Antallet personer med mange kroniske sykdommer samtidig vil øke betydelig frem mot 2049, viser en engelsk studie. Utviklingen vil særlig ramme dem med lavest sosioøkonomisk status.
Foto: LadyWriter55/iStock
Personer med flere kroniske sykdommer samtidig utgjør en stor belastning for helsevesenet i de fleste land. Hvor mange kommer til å ha slik multimorbiditet om 30 år? Med data fra primærhelsetjenesten i England og ulike mikrosimuleringsmodeller har en forskningsgruppe estimert hvor mange personer i aldersgruppen 30–90 år bosatt i England som kommer til å ha ingen, én, to eller flere kroniske sykdommer i 2049 (1) .
Estimatene viser at andelen av den engelske befolkningen med flere kroniske sykdommer vil øke fra 54 % i 2019 til 72 % i 2049. Andelen som lever uten kronisk sykdom vil bli halvert. Den største økningen i multimorbiditet vil være hos dem under 65 år, og multimorbiditet vil være vanligere hos kvinner. Særlig blant unge voksne vil multimorbiditet ramme dem med lav sosioøkonomisk status hardest. Dagens 30-åringer med høyest sosioøkonomisk status vil i median leve tre år lenger uten multimorbiditet enn 30-åringene med lavest sosioøkonomisk status.
– Denne studien forutser en bekymringsfull utvikling med en sterk økning i antall personer med multimorbiditet i England innen 2049, der den mest markante økningen forventes i områder med stor grad av sosial ulikhet, sier Carl Baravelli, som er epidemiolog ved Avdeling for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet.
– Selv om modelleringsmetoden gir verdifulle prognoser, har studien sine begrensninger, spesielt manglende vektlegging av sykdommenes alvorlighet og antakelsen om at alle de kroniske sykdommene er livslange, sier Baravelli.
– Den epidemiologiske profilen til befolkningen i England og Norge har mange likheter, slik som økt levealder og en aldrende og voksende befolkning, økende antall personer med kronisk sykdom og ulik helse i ulike sosioøkonomiske grupper. Derfor er denne studien også relevant for Norge. Funnene viser behovet for målrettede tiltak mot sosiale ulikheter og økende behov for helsetjenester i en aldrende befolkning, sier Baravelli.