Alarmerende høye miljøgiftnivåer i blodet hos norske barn

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Flertallet av norske barn har blodkonsentrasjoner av per- og polyfluorerte alkylstoffer som overskrider grenseverdiene for voksne. Dette kan føre til alvorlige helseeffekter.

    Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) har blitt produsert i industrien siden 1950-tallet, og man antar at det nå finnes mer enn 10 000 slike forbindelser. Dette er stoffer som er vanskelig nedbrytbare og som derfor akkumulerer i miljøet, derav tilnavnet «evige kjemikalier».

    En rekke PFAS-forbindelser er nå inkludert i Stockholmkonvensjonen, en internasjonal miljøavtale i regi av FN med formål om å begrense persistente organiske forurensninger i miljøet. De siste 20 årene er grenseverdiene for hva som er trygt inntak av disse miljøgiftene blitt kraftig nedjustert, da en rekke studier indikerer at stoffene kan ha alvorlige negative helseeffekter.

    PFAS-forbindelser interferer med effektene av naturlige hormoner og påvirker stoffskiftet (1). De er assosiert med redusert fertilitet (hos begge kjønn), astma, høye nivå av total- og LDL-kolesterol, hypertensjon samt fedme hos barn og voksne (2–7). Hos nyfødte er økt PFAS-konsentrasjon assosiert med signifikant dårligere grovmotorisk utvikling, som igjen er en markør for kognitiv funksjon senere i livet (8). Diversiteten av tarmflora hos spedbarn kan påvirkes ugunstig, og eksponering i morsmelk er assosiert med ADHD hos jenter (9, 10). PFAS-effekter på stoffskiftet og lipidmetabolismen er godt undersøkt både i dyremodeller og menneskestudier (1). Også andre ugunstige helseeffekter er blitt assosiert med høyere PFAS-nivå hos mennesker, men bare i tverrsnittsstudier og små observasjonsstudier, noe som betyr at det ikke nødvendigvis er en direkte årsakssammenheng. Flere studier er nødvendig for å avklare i hvor stor grad PFAS-forbindelser bidrar til utvikling av ulike sykdommer.

    PFAS-forbindelser er assosiert med redusert fertilitet (hos begge kjønn), astma, høye nivå av total- og LDL-kolesterol, hypertensjon samt fedme hos barn og voksne

    Høye nivå hos norske barn

    Høye nivå hos norske barn

    I flere studier har man undersøkt PFAS-nivået hos norske barn (tabell 1) (8, 9, 11). I 2020 etablerte European Food Safety Authority (1) en grenseverdi på 4,4 ng/kg kroppsvekt per uke for samlet inntak av de fire vanligste PFAS-forbindelsene som er omtalt i tabell 1. Et vedvarende inntak i dette nivået er assosiert med serumkonsentrasjon 6,9 ng/mL hos voksne. Studiene som er referert i tabell 1 viser at majoriteten av norske barn ligger over dette nivået: 78 % av seks måneder gamle spedbarn, 25 % av 12-åringer i Oslo og 87 % av tenåringer i Tromsø.

    Tabell 1

    Serumkonsentrasjoner av per- og polyfluorerte alkylstoffer hos norske barn (N = 1 153) (8, 9, 11).

    Spedbarn
    Bergen
    (n = 94)

    12-åringer
    Oslo
    (n = 154)

    15–19-åringer
    Tromsø
    (n = 905)

    4PFAS1, ng/mL

    Median (25-; 75-prosentil)

    9,32 (7,35; 12,75)

    5,40 (4,20; 6,89)

              9,90 (7,99; 21,68)

    Høyeste målte verdi

    20,40

    22,85

              192,07

    1Målt nivå av de fire vanligste forbindelsene, perfluoroktansyre (PFOA), perfluoroktansulfonat (PFOS), perfluorheksansulfonat (PFHxS) og perfluornonansyre (PFNA), til sammen

    PFAS-forbindelsene finnes i mat og forbruksvarer som emballasje, impregnerte tekstiler, brannskum og skismøring. De spres med vann- og luftstrømmer, og den viktigste kilden hos mennesker er mat og drikkevann (12, 13). I flere studier er inntak av fisk og sjømat signifikant assosiert med høyere PFAS-konsentrasjoner hos både barn og voksne (13–15). Fiskeinntak var den sterkeste prediktoren for nivået hos norske kvinner i fertil alder (11). Det er påvist at forbindelsene passerer fra mor til foster via placenta, og at nyfødte barn får konsentrasjoner som er opptil fem ganger høyere enn hos mor (8). I Fit Futures-studien av norske tenåringer var inntak av fet fisk > 1 gang per uke assosiert med signifikant høyere PFAS-konsentrasjon i serum (14). Barn fra seks europeiske land som spiste mye fisk (≥ 3 ganger per uke) hadde 37 % høyere PFAS-nivå i blodet sammenlignet med barn som spiste mindre fisk (< 1,5 ganger per uke) (13). Inntak av hermetisk mat og hurtigmat, som brus, pizza og hamburger, var også assosiert med høyere PFAS-nivåer hos norske tenåringer (14). Dette kan forklares med PFAS-forbindelser i emballasje eller kontaminering av matvarer i løpet av produksjon.

    Det er bekymringsfullt at så mange norske barn har PFAS-konsentrasjoner i blod som er høyere enn den europeiske anbefalte grenseverdien for voksne. Norge har ingen industri som produserer slike forbindelser, og drikkevannet har generelt lave konsentrasjoner (16). Den viktigste PFAS-kilden hos norske barn er dermed maten vi spiser. Det må derfor iverksettes tiltak for å redusere PFAS-kontaminering av mat, og befolkningen må opplyses om PFAS-nivået i ulike matvarer slik at det blir mulig å ta informerte valg.

    Forfatterne, bortsett fra Azemira Sabaredzovic, er medlemmer i styret for interessegruppen Miljøgifter og folkehelse, der førsteforfatteren er styreleder.

    Kommentarer  ( 1 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler