08.04.2011: Pandemien er over. Postpandemisk fase er tid for å vurdere effekten av iverksatte tiltak. I juni 2009 erklærte WHO århundrets første influensapandemi. Den norske pandemiplanen skulle settes ut i livet. Denne omhandlet en rekke forebyggende tiltak, både farmakologiske og fysiske (1). Vaksine var krumtappen i beredskapen, og store ressurser gikk med til å sikre god forsyning og rask distribusjon. I tillegg ga helsemyndighetene råd om hvordan befolkningen kunne beskytte seg på annet vis, bl.a. med god hoste- og håndhygiene. Men er det sannsynlig at disse tiltak påvirket pandemiens utvikling i...

08.04.2011: Gonoréinfeksjon behandles som oftest empirisk. I Norge er ciprofloksacin anbefalt som førstelinjebehandling, til tross for over 50 % kinolonresistens blant gonokokker. I internasjonale retningslinjer er tredjegenerasjons kefalosporiner anbefalt som førstelinjebehandling. Norske retningslinjer bør endres. Gonoré har gått fra å være et folkehelseproblem med over 14 000 tilfeller i 1975 til rundt 300 tilfeller årlig de siste årene (1, 2) (fig 1). Infeksjonen kan være smertefull, og inadekvat eller forsinket behandling kan føre til oppadstigende infeksjon, inkludert bekkeninfeksjon hos kvinner og...

08.04.2011: Azitromycin i engangsdose er en vanlig, enkel og effektiv behandling av ukomplisert genital chlamydiainfeksjon, men fører til utvikling av resistente bakterier. Norske anbefalinger bør endres. Både Smittevernhåndboka og nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten anbefaler en engangsdose på 1 g azitromycin eller doksycyklin i sju dager for behandling av infeksjon forårsaket av Chlamydia trachomatis (1, 2). En metaanalyse fra 2002 viste samme effektivitet av azitromycin og doksycyklin (3), men doksycyklin brukes lite fordi azitromycin er så enkelt å ta...

08.04.2011: I månedsskiftet mars/april 2009 ble det oppdaget en ny type influensa A (H1N1) i Nord-Amerika. Infeksjonen spredte seg raskt over mesteparten av verden, og 11. juni 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon den første influensapandemien siden 1968 (1). I Norge ble det iverksatt flere beredskapstiltak for å møte den nye epidemien. I tillegg til massevaksinering og medikamentell behandling av influensasyke ble det lagt stor vekt på smitteforebyggende tiltak. Helsedirektoratet og folkehelseinstituttet ga i juni ut en plakat med fire enkle hygieniske råd til befolkningen (fig 1). Rådene ble også...

08.04.2011: Det skjer en bekymringsfull økning i forekomsten av multiresistente bakterier både i Norge og i andre land. Det er etablert retningslinjer som anbefaler at pasienter som overføres fra sykehus i land med kjent høy forekomst av multiresistente gramnegative stavbakterier screenes ved innleggelse i norske sykehus, men det mangler nasjonale anbefalinger for hvordan slik screening skal gjennomføres og hvordan pasientene skal følges opp. Forekomsten av multiresistente gramnegative stavbakterier øker både i Norge (1) og internasjonalt (2). Hovedårsaken til denne økningen er spredning av bakterier som...

08.04.2011: Sommeren 1847 seilte den 29 år gamle danske legen Peter Anton Schleisner (1818 – 1900) (1) (fig 1) til Vestmannaeyjar på sørkysten av Island. Han hadde fått en detaljert instruks fra de danske myndighetene. Hensikten var å bekjempe neonatal tetanus (kalt for ginklofi), som herjet epidemisk på Vestmannaeyjar. I denne artikkelen beskrives bakgrunnen for at Schleisner ble sendt av gårde, hva han foretok seg, utfallet av tiltakene og hvordan hans innsats ble vurdert av hans samtidige og i ettertid. Utfordringen Stivkrampe hos nyfødte skyldes infeksjon av bakterien Clostridium tetani. Smitten...

