08.10.2009: Legeforeningens innspill i konfliktsituasjoner begrenser seg ofte til juridisk bistand til legene. Hvis foreningen hadde hjulpet til med forsoningsarbeid før konfliktene eskalerte, kunne man unngått at sakene nådde rettsapparatet overhodet. Da ville bekymringer og unødvendig bruk av tid og penger bli spart, både for lege, pasient og tilsynsmyndigheter. Vi har et godt helsevesen, selv om epitetet «verdens beste» nok er å ta hardt i. Kvalitetskontroller og kunnskapsbaserte retningslinjer brukes for å avsløre og (helst) forebygge feil. Når «uheldige hendelser» likevel forekommer (1), er det...

08.10.2009: Legeforeningens innspill i konfliktsituasjoner begrenser seg ofte til juridisk bistand til legene. Hvis foreningen hadde hjulpet til med forsoningsarbeid før konfliktene eskalerte, kunne man unngått at sakene nådde rettsapparatet overhodet. Da ville bekymringer og unødvendig bruk av tid og penger bli spart, både for lege, pasient og tilsynsmyndigheter. Vi har et godt helsevesen, selv om epitetet «verdens beste» nok er å ta hardt i. Kvalitetskontroller og kunnskapsbaserte retningslinjer brukes for å avsløre og (helst) forebygge feil. Når «uheldige hendelser» likevel forekommer (1), er det...

24.09.2009: En lege er innklaget til Rådet for legeetikk for å tilby kvantemedisinsk behandling i sin praksis. Klager mener at dette er kvakksalveri og at slik behandling ikke må gis legitimitet gjennom at autoriserte leger går god for den. Videre utrykker han bekymring for at legens pasienter utnyttes og ikke mottar tilfredsstillende behandling, og i verste fall at pasienter lider overlast. Innklagede lege har redegjort for at hun stort sett driver vanlig medisinsk praksis, men med et komplementært tilsnitt, bl.a. benytter hun seg av kvantemedisinsk behandling. Hun mener metodene er tilfredsstillende...

10.09.2009: Tvisteloven stiller andre krav til gyldig fravær fra rettssalen enn folketrygdens regler stiller for fravær fra arbeid. Leger bør begrunne godt hvorfor en pasient ikke har mulighet til å være til stede ved et rettsmøte. Hvis ikke, kan saken bli avgjort ved fraværsdom. Det hender ofte at en saksøkt blir syk når hun eller han blir innkalt til retten. Begrunnelsen kan være flere. Mange kvier seg for å møte i domstolen og ønsker helst å utsette prosessen. I mange saker for domstolen kommer retten imidlertid til at saksøkte ikke er så syk at lovens bestemmelser om gyldig frafall er oppfylt. Hvis...

28.05.2009: I folketrygden og i arbeidslivet har næringsdrivende gjennomgående færre og svakere rettigheter enn arbeidstakere. Det forutsettes at næringsdrivende selv tar hovedansvaret for å sikre seg mot de økonomiske konsekvenser av sykdom og sosiale forhold. For å unngå overraskelser er det viktig at den enkelte skaffer seg oversikt over hvilke rettigheter man har når man nærmer seg aldersgrensen. Legeforeningen arbeider aktivt for å styrke slike rettigheter for næringsdrivende leger. Dette er viktig for at næringsdrift skal oppleves som et attraktivt alternativ, slik at rekrutteringen kan sikres. For...

26.03.2009: Menerstatningens grense for medisinsk invaliditet på 15 % er satt for høyt. Dermed blir en rekke skadelidte med betydelige plager ekskludert. Ordningen bør revurderes og den nedre grense settes lavere. Skadeserstatningsloven § 3-2 fastsetter: «Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt ménerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til ménets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse» (1). Skadeserstatningsloven gjelder for den alminnelige erstatningsrett (trafikkulykker, pasientskader og andre personskader)...

