortsatt etterspørsel etter tekst du kan holde i og sider du kan bla i. Fra 2021 til 2023 økte andelen i EU som foretrekker å lese tidsskrifter på papir fremfor digitalt fra 35 % til 51 %, mens andelen som...