08.04.2011: I 2010 var det 200 år siden Chopin ble født. Frédéric François Chopin, døpt Fryderyk Franciszek Chopin, ble født i Żelazowa Wola, en liten landsby utenfor Warszawa. Fødselsdatoen er ikke entydig fastslått. Det er funnet en dåpsattest som oppgir 22. februar 1810 (1, 2), men Chopin selv oppga alltid fødselsdagen 1. mars. Han døde 17. oktober 1849 i Paris, 39 år gammel. Chopins musikalske talent viste seg tidlig. Han ble regnet som vidunderbarn og komponerte allerede i en alder av sju år (3, 4). De første polonesene i B-dur og g-moll er datert 1817 og viser en uvanlig begavelse for improvisasjon...

18.03.2011: Hennatatoveringer er blitt svært populære, og det kan synes som om forekomsten av kontaktallergi øker. Vi har hatt flere pasienter med slike plager og vil gjerne gi en kort oversikt over fenomenet for at allmennleger og hudleger skal kunne stille riktig diagnose og gi adekvate råd til sine pasienter. Materiale og metode Denne oversikten er basert på flere artikler funnet ved ikke-systematiske søk i PubMed med søkeordene «henna», «paraphenylendiamin» og «allergic contact dermatitis». Dessuten bygger den på egne kliniske erfaringer. Tilstanden illustreres ved en kasuistikk (ramme 1, fig 1, fig 2...

04.03.2011: XMRV eller liknende virus i prøver fra pasienter med prostatakreft eller kronisk utmattelsessyndrom kan skyldes laboratoriekontaminering. Xenotropisk murint leukemivirus-relatert virus (XMRV) er et retrovirus som i noen studier har vært påvist i prøver fra personer med prostatakreft og kronisk utmattelsessyndrom, i andre ikke. I en oppsummering av resultatene fra fire nylig publiserte studier påpekes det en mulighet for at påvisning av XMRV i pasientprøver kan skyldes laboratoriekontaminering (1). I studiene identifiseres tre potensielle kilder til kontaminering i polymerasekjedereaksjons (PCR...

04.03.2011: Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis er som regel asymptomatiske. Screening og smitteoppsporing er derfor viktige tiltak for å hindre spredning. I henhold til de norske retningslinjene skal personer med påvist chlamydiainfeksjon behandles med antibiotika, enten azitromycin i engangsdose eller tetrasyklin i sju dager. Amoksicillin anbefales ved graviditet. Videre skal alle med positiv chlamydiatest tilbys kontrollprøve 5 – 6 uker etter avsluttet behandling. Eneste laboratorium for analyse av chlamydiaprøver i Sør-Trøndelag er det ved St. Olavs hospital. Vi har tidligere benyttet oss...

18.02.2011: Programmer med massedistribuering av praziquantel mot schistosomiasis er effektive, men alene gir de ikke varige resultater. Anslagsvis 207 millioner mennesker har schistosomiasis, også kalt sneglefeber fordi flatormen Schistosoma har ferskvannssnegler som mellomvert. Parasitten kan penetrere huden til mennesker som befinner seg i smitteførende vann. Den vandrer med blodet til leveren der den har et vekststadium, før den slår seg ned i vener omkring urinveiene (S. haematobium) eller endetarmen (S. mansoni og S. japonicum). I et livslangt samliv omslutter den flate hannen den runde hunnen, som...

04.02.2011: Allmennleger mener at vent-og-se-resept er en god strategi ved håndtering av otitt og sinusitt i allmennpraksis. Vent-og-se-resept innebærer at legen forskriver en vanlig resept på antibiotika og gir pasienten det råd å se an tilstanden en viss tid før man eventuelt starter med kuren. En slik avventende strategi kan redusere bruken av antibiotika ved luftveisinfeksjoner og er anbefalt i kliniske retningslinjer i flere land, inkludert Norge. Vi vet lite om hva allmennleger mener om vent-og-se-resept og hvilke erfaringer de har med en slik strategi. I en studie fra norsk allmennpraksis er dette...