18.12.2008: Legers honorarkrav skal ikke være urimelig høye. Nylig fikk en lege kritikk fra Rådet for legeetikk etter å ha krevd et svært høyt honorar for en legeerklæring til et forsikringsselskap. Rådet for legeetikk behandler fra tid til annen saker der leger anklages for å beregne seg urimelig høye honorarer for å skrive legeerklæringer til ulike formål, f.eks. i forbindelse med trygdesaker eller saker som behandles i rettsvesenet. Noen ganger er erklæringene voluminøse, med et innhold preget av sjablongmessige og generelle formuleringer. For disse erklæringene kan leger beregne seg et honorar på...

06.11.2008: Fra 1.7. 2008 har alle arbeidstakere over 62 år rett til redusert arbeidstid. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd, og skal gi eldre arbeidstakere mulighet og motivasjon til å stå lenger i arbeid. Den nye lovbestemmelsens fjerde ledd lyder: «Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake...

28.08.2008: Avgrensning av strafferettslig utilregnelighet er ofte diskusjonstema i fagmiljøer og i mediene. Denne artikkelen tar for seg gjeldende rettspsykiatriske prinsipper ut fra den vitenskapsteoretiske tradisjon som er grunnlaget for dagens psykiatriske nosologi: den logiske empirisme. Ingen av de skisserte prinsippene tilfredsstiller fullt ut den logiske empirismes vitenskapskrav, men det gjeldende medisinske prinsipp overensstemmer med kravet om observerbarhet. Vurdering av strafferettslig utilregnelighet vil i noen grad være basert på skjønn. En modell utformet av filosofen Harry Frankfurt kan...

17.04.2008: En lege plikter å gi visse myndigheter adgang til befaring av lokaler og gjennomsyn av arkiver, såkalt bokettersyn. Dette gjennomføres blant annet for å foreta en grundigere kontroll av opplysningene i selvangivelsen og regnskapet. Likningsmyndighetene fastsetter skatt på bakgrunn av opplysninger i selvangivelsen. Dersom likningsmyndighetene ønsker å foreta en nærmere kontroll, kan de oppfordre eller pålegge skattyteren å gi flere opplysninger. Velger skattyteren ikke å etterkomme dette, kan det medføre tap av fradrag, at inntekten blir fastsatt ved skjønn og at klageretten går tapt...

13.03.2008: Legeerklæringer tillegges stor vekt ved søknad om utenlandsadopsjon. Slike erklæringer må ta utgangspunkt i barnets behov i et perspektiv på 15 – 20 år. Adoptivbarn har ofte økt sårbarhet og kan være mer omsorgskrevende enn andre barn. Det adopteres årlig ca. 500 barn fra utlandet til Norge. For noen av disse er det allerede ved adopsjonstidspunktet klart at de har spesielle behov, andre kan etter en tid vise seg å være ekstra omsorgskrevende. Det er en tendens til at et økende antall barn er ekstra ressurskrevende, noe som stiller store krav til foreldrenes overskudd i hverdagen. Primærleger...

14.02.2008: Når en lege i gruppepraksis trer ut av fellesskapet, vil dette ha konsekvenser for de øvrige legene. Hvis legen flytter sin praksis geografisk, kan dette medføre økte utgifter for de andre legene. Hvis legen sier opp sin fastlegeavtale og hjemmelen tildeles ny lege, kan det oppstå spørsmål om hvilke forpliktelser de andre legene har overfor den nye legen. Mange fastleger velger å organisere sin legevirksomhet i gruppepraksis. Dette gjøres enten ved at selvstendig næringsdrivende leger driver gruppepraksis i kontorfellesskap, eller ved at gruppepraksis drives i form av et selskap eller gjennom...

31.01.2008: Sakkyndige vurderinger av ulike temaer i straffesaker og sivile saker kan ha store konsekvenser for dem det gjelder. Erklæringene kan bli sentrale i gjenopptakelsessaker og i erstatningssaker mange år etter at de er avgitt. Alternative sakkyndige kan komme til andre konklusjoner. Hvordan bør rettmedisinske erklæringer utformes og kvalitetssikres? Ved flere viktige straffesaker har vurderinger foretatt av rettsmedisinsk sakkyndige vært viktige for avgjørelsen. I noen av disse sakene har det i ettertid vist seg at den sakkyndige vurdering har ført til uriktig dom (1). Det finnes også eksempler...

