01.09.2025: Den raske økningen i overvekt og fedme over hele verden vil utgjøre en betydelig sykdomsbyrde om få tiår. Fedme er en viktig risikofaktor for mange sykdommer. Den globale utviklingen av overvekt og fedme hos barn og voksne de siste tiårene er nylig beskrevet i to studier (1, 2). Dessuten ble utviklingen frem mot 2050 estimert på grunnlag av data fra over 1 320 datakilder i hver av studiene og med samme metodologi som den globale sykdomsbyrdestudien Global Burden of Disease. De siste 30 årene har forekomsten av overvekt og fedme økt i alle verdensdeler. Andelen barn med fedme er doblet og...

21.04.2025: Selv i velferdsstaten Norge dør man tidligere hvis man har liten formue og eiendom. Hvilke faktorer skaper ulikheter i helse mellom forskjellige grupper mennesker? I en studie med norske registerdata om over 1,2 millioner mennesker ble sammenhengen mellom materiell velstand, dvs. eiendom og formue, ved 38-årsalderen og død før 62-årsalderen analysert etter justering for faktorer som utdanning og migrasjonsbakgrunn samt oppvekstforhold og biologisk arv ved å sammenligne tvillinger (1). Materiell velstand ved 38-årsalderen påvirket risikoen for å dø tidlig. Menn med lavest materiell velstand...

21.11.2024: Personer med lav sosioøkonomisk status har økt risiko for depresjon. Depresjon er en viktig årsak til lidelse og død. I en studie med nesten 70 000 personer over 50 år fra 24 land, utviklet nesten 30 % av dem depresjon i løpet av fem år (1). Lav sosioøkonomisk status, det vil si lav utdanning og inntekt, var assosiert med 34 % økt risiko for depresjon sammenliknet med høy sosioøkonomisk status. Ensomhet og lite sosial aktivitet forklarte kun 12 % av denne økte risikoen. Personer med lav sosioøkonomisk status som også var ensomme og lite sosiale, hadde hele 145 % høyere risiko for depresjon enn...

19.09.2024: Antallet personer med mange kroniske sykdommer samtidig vil øke betydelig frem mot 2049, viser en engelsk studie. Utviklingen vil særlig ramme dem med lavest sosioøkonomisk status. Personer med flere kroniske sykdommer samtidig utgjør en stor belastning for helsevesenet i de fleste land. Hvor mange kommer til å ha slik multimorbiditet om 30 år? Med data fra primærhelsetjenesten i England og ulike mikrosimuleringsmodeller har en forskningsgruppe estimert hvor mange personer i aldersgruppen 30–90 år bosatt i England som kommer til å ha ingen, én, to eller flere kroniske sykdommer i 2049 (1)...

20.08.2024: Sykling sparer det franske helsevesenet for nesten fem milliarder euro hvert år. Sykling fremfor bilkjøring er gunstig for klimaet, men hvor stor effekt har sykling på helse og helseutgifter? Dette ble undersøkt i en ny fransk studie (1). Studien kombinerte data om bevegelse og sykdomsbyrde i den franske befolkningen, og brukte statistiske modeller for å vurdere effekten av sykling på utvalgte kroniske sykdommer og på utgifter i helsevesenet. På tross av relativt lite sykling i den franske befolkningen i 2019, viste beregningene at syklingen forhindret over 900 premature dødsfall og nesten 6...

18.07.2024: Å ha fullført videregående skole er assosiert med 25 % lavere risiko for død enn om man ikke har utdanning. Personer med utdanning har bedre helse, men hvor mye bedre? Dette har forskere forsøkt å svare på i en metaanalyse som nylig ble publisert i tidsskriftet The Lancet Public Health (1). De identifiserte 603 ulike studier fra nesten 60 land som vurderte assosiasjonen mellom dødelighet og utdanningsnivå hos voksne. De aller fleste studiene var fra høyinntektsland. Hvert år med utdanning var assosiert med 2 % reduksjon i risikoen for død. Personer med 6 fullførte utdanningsår hadde 13 %...

21.05.2024: Pasienter med karplakk der det ble påvist plastpartikler, hadde en høyere forekomst av hjerteinfarkt, hjerneslag og død. Både plastforurensning og hjertesykdom er store globale utfordringer, men er det en sammenheng mellom dem? Dette ble undersøkt i en ny italiensk observasjonsstudie med 257 pasienter som hadde gjennomført forebyggende karotiskirurgi med fjerning av plakk (1). Plakkene ble undersøkt for mikro- og nanoplast, og pasientene ble fulgt i rundt tre år. Om lag 58 % av pasientene hadde mikro- og nanoplast i sine karplakk. Andelen var enda høyere hos menn og hos røykere. Geografisk...

13.05.2024: Miljøgifter er en trussel for helsen. Derfor er det viktig at leger og andre faggrupper har interesse for og kompetanse om helseeffekter av miljøgifter og at de engasjerer seg i problemstillinger knyttet til miljøgifter i samfunnet. Miljøgifter – giftstoffer som sirkulerer i miljøet – er en global helseutfordring og utgjør en trussel mot både dyr og mennesker. Selv om dette er noe vi alle eksponeres for og stoffene har kjente negative helseeffekter, har norske leger og andre helsearbeidere i liten grad engasjert seg i temaet. Oppslag i media om miljøgifter blir sjelden fulgt opp, og vi tør...

19.04.2024: Allmennlegene tar grep om bærekraft for vår felles solidariske helsetjeneste. Norske allmennleger henviser i gjennomsnitt litt over tre pasienter per dag til spesialisthelsetjenesten (1). Bak hver henvisning ligger vurderinger som påvirker bærekraften i hele helsetjenesten. Bli med på følgende tankeeksperiment i henhold til føre-var-prinsippet (2): For en fastlege som møter 20 pasienter daglig, vil det ikke utgjøre noen stor forskjell å henvise fire i stedet for tre pasienter. For spesialisthelsetjenesten vil det derimot medføre 33 % økning i etterspørsel etter tjenester. Ifølge en OECD...

11.03.2024: Folk som bor nær en park eller innsjø har lavere forekomst av angst og depresjon, viser en studie fra Wales. Sammenhengen mellom klima og helse får stadig mer oppmerksomhet. En forskningsgruppe fulgte 2,3 millioner voksne i Wales i ti år (1). De vurderte hvor deltakerne bodde i forhold til grøntarealer, som parker, innsjøer og strender, opp mot forekomsten av angst og depresjon. Personer med grønne omgivelser rundt boligen sin hadde 20 % lavere forekomst av angst og depresjon. Tilgang til grøntareal innenfor en 1 600 meters radius ga 7 % lavere forekomst av slike lidelser. Forekomsten økte med...

08.12.2023: Mødredødeligheten i Niger sank betydelig etter innføringen av systematiske tiltak mot postpartumblødning. Postpartumblødning er en viktig årsak til fødselsrelatert mødredødelighet, særlig i lavinntektsland. I en nylig publisert studie ble effekten av en ny tiltakspakke for å redusere postpartumblødning i Niger vurdert (1). Tiltakene, som ble innført i 2014, bestod blant annet av behandling med misoprostol og uterustamponade med ballong på alle sykehus og helsesentre i Niger. Analysene omfattet nesten 1,4 millioner fødsler. Tiltakene viste effekter allerede året etter at de ble innført, og...

30.10.2023: Høy og ustabil utendørstemperatur forverrer psykiske lidelser og fører til flere selvmord, ifølge en ny oversiktsartikkel. Menneskeskapte klimaendringer skaper flere og kraftigere hetebølger. Er det en sammenheng mellom utendørstemperatur og psykisk helse? Dette spørsmålet er forsøkt besvart i en oversiktsartikkel basert på 114 kvalitative og kvantitative studier (1). Temperatursvingninger og hetebølger økte risikoen for selvmord og selvmordsatferd og for akutthenvendelser for psykisk sykdom. Én grads økning i gjennomsnittlig daglig temperatur var assosiert med 1,7 % flere selvmord, og under...

23.10.2023: Norsk anestesipersonell etterlyser tiltak for å redusere utslippet av anestesigasser som skader klima og miljø. Helsesektoren står for store mengder utslipp av klimagasser. Hva kan gjøres for å endre dette? Nesten 700 anestesileger og anestesisykepleiere svarte på en spørreskjemaundersøkelse om klimaendringer og bærekraftig anestesipraksis (1). De aller fleste mente at helsesektoren må redusere sitt klimafotavtrykk. 84 % mente at helseinstitusjonene er ansvarlige for å redusere klimafotavtrykket, og 57 % mente at helsepersonellet også har et slikt ansvar. 12 % oppga at det er lagt opp til...

29.09.2023: Pasienter med lav inntekt får mindre behandling og dårligere effekt av behandlingen enn pasienter med høy inntekt, viser nederlandsk studie. Behovet for psykisk helsehjelp øker. Hvordan påvirker sosioøkonomiske faktorer denne hjelpen? Dette spørsmålet er studert i en nederlandsk studie med nesten en million personer behandlet i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern (1). Pasientene med lavest inntekt hadde over dobbelt så høy risiko for å starte behandling i psykisk helsevern, og de hadde oftere en alvorlig psykisk lidelse enn rike pasienter ved behandlingsstart. Kontrollert for behov...

19.07.2023: Hvordan vil helse og helsesektoren påvirkes av klimaendringer, og hvordan kan helsepersonell bidra i responsen? Legestudenter ved Universitetet i Oslo kan lære om dette i et nytt toukerskurs. Det er et stort behov for å integrere klima og bærekraft bedre i utdanningen av leger. De fire medisinske fakultetene har i liten grad systematisk undervisning om klima og bærekraft i dag (1). Helsedirektoratet konkluderte nylig med at tiltak for økt kompetanse blant ansatte og ledere er nødvendig for omstilling til en bærekraftig lavutslippshelsesektor i tråd med de norske klimaforpliktelsene på...

29.05.2023: Kan en ny pandemi forhindres med bedre koordinering av arbeidet med menneskers helse, dyrs helse og miljø? Helsen til mennesker, helsen til dyr og miljøet henger tett sammen. Konseptet One Health – på norsk kalt én helse – innebærer at ulike fagfelt og sektorer i samfunnet må samarbeide om helseutfordringer. Forfatterne av en ny oversiktsartikkel i tidsskriftet The Lancet omtaler en slik tilnærming i globalt helsearbeid (1). Artikkelen inneholder en rekke eksempler på at tilnærmingen om én helse fungerer. Dette gjelder blant annet EU-programmer for å kontrollere salmonella i mat, slik som...

03.05.2023: Sannsynligheten for å dø av kreft er størst hos dem med lav utdanning. Kreft er den vanligste årsaken til død i Norge. I en ny studie analyserte man kreftdødelighet i 18 europeiske land i perioden 1990–2015, der dødeligheten ble koplet til utdanningsnivå og kjønn (1). I alle landene var lavt utdanningsnivå assosiert med høyere dødelighet for nesten alle kreftformer. Ulikheten var størst i Øst-Europa og minst i Sør-Europa, og størst for lungekreft. I de nordiske landene var det minst 1,4 ganger høyere risiko for å dø av kreft blant dem med lavt utdanningsnivå enn blant dem med høyt...

12.04.2023: Personer som opplever rasisme, fremmedfrykt og diskriminering, er mer utsatt for sykdom. En artikkelserie i tidsskriftet The Lancet viser hvordan rasisme, fremmedfrykt og diskriminering påvirker folks helse. En av artiklene gir en oversikt over eksisterende studier av assosiasjonen mellom rasisme og helse (1). På individnivå øker opplevd rasisme risikoen for en rekke sykdommer, slik som astma, kreft, hjerteinfarkt og depresjon. På systemnivå er opplevd rasisme blant annet assosiert med bosted i områder med større helsebelastninger, slik som luftforurensning, og dårligere tilgang på tilpassede...

