30.01.2023: Utdanning og helse er sentrale temaer i mange av FNs bærekraftsmål. Det er det også for et medisinskvitenskapelig tidsskrift som vårt. Dette er bakgrunnen for at Tidsskriftet i desember 2022 signerte FNs opprop for utgivere – SDG Publishers Compact. Med det forplikter vi oss til å være et tidsskrift som informerer, utvikler og inspirerer til handling for å nå FNs bærekraftsmål. Vi er i godt selskap. Aktører som British Medical Journal, European Association of Science Editors og Oxford University Press er blant de over 200 som til nå har signert oppropet. Tidsskriftet har i mange år arbeidet...

18.01.2023: Tidsskriftet inviterer til å sende inn artikler, kronikker og debattartikler om ett eller flere av bærekraftsmålene frem mot FN-dagen 24. oktober 2023. De fleste av FNs 17 bærekraftsmål berører menneskers levekår, utdanning og helse, og ifølge FNs klimapanel er behovet for omstilling og handling mer kritisk enn noensinne. Frem mot FN-dagen 24. oktober 2023 inviterer vi derfor til å sende inn artikler, kronikker og debattartikler som spesifikt dreier seg om ett eller flere av bærekraftmålene. Publikasjoner i Tidsskriftet om bærekraft samles på en egen temaside. Ny og viktig kunnskap om...

16.01.2023: I kalde Norge er vi ikke vant til å fryse. Men med vedvarende høye strømpriser kan brenselsfattigdom bli et begrep også hos oss. I Hans Christian Andersens eventyr «Piken med svovelstikkene» feires det nye året i Københavns fine stuer. Utenfor står en liten jente barføtt uten lue og selger svovelstikker som ingen kjøper. Hun er fattig, hun fryser, og hun fryser i hjel. I dagens Norge, 175 år etter at teksten først ble utgitt, fremstår det knapt ni hundre ord lange eventyret som banalt og irrelevant. Men i den kalde desembermåneden vi nå har lagt bak oss, var nettstedet Finn.no fylt med mødre...

12.12.2022: Den nasjonale dugnaden da pandemien kom til Norge viste at vi har en unik evne til å samle oss og handle i krisetider. Samtidig ble pandemien et eksempel på at kriser i moderne tid rammer ulikt. Krig, klimakrise og pandemi kan ha konsekvenser for befolkningens helse og helsetjenestebehov. Kan de usikre tidene med mange samtidige kriser påvirke innvandrere og deres helse på en annen måte og i større grad enn i majoritetsbefolkningen? Covid-19-pandemien har gitt oss noen indikasjoner på dette spørsmålet. Innvandrere ble hardere rammet enn den øvrige befolkningen i Norge, både når det gjaldt...

01.12.2022: Er fotball-VM i Qatar egentlig bra for helsa? Hvem sin helse i så fall? The Lancet omtaler resultatet av årets internasjonale klimakonferanse (COP27) som en «collective failure». Årets analyse av den globale sykdomsbyrden er publisert, denne gangen er det bakterielle infeksjoner som står i fokus. Hva er status på apekopper, og hvem blir smittet? Det foreligger også en ny studie av insidensen av livmorhalskreft hos amerikanske kvinner fra 2001–19, på bakgrunn av fallende tilslutning til screeningprogrammet for denne krefttypen. Beskytter egentlig N95-maskene bedre mot SARS-CoV-2 enn vanlige...

07.11.2022: Kirurgi er fortsatt forbeholdt innbyggere i de rikeste landene. Først når de kirurgiske fagmiljøene i vår del av verden bidrar, vil milliarder av mennesker få tilgang til nødvendige operasjoner. For 15 år siden ble global kirurgi satt på dagsorden med artikkelen «Kirurgi og global helse, utsikten bortenfor operasjonssalen» (1). Bak utgivelsen sto legene Jim Yong Kim, daværende president i Verdensbanken, og nylig avdøde Paul Farmer, grunnleggeren av Partners in Health. Forfatterne beskrev kirurgien som det forsømte stebarnet i global helse, fullstendig utilgjengelig for den fattigste milliarden...

24.10.2022: Anestesileger kan gi viktige bidrag når helsetjenesten skal redusere klimaavtrykket. I flomkatastrofen som nylig rammet Pakistan, gikk over tusen liv tapt, titusener fikk hjemmene skadet og flere millioner fikk økt risiko for vannbårne sykdommer (1). Slike og andre helserelaterte konsekvenser av klimaendringer vil måtte håndteres av helsepersonell verden over. Samtidig må helsesektoren redusere egne klimagassutslipp for å bidra til å nå nasjonale og globale klimamål. Av globale klimagassutslipp utgjør helsesektoren ca. 5 %, og ut fra folketallet er utslippene i Norge høye (2). Anestesifeltet...

19.10.2022: I fjor publiserte Tidsskriftet en lederartikkel om klimakrisen på engelsk i forkant av FNs årlige klimakonferanse. Nå gjør vi det igjen, sammen med medisinskvitenskapelige tidsskrifter verden rundt. Konferansen arrangeres i år i Egypt, og det er hovedsakelig redaktører fra afrikanske tidsskrifter som står bak teksten. Som sist kommer initiativet til lederartikkelen fra The UK Health Alliance on Climate Change, der blant annet de britiske tidsskriftene The BMJ og The Lancet er med. I begynnelsen av oktober meldte WHO om et utbrudd av ebola i Uganda. Frem til da var 29 døde, blant dem flere...

19.10.2022: Wealthy nations must step up support for Africa and vulnerable countries in addressing past, present and future impacts of climate change The 2022 report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) paints a dark picture of the future of life on earth, characterised by ecosystem collapse, species extinction, and climate hazards such as heatwaves and floods (1). These are all linked to physical and mental health problems, with direct and indirect consequences of increased morbidity and mortality. To avoid these catastrophic health effects across all regions of the globe, there is...

10.10.2022: Helsevesenet er en betydelig bidragsyter til klimaskadelige utslipp. Tiltak for å redusere utslippene kan ramme de dårligst stilte hardest. I Norge står helsevesenet for ca. 4 % av alle klimagassutslipp, og målt per innbygger er norsk helsevesen blant de mest utslippsintensive i verden (1). Å redusere helseskadelige utslipp er derfor en stor oppgave for helsetjenesten, ikke minst globalt. Men hvordan kan dette gjøres uten å ramme skjevt? Det er velkjent at mennesker fra lavere sosiale lag har dårligst helse. De har også høyest forbruk av helsetjenester. Selv om de får mindre helsetjeneste i...