13.12.2007: I strid med lovgivers intensjoner har pasientskadeordningen hittil bare omfattet den offentlige helsetjenesten. Nylig vedtatte endringer i pasientskadeloven innebærer at også pasienter i det private helsevesen vil omfattes av loven og dens objektive erstatningsordning. Dette vil medføre flere vanskelige rettslige vurderinger i relasjon til kosmetisk kirurgi. Kirurgiske inngrep er alltid forbundet med risiko for personskade av mer eller mindre alvorlig grad. Når slik skade oppstår etter behandling i det offentlige helsevesen, utløser det rett til erstatning på objektivt grunnlag etter...

18.10.2007: Skal verdier knyttet til en privat legepraksis være gjenstand for deling ved skilsmisseoppgjør? Hvis ja, hvordan skal verdifastsettelsen og fordelingen skje? Jusen er komplisert, men aktuell for flere leger. I de tilfeller der privat legepraksis i henhold til tinglyst ektepakt er gjort til ektefellens særeie, er utgangspunktet at disse verdiene ikke er gjenstand for deling mellom ektefellene. Når ektefellene har felleseie, er utgangspunktet for skilsmisseoppgjøret at ektefellenes formue skal deles likt, jf. ekteskapsloven § 58 første ledd (1). I forbindelse med deling av felleseiemidler kan...

20.09.2007: Forholdet mellom helsepersonellovens meldeplikt når helsemessige krav til førerkort ikke er innfridd og bioteknologilovens forbud mot bruk av opplysninger fremkommet ved gentesting er fortsatt uavklart. Det er flere rettslige aspekter knyttet til avdekking av diagnosen lang QT-syndrom gjennom gentesting og forbudet i bioteknologiloven § 5 – 8 mot bruk av genetiske opplysninger utenfor helsetjenesten (1). Dette gjelder særlig forholdet til legers meldeplikt til Fylkesmannen etter helsepersonelloven § 34 (helsemessige krav til førerkort) og legers plikt til journalføring av opplysninger som...

06.09.2007: Ved salg av legepraksis overdras en goodwill som er avskrivbar hos kjøper. Dette gjelder både ved overdragelser mellom uavhengige parter og ved overdragelser til et aksjeselskap som legen(e) eier. Ved overdragelse av legepraksiser reiser det seg en rekke juridiske problemstillinger, bl.a. knyttet til de skattemessige konsekvensene. Eidsivating lagmannsrett har i en dom 7.3. 2007 behandlet et prinsipielt skattespørsmål som gjelder kjøpers rett på avskrivninger for den goodwill som er knyttet til en overdratt allmennpraksis med fastlegeavtale. I denne artikkelen behandles lagmannsrettens dom...

23.08.2007: Arbeidsmiljøloven gjelder også for leger, men leger er unntatt fra noen av arbeidsmiljølovens bestemmelser der det er gjort avtale om dette med Legeforeningen. Ofte hører man arbeidsgiversiden argumentere med at legene er unntatt fra arbeidsmiljøloven, særlig arbeidstidsbestemmelsene som følger av loven. Leger er imidlertid kun unntatt fra arbeidsmiljøloven i den grad Legeforeningen har avtalt unntak. De unntakene som er avtalt i sykehussektoren fremgår av de såkalte vernebestemmelsene i A2 § 3.5.3 for Spekter-sektoren (tidligere NAVO-sektoren), og særavtalen § 3.5.3 i HSH-sektoren (Handels-...

17.05.2007: Lovgivningen gir en pasient rett til å få sin sykdomstilstand vurdert. Vurderingen skal gjennomføres innen en bestemt frist, den kan utløse nye rettigheter og den kan overprøves. En klinisk vurdering av hvilket behov en pasient har for undersøkelse og behandling, er en ren faglig vurdering hvor leger har en særskilt kompetanse. Likevel er også denne underlagt styring gjennom lovgivningen, noe som må sies å være symptomatisk for fremveksten av lovfestede rettigheter for pasienter. Vurderingen skal gjennomføres innen en bestemt frist, kan utløse nye rettigheter, og kan overprøves. Sterkest er...

03.05.2007: Ansatte ved en privat legepraksis har lovfestede rettigheter i forbindelse med praksisoverdragelse. Disse bestemmelsene kan også bli aktuelle når en lege overtar arbeidsgiveransvaret ved et kommunalt drevet legekontor. I de fleste tilfeller vil de ansatte ha krav på å videreføre sine rettigheter i henhold til arbeidsavtalen og i forhold til pensjon og tariffavtaler. Sekretariatet i Legeforeningen får mange henvendelser fra leger i privat praksis med spørsmål om deres muligheter til å foreta endringer i bemanningssituasjonen eller i de ansattes arbeidsvilkår ved privatisering av kommunale...

19.04.2007: Leger som driver egen virksomhet, har ved flytting av praksis i utgangspunktet rett til å ta med seg journaler som han/hun har skrevet om sine pasienter. Et avklarende brev fra Helse- og omsorgsdepartementet og en prinsipiell, viktig kjennelse fra Høyesterett gir svar på flere spørsmål knyttet til legers forvalteransvar for pasientjournaler. Helselovgivningen gir rammer for behandling av pasientopplysninger. Dette gjelder både dokumentasjonsplikt, rett til journalinnsyn og bestemmelser om vern mot spredning av opplysningene. Det har imidlertid knyttet seg en del usikkerhet til hvilke regler...

29.03.2007: Biobankloven stanser ikke lenger forskning på kritisk syke pasienter og andre myndige pasienter uten samtykkekompetanse. Med hjemmel i biobankloven stanset Sosial- og helsedirektoratet i mars 2005 to kliniske forskningsprosjekter ved St. Olavs Hospital, der myndige pasienter som ikke kunne samtykke, skulle inkluderes. Prosjektene var tilrådd av Regional komité for medisinsk forskningsetikk for Helseregion Midt-Norge. Saken ble omtalt av oss i en kommentar i Tidsskriftet i nr. 18/2005 (1). Slik forskning er blitt lovlig etter at nye samtykkebestemmelser i biobankloven trådte i kraft 1.1. 2007...

15.03.2007: Etter en lovendring i merverdiavgiftsloven fra 1.1. 2006 vil tjenester som ytes fra kontorfellesskap til deltakende leger, falle utenfor merverdiavgiftsloven. Legepraksis organiseres ofte i kontorfellesskap ved at kontorfellene oppretter et felleseid driftsselskap. Driftsselskapet vil typisk være et aksjeselskap, men kan også være et ANS eller DA, eid av kontorfellene. Driftsselskapet vil normalt stå som eier av inventar og utstyr, forestå leie av lokaler og innkjøp av forbruksmateriell samt være arbeidsgiver for det øvrige personell som er ansatt ved legekontoret. Den enkelte lege som deltar...

01.03.2007: Fra 2006 er skattereglene for næringsdrivende radikalt endret – det gjelder enten næringsvirksomheten drives personlig eller i aksjeselskaps form. Jeg har i tidligere artikler i Tidsskriftet omtalt aktuelle skattejuridiske forhold av interesse for leger (1) – (5). For dem som driver sin legepraksis i aksjeselskap (AS) er det nå innført en såkalt aksjonærmodell. Dette innebærer at utbytte, som tidligere var helt skattefritt uansett størrelse, nå skal beskattes med 28 %. På den annen side er delingsmodellen helt opphevet. For solidarisk ansvarlige selskaper (ANS) og ansvarlige selskaper med delt...

14.12.2006: Markedsføring av kosmetiske inngrep er underlagt strenge restriksjoner, blant annet forbud mot bruk av pre- og postoperative bilder. Men formidlet til pasienten på en riