FNs 17 bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et hovedprinsipp i bærekraftsmålene er hensynet til sårbare grupper (Leaving no one behind). Tidsskriftet ønsker å synliggjøre og arbeide for bærekraftsmålene. På denne siden finner du lenker til relevante artikler.
– Legeforeningen bør ikke gjennom sine avtaler stimulere til økt bruk av hotell og fossil transport på bekostning av andre mer klimavennlige alternativ, skriver disse LIS-legene.
29.05.2023:
Kan en ny pandemi forhindres med bedre koordinering av arbeidet med menneskers helse, dyrs helse og miljø? Helsen til mennesker, helsen til dyr og miljøet henger tett sammen. Konseptet One Health – på norsk kalt én helse – innebærer at ulike fagfelt og sektorer i samfunnet må samarbeide om helseutfordringer. Forfatterne av en ny oversiktsartikkel i tidsskriftet The Lancet omtaler en slik tilnærming i globalt helsearbeid (1). Artikkelen inneholder en rekke eksempler på at tilnærmingen om én helse fungerer. Dette gjelder blant annet EU-programmer for å kontrollere salmonella i mat, slik som...
15.05.2023:
Barn og unge med kjønnsdysfori er en utsatt gruppe som trenger god helsehjelp. Helsedirektoratets retningslinje gir imidlertid ikke et adekvat utgangspunkt for faglig forsvarlig og omsorgsfull behandling. Kjønnsinkongruens betyr manglende samsvar mellom kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og kjønn tildelt ved fødselen (1). Andre betegnelser er transkjønn (kjønnsidentitet motsatt av fødselskjønn) og ikke-binære personer (kjønnsidentitet verken som mann eller kvinne). Ubehag knyttet til dette kalles kjønnsdysfori. I Norge har personer over 16 år lovfestet rett til selvbestemt juridisk kjønn...
09.05.2023:
Norske sykehus hjelper sammen med sykehus i andre europeiske land ukrainske pasienter og avlaster det ukrainske helsevesenet. Samtidig er det mye å lære for norsk helsevesen og Forsvaret i dette arbeidet. Norge har grunn til å være stolt av innsatsen med medisinsk evakuering fra Ukraina. I over ett år har norske sykehus, helsepersonell og Forsvarets sanitet bidratt sammen med kolleger i inn- og utland. Man har lært mye både organisatorisk og medisinsk, man har fått ny erfaring med koordinering mellom sykehus i Norge og man har fått testet og utviklet beredskap og transportsystemer både sivilt...
08.05.2023:
Medisinsk overaktivitet er en forutsigbar følge av måten helsetjenesten er organisert på. Innser man ikke det, vil sløsingen aldri ta slutt. Stefán Hjörleifsson og Linn Okkenhaug Getz publiserte nylig en viktig lederkommentar om sløsing i helsetjenesten (1). De har utvilsomt rett i at det foregår mye medisinsk overaktivitet som kan være til skade for pasientene, som koster penger og som bidrar til å undergrave vår solidariske, skattefinansierte helsetjeneste. Men de gir ingen analyse av politiske årsaker til overaktiviteten. Jeg vil peke på noen drivkrefter på systemnivå. Innsatsstyrt...
03.05.2023:
Sannsynligheten for å dø av kreft er størst hos dem med lav utdanning. Kreft er den vanligste årsaken til død i Norge. I en ny studie analyserte man kreftdødelighet i 18 europeiske land i perioden 1990–2015, der dødeligheten ble koplet til utdanningsnivå og kjønn (1). I alle landene var lavt utdanningsnivå assosiert med høyere dødelighet for nesten alle kreftformer. Ulikheten var størst i Øst-Europa og minst i Sør-Europa, og størst for lungekreft. I de nordiske landene var det minst 1,4 ganger høyere risiko for å dø av kreft blant dem med lavt utdanningsnivå enn blant dem med høyt...
24.04.2023:
Klimakrisen er vår tids største helsetrussel. Anestesileger kan bidra til å redusere klimaavtrykket fra helsesektoren. Anestesiologisk virksomhet bidrar til betydelige direkte og indirekte utslipp (1). Disse utslippene kan reduseres med enkle tiltak og omlegging av praksis, uten at det vil påvirke pasientbehandlingen. En reduksjon i bruk av anestesigasser, særlig desfluran og lystgass, er det tiltaket som vil gi størst effekt. Men også reduksjon av avfall fra unødvendig engangsutstyr og en bevisst holdning til valg av transportmidler for pasienter og forhindring av overbehandling av...
24.04.2023:
Hvis vi skal redusere unødvendig bruk av antibiotika i sykehus, må vi kunne måle og følge forbruket på en måte som har klinisk relevans. Verdens helseorganisasjon har oppfordret alle land til å arbeide aktivt for å forebygge antibiotikaresistens (1). Selv om Norge kommer godt ut i internasjonale sammenligninger, har det vært en betydelig økning i forekomsten av ESBL-produserende (ekstendert spektrum-betalaktamase) gramnegative bakterier i norske sykehus de siste årene. De viktigste to tiltakene for å hindre en videre eskalering er gode smitteverntiltak og restriktiv bruk av bredspektrede...
12.04.2023:
Personer som opplever rasisme, fremmedfrykt og diskriminering, er mer utsatt for sykdom. En artikkelserie i tidsskriftet The Lancet viser hvordan rasisme, fremmedfrykt og diskriminering påvirker folks helse. En av artiklene gir en oversikt over eksisterende studier av assosiasjonen mellom rasisme og helse (1). På individnivå øker opplevd rasisme risikoen for en rekke sykdommer, slik som astma, kreft, hjerteinfarkt og depresjon. På systemnivå er opplevd rasisme blant annet assosiert med bosted i områder med større helsebelastninger, slik som luftforurensning, og dårligere tilgang på tilpassede...
30.03.2023:
Etter ett år med krig i Ukraina har millioner flyktet og nærmere 80 % av befolkningen angir å ha psykiske plager. Før krigen startet 24. februar 2022 hadde Ukraina en befolkning på 41,0 millioner. Så langt er 14,4 millioner på flukt, hvorav 6,5 millioner er internt fordrevne og 7,9 millioner har flyktet fra landet for å finne beskyttelse. De fleste er kvinner med barn. Kvinner og ungdom som flykter alene, risikerer å bli ofre for seksuell utnyttelse. Krigen påvirker skolegangen for millioner av barn (1). Svært få menn har kunnet reise ut av landet etter at krigen startet. Ukraina hadde ca. 4...
27.03.2023:
Tenk å sjå heimen din bli vaska vekk av flaum, eller avlinga du er avhengig av, visne fordi regnet ikkje kjem. Eg er nok over snittet opptatt av klimaendringar, naturøydelegging og helsekonsekvensane av dette. Så då eg i haust var i Malawi for å samle data til hovudoppgåva (som rett nok skal handle om klimaendringar og helse), nytta eg sjansen til å diskutere temaet med ein landsbyhøvding, ein meteorolog og ein landbruksingeniør eg møtte. Samtalane ga meg innsikt i korleis klimaet har endra seg i landet, og konsekvensane av det. Eg trur ikkje mange nok i Noreg er klar over at helsa til...