Bjarte Steinkjer, Katarina Zak Stangeland, Carsten Sauer Mikkelsen Om forfatterne
Artikkel

Hennatatoveringer er blitt svært populære, og det kan synes som om forekomsten av kontaktallergi øker. Vi har hatt flere pasienter med slike plager og vil gjerne gi en kort oversikt over fenomenet for at allmennleger og hudleger skal kunne stille riktig diagnose og gi adekvate råd til sine pasienter.

Materiale og metode

Denne oversikten er basert på flere artikler funnet ved ikke-systematiske søk i PubMed med søkeordene «henna», «paraphenylendiamin» og «allergic contact dermatitis». Dessuten bygger den på egne kliniske erfaringer. Tilstanden illustreres ved en kasuistikk (ramme 1, fig 1, fig 2).

Ramme 1

En pasient med kontaktallergi mot hennatatovering

En seks år gammel gutt fikk en hennatatovering på høyre arm da han var på ferie i Tyrkia. Etter 1 – 2 uker oppsto det kløe, rødme og hevelse på tatoveringsstedet. Han ble behandlet med kortisonkrem av sin fastlege. Etter tre uker ble gutten undersøkt ved en hudavdeling. Det ble da funnet en erytematøs, væskende lesjon på tatoveringsstedet (fig 1). På huden rundt var det et makulopapuløst eksantem. Det ble gitt behandling med gruppe III-kortikosteroidkrem (mometasonfuroat).

 Gutten ble testutredet etter noen måneder. Først ble parafenylendiamin 1 % i vaselin lagt på huden som en åpen test. Det var ingen reaksjon etter 30 minutter. Deretter ble det lagt en vanlig epikutantest (lappetest), der parafenylendiamin ble fortynnet til 25 % av vanlig testkonsentrasjon. Vanligvis tas testsubstansene av etter 48 timer, men foreldrene fikk beskjed om å fjerne testlappene tidligere ved tegn til reaksjon. Dette ble gjort etter 24 timer. Ved avlesing etter 72 timer var det en kraftig reaksjon (fig 2).

Figur 1  Reaksjon etter hennatatovering

Figur 2  Positiv testreaksjon på parafenyldiamin

Hennaplanten

Henna er det arabiske navnet på en busk som på latin heter Lawsonia inermis. Den vokser i tempererte områder i Asia og Nord-Afrika. Hennabusken ble katalogisert av Linné og fikk navn etter hans assistent Isaac Lawson. Bladene tørkes og knuses til et pulver som blandes med olje eller vann til en pasta. Denne gir etter kontakt med huden pigmentering, og fargestyrken øker med virketiden. Temperatur og luftfuktighet har også betydning for pigmenteringsprosessen. Den aktive ingrediensen i henna er lawsone (2-hydoksy-1,4-naftokinon). Fargestoffet bindes til hudens keratin, men pigmenteringen forsvinner gradvis når huden fornyes (1, 2).

Henna er blitt brukt til kroppsdekorasjon i flere tusen år, i både religiøs og estetisk hensikt (2, 3). Denne tradisjonelle bruken av henna tolereres godt. Det er få rapporter om allergi overfor henna, selv i land der produktet er blitt brukt i generasjoner (3). Problemer med kontaktallergi synes først å ha oppstått etter at andre tilsetningsstoffer, spesielt parafenylendiamin (PPD), er blitt tilført det opprinnelige hennaproduktet (1, 2).

Parafenylendiamin

Parafenylendiamin er et oksiderende intermediat i syntesen av azofargestoffer. Det finnes hovedsakelig i hårfargemidler og mørke, syntetiske tekstiler, men kan også påvises i gummiprodukter, plastprodukter, trykksverte, skofarger, kosmetikk, fotokopieringsvæsker og oljeprodukter (4).

Fargestoffet blir tilsatt hennapulveret for at hennatatoveringene skal kunne gjennomføres hurtigere og pigmenteringen bli mørkere og mer varig. Produktet kalles gjerne svart henna og er beregnet for travle turister, gjerne fra vestlige land (1, 2). Parafenylendiamin er påvist i hennatatoveringer i varierende konsentrasjoner, oftest i området 0,25 – 2,35 % (5), men også i så høy konsentrasjon som 15 % (6). I EU er høyeste tillatte konsentrasjon av parafenylendiamin i hårfargemidler fastsatt til 6 % (2). Ved høyere konsentrasjoner vil mange som utsettes for produktet bli sensibilisert (7).

Kontaktallergi

Kontaktallergi overfor parafenylendiamin ses relativt ofte. Stoffet inngår i standardiserte tester som hudleger benytter ved utredning av pasienter der det er mistanke om kontaktallergisk eksem.

De som er allergiske overfor parafenylendiamin, kan få svært kraftige reaksjoner dersom de benytter hårfargemidler som inneholder stoffet (7). Vi har sett pasienter som er blitt innlagt i medisinsk avdeling pga. mistanke om hudinfeksjon, men der årsaken har vært kontaktallergi etter hårfarging. Tiltak er da behandling med lokale kortisonpreparater, ev. også systemisk kortisonbehandling.

Hennatatovering er spesielt populært blant barn og unge. Vår pasienthistorie er et typisk eksempel (ramme 1). Sensibilisering kan oppstå etter første eksposisjon når konsentrasjonen er høy. Synlig reaksjon i huden (eksem) oppstår vanligvis etter 1 – 3 uker, noe som betyr at utslettet ofte først manifesterer seg etter at ferieoppholdet er over. Ved tidligere sensibilisering vil mer akutte reaksjoner kunne oppstå. Sensibilisering medfører livslang allergi overfor fargestoffet.

Pasienter der det er mistanke om kontaktallergi, skal henvises til hudlege. På grunn av risikoen for kraftige reaksjoner bør testutredning foretas med fortynnet testmateriale, og applikasjonstiden bør også forkortes (8).

Langvarig hyperpigmentering eller depigmentering av huden etter allergireaksjonen kan ses (9, 10). Mer sjelden er lichenoide reaksjoner (1) og erythema multiforme-liknende utslett (10).

De som er allergiske overfor parafenylendiamin, vil aldri kunne farge hår og skjegg eller benytte andre kosmetiske produkter som inneholder substansen. Bruk av mørke syntetiske tekstiler kan også medføre problemer.

Kontaktallergi mot parafenylendiamin kan gi kryssreaksjon overfor kjemisk beslektede stoffer, særlig andre tekstilfargestoffer (11, 12) og kurvplanteallergenet seskviterpenlakton (13). Det er også rapporter om mulig kryssreaksjon med enkelte medikamenter, som mesalazin (14), sulfonamid (15) og hydroklortiasid (16), men slike kryssreaksjoner synes å være dårligere dokumentert.

Diskusjon

Vi har de siste årene hatt flere pasienter som har utviklet kontaktallergi mot parafenylendiamin etter å ha fått utført hennatatovering, og forekomsten synes å være økende. Kontaktallergi mot hennatatovering kan medføre betydelige problemer for pasientene. Leger som arbeider i primærhelsetjenesten og ved sykehusavdelinger bør kjenne til muligheten for denne formen for kontaktallergi og dens kliniske manifestasjoner, blant annet kraftig hodebunnsreaksjoner etter hårfarging. Vi har også en informasjonsoppgave overfor befolkningen.

Pasientens pårørende har gitt samtykke til at artikkelen blir publisert.

Anbefalte artikler