04.02.2011: I en ny studie anslås det at antall malariadødsfall i India er over ti ganger høyere enn Verdens helseorganisasjons estimater. Forskerne bak undersøkelsen mener at WHO bør revurdere sine tall. I en retrospektiv studie intervjuet feltarbeidere familiemedlemmer eller andre om 122 000 dødsfall i perioden 2001 – 03 i 6 671 randomiserte områder i India. Feltarbeiderne skrev ned opplysninger om dødsfallet og krysset av på spesifikke spørsmål angående feber. To leger gjennomgikk rapportene, uavhengig av hverandre, og evaluerte sannsynlig dødsårsak etter oppgitte retningslinjer. Av 75 342 dødsfall der...

21.01.2011: På verdensbasis er insidensen av infeksiøs endokarditt mellom 1,7 – 6,2 per 100 000 per år (1). Det er mangel på større undersøkelser, og de systematiske gjennomgangene som finnes, viser stor variasjon fra land til land (2), og et annet klinisk bilde av sykdommen enn det som initialt ble beskrevet av Osler (3) og Horder (4). Det foreligger kun fire norske retrospektive undersøkelser om infeksiøs endokarditt (5) –  (8), den siste fra Ullevål sykehus med et materiale på 68 pasienter, samlet fra 1988 – 1994 (8). Historisk sett ble pasienter med revmatisk hjertesykdom rammet, og vanligste agens...

07.01.2011: Et utvalg nedsatt av Den norske legeforening har gitt sine anbefalinger til bekjempelse av hepatitt C-infeksjon. Det er lagt særlig vekt på behandlingstilbud til sprøytemisbrukere. I Norge har ca. 20 000 personer kronisk hepatitt C-virus (HCV)-infeksjon og står i fare for å utvikle levercirrhose og komplikasjoner knyttet til det. Den norske legeforening har derfor nedsatt et utvalg med oppgave å gi retningslinjer for utredning og behandling av hepatitt C-virusinfeksjon hos voksne og barn. De nye retningslinjene er tilgjengelig i fulltekst i nettutgaven av Tidsskriftet (1). Det anbefales at...

07.01.2011: Kronisk hepatitt C-virus (HCV)-infeksjon er et globalt helseproblem. Verdens helseorganisasjon anslår at 170 millioner mennesker er infisert (1). I Norge er prevalensen av antistoff mot hepatitt C-virus (anti-HCV) blant voksne 0,7 % (2, 3), høyest blant dem født i 1950- og -60-årene (1,6 %) og lavest blant dem født før 1940 (< 0,2 %) (2). Forekomsten blant norske barn er ukjent. Viruset smitter gjennom perkutan eksponering for blod. I Norge har 80 % av smitteoverføringen skjedd gjennom sprøytemisbruk, noen har blitt smittet via blodtransfusjoner før 1990, mens smitteveien er uavklart hos 15 –...

07.01.2011: En 19-åring med mononukleose utviklet hevelse over høyre orbita. Han ble innlagt på lokalsykehus og etter hvert overflyttet til regionsykehus på grunn av økende symptomer trass i behandling med intravenøs antibiotika. En 19 år gammel mann ble innlagt ved sitt lokalsykehus etter at han utviklet hevelse over høyre øyeregion. Han hadde tre uker før dette fått positivt prøvesvar på hurtigtest for mononukleose og hadde vært i dårlig allmenntilstand uken før innleggelse. Ved innkomst var han høyfebril med temperatur 41 °C, sløv og trett. CRP var over 160. Han hadde forstørret lever og milt ved...

02.12.2010: Antall malariatilfeller i 2008 var omtrent som i 2006. Afrikanske barn under fem år står for fire av fem dødsfall. I WHOs siste malariarapport estimerer man at det i 2008 var rundt 243 millioner tilfeller av malariasykdom i verden og rundt 863 000 dødsfall (1). Afrika bærer den overveiende tyngste byrden, med 767 000 (89 %) av dødsfallene, og av disse var 88 % (674 960) barn under fem år. De globale tallene er hovedsakelig uendret sammenliknet med tallene for 2006 (2), men antall dødsfall er redusert med 34 000 i Afrika. På noen områder rapporterer man om fremgang. Andelen afrikanske...

18.11.2010: Bevilgningene til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria økte nylig med 20 %, men det trengs trolig en dobling av hivfinansieringen for å kunne tilby behandling til alle som trenger det. I Tidsskriftet nr. 16/2010 uttrykte vi vår bekymring over at store givere, med USA og EU i spissen, har annonsert kutt i finansieringen til hiv-behandling (1). Dette er svært dramatisk for de ti millioner menneskene som har et akutt behov for behandling, og det er oppsiktsvekkende at dette skjer samme år som tusenårsmål nummer seks, om hiv-behandling til alle innen 2010, ikke blir...

04.11.2010: Hos pasienter med leddproteser bør antibiotikaprofylakse overveies i visse tilfeller ved tannbehandling som kan gi bakteriemi. Stafylokokker er den vanligste årsak til at ledd med proteseerstatninger infiseres. De fleste hevder at stafylokokker normalt ikke forekommer i munnhulen, andre mener at stafylokokker er vanligere der enn tidligere antatt. Stafylokokker kan kolonisere både friske og syke seter i munnen. Spesielt er eldre med underliggende systemisk sykdom utsatt. Stafylokokker kan nå blodbanen og forårsake ekstraoral infeksjon, selv om det ikke er bevist at dette skjer ofte...

21.10.2010: Retningslinjer implementerer ikke seg selv. Hva skal til for å få legene til å følge retningslinjene for antibiotikabehandling? Den medisinske utviklingen går raskt, og det er vanskelig å holde seg orientert om hva som er beste behandling og balansere dette mot den farmasøytiske industris markedsføring. I mange land har myndighetene derfor utgitt retningslinjer for behandling av vanlige sykdommer (1). For å kvalitetssikre slike retningslinjer er det strenge kriterier for utarbeiding av disse (2). De første norske nasjonale retningslinjer for antibiotikabehandling i allmennpraksis ble utgitt i...

21.10.2010: Økt bruk av antibiotika har forårsaket resistensutvikling for flere typer bakterier (1). I andre land har man sett en bekymringsfull økning i fluorokinolonresistens (2). I disse landene har bruk av fluorokinolonene ciprofloksacin og ofloksacin vært høy sammenliknet med i Norge (3). Tidligere har fluorokinolonresistens blant de mest vanlige urinveispatogener vært lav i Norge. Nedsatt følsomhet for ciprofloksacin hos Escherichia coli har økt bekymringsfullt i løpet av de siste fem årene (4). Salg av fluorokinoloner i Norge er mer enn fordoblet siden 1998 (Irene Litleskare, Avdeling for...

21.10.2010: Hevelser i scrotum kan være tegn på en rekke alvorlige sykdommer. Videre utredning er derfor viktig. Denne kasuistikken illustrerer aktuelle differensialdiagnoser og beskriver sjeldne komplikasjoner til en vanlig sykdom. En tidligere frisk mann i 40-årene ble innlagt i sykehus med spørsmål om cancer testis. Han hadde kommet til Norge som asylsøker noen måneder før. Flere ganger hadde han oppsøkt legevakten pga. slapphet, nedsatt matlyst og et sår på høyre legg. Innleggelsesdagen klaget han i tillegg over smerter i begge lysker og en forandring i scrotum, uten at det hadde vært noe forutgående...

21.10.2010: Effektive medisiner og omfattende forebyggende tiltak ga i 1960 – 70-årene håp om at tuberkulosen var under kontroll. Både globalt og i Norge sank forekomsten, og insidensen her i landet var blant de laveste i verden. Flere faktorer førte imidlertid til økende forekomst fra midten av 1980-årene. I flere land har kontrollprogrammene brutt sammen på grunn av krig, overbelastet helsevesen og mangelfull forståelse for nødvendigheten av ulike tiltak (1, 2). Økningen i insidens globalt skyldes i hovedsak økt reaktivering og smittespredning på grunn av hivepidemien. Her i landet er det i stor grad...

07.10.2010: Sommeren og høsten 2009 var det en påfallende treg epidemiutvikling for pandemisk influensa A(H1N1)-virus. Vi tror at interferens med andre respiratoriske virus, spesielt rhinovirus, kan ha bidratt til dette. Interferenshypotesen ble lansert av en av oss i 1982. Muligens er interferensfenomener vanlige i utbruddsutviklingen for epidemiske virus. Hvis så er tilfellet, er cytokinene, kanskje spesielt interferon, de mest sannsynlige utøvere av denne effekten. I slutten av april 2009 ble det i Nord-Amerika påvist et nytt influensa A(H1N1)-virus. Dette nye viruset hadde flest genetiske elementer...

23.09.2010: Feces fra frisk donor kan gi gode resultater ved Clostridium difficile-assosiert diaré. Clostridium difficile er en hyppig årsak til sykehusdiaré. Vanligvis er diaré forårsaket av denne bakterien mild og kortvarig, men i enkelte tilfeller kan det være alvorlig. Residiv etter behandling er ikke uvanlig (20 %). I slike tilfeller kan fecesterapi forsøkes. Det antas at slik avføringstransplantasjon reetablerer normal mikroflora i tykktarmen. Behandlingen har vanligvis god effekt og ingen bivirkninger – og tiltaket er enkelt og billig. I en ny studie fra USA har man undersøkt tarmfloraen til en...

23.09.2010: Behandling av mor og barn forebygger overføring av hivsmitte til barna. Det viser en studie fra Malawi. Uten profylakse kan nyfødte HIV-1-negative barn bli smittet av en HIV-1-positiv mor gjennom morsmelken. For å finne måter å forebygge slik smitte på er det gjennomført en studie i Lilongwe, Malawi, med bred utenlandsk støtte (1). Studien omfattet knapt 2 400 HIV-1-positive kvinner og deres nyfødte barn. Alle fikk perinatal profylakse. Mor-barn-parene ble deretter randomisert til ett av tre regimer: En gruppe barn som fortsatt var HIV-1-negative etter to uker fikk nevirapin i 28 uker, mødrene...

23.09.2010: En ung nigeriansk kvinne som hadde oppholdt seg i Norge i ett år, ble henvist til medisinsk poliklinikk på grunn av tilbakevendende kribling bak øyelokket. Kvinnen oppga å ha sett en orm på innsiden av det øvre øyelokket. Hun hadde ingen kløe andre steder på kroppen. Allmenntilstanden var god. Det var verken glandelsvulst, hudforandringer eller funn ved inspeksjon av øynene eller innsiden av øyelokkene. Ved rutinemessige mikroskopering av blodutstryk fant vi kun eosinofili og hypokrome erytrocytter. Da sykehistorien ga mistanke om loa-loa, ble utstryket vurdert på nytt. Vi fant da en...

23.09.2010: Feber og magesmerter uten klinisk sikker diagnose er en vanlig årsak til innleggelse i sykehus. Dersom kliniske symptomer og blodprøver indikerer at det kan være en bakteriell infeksjon, er det, etter at man har tatt blodkultur, naturlig å starte med antibiotika raskt. Av og til kan imidlertid symptomene skyldes noe helt annet. En 34 år gammel mann ble innlagt i gastrokirurgisk avdeling med spørsmål om kolecystitt. Med unntak av forbigående prostatittplager noen år tidligere hadde han vært frisk. Han brukte ingen faste medisiner og hadde ingen kjent allergi. Mannen hadde fått akutt innsettende...

23.09.2010: Kawasakis sykdom har ukjent årsak. En kraftig immunrespons genereres i personer som sannsynligvis er genetisk disponert for tilstanden. Sykdommen rammer først og fremst barn, men er beskrevet hos i alt 81 voksne (1). Immunresponsen er knyttet til vaskulitt i mellomstore arterier og gir symptomer fra en rekke organer. Det er først og fremst immunrespons og inflammasjon i koronararteriene som gir varig organaffeksjon i form av utvikling av aneurismer eller stenoser, med koronar iskemi som følge. Immunologisk er Kawasaksi sykdom interessant både med tanke på patofysiologien og med tanke på...