20.02.2023: Hvordan kan vi hjelpe familier og enslige mindreårige som kommer til norske kommuner på flukt fra krig? Norske kommuner står overfor tidenes største flyktningkrise. Over 40 000 flyktninger søkte asyl eller kollektiv beskyttelse i Norge i 2022 (1), og vi kan forvente en dobling i tiden som kommer. Majoriteten som ankommer nå, er kvinner og barn. For de fleste vil reaksjoner på traumer og belastninger prege hverdagen den første tiden. Hvordan kan vi hjelpe dem? God ivaretagelse av barn, unge og familier på flukt krever systematiske tiltak for å dekke grunnleggende behov og (re)etablere en trygg...

15.02.2023: Klimaendringer kan føre til epigenetiske forandringer og mer allergiutvikling hos barn og unge, ifølge en ny oversiktsartikkel. Både klimaendringer og allergiutvikling øker på verdensbasis. I en fersk oversiktsartikkel beskriver en internasjonal forskergruppe hvordan klimaendringer kan forverre allergi mot mat og luftbårne allergener, for eksempel ved at klimaendringer forandrer utbredelsen av pollen og at hetebølger kan trigge allergisymptomer (1). Epigenetiske endringer kan også ligge bak. Flere studier har vist en assosiasjon mellom miljøfaktorer (som tobakkeksponering og luftforurensning)...

23.08.2022: Klimaendringene krever at helsesektoren har bred miljømedisinsk kompetanse. Et nytt fagnotat foreslår styrking av miljømedisinen i Norge. Miljømedisin er et stort fagfelt som favner flere spesialiteter. For samfunnsmedisin, allmennmedisin og arbeidsmedisin er miljømedisin definert som en del av faget. Tunge medisinske fagmiljøer globalt har slått alarm og krever økt oppmerksomhet om hvilke effekter klimaendringer og andre miljøfaktorer har på helse (1). Det finnes fem arbeids- og miljømedisinske avdelinger i Norge, men ingen av disse har i dag mandat eller midler til å utrede pasienter eller...

22.06.2022: Mange land har et overforbruk av antibiotika, mens andre mangler tilgang til slike legemidler. Antibiotikaresistens har sammenheng med omfattende bruk av antibiotika. I en studie som nylig er publisert i The Lancet Planetary Health, ble bruken av antibiotika i 204 land i perioden 2000–18 kartlagt (1). Basert på 209 surveyundersøkelser med over 280 000 barn med nedre luftveisinfeksjoner ble det laget estimater for bruken av antibiotika i land i alle verdensdeler. Bruken varierte mye, både mellom land og innad i land, og var høyest i Sentral-Europa, Øst-Europa og Sentral-Asia og lavest i...

07.06.2022: Personer med kjønnsinkongruens er en heterogen gruppe med ulik kjønnsidentitet, kulturell bakgrunn og behandlingsbehov. Moderne kjønnsbekreftende helsehjelp er en helhetlig tilnærming til pasientens medisinske, sosiale og psykologiske behov. Ved kjønnsinkongruens opplever personen at kjønnsidentitet og fødselskjønn ikke samsvarer, og dette kan medføre kjønnsdysfori. Både nasjonale og internasjonale fagpersoner har gjort oppmerksom på at helsetilbudet til gruppen er mangelfullt, og kvaliteten påvirkes av den enkelte helsepersonells kunnskap og holdninger. Nye nasjonale retningslinjer for...

18.05.2022: En stor mor-barn-studie viser at det må stilles strengere miljøkrav til stoffer som kan påvirke utviklingen i fosterlivet. Eksponering for hormonforstyrrende stoffer i luft, vann og mat kan forårsake ulike helseproblemer gjennom påvirkning av den fysiologiske, endokrine reguleringen i fosterlivet. Nåværende grenseverdier for disse stoffene i miljøet er basert på målinger av enkeltsubstansers effekter. Dette er trolig villedende, ettersom flere substanser ofte virker samtidig. I en svensk mor-barn-undersøkelse ble det funnet mange hormonforstyrrende stoffer hos 1 874 kvinner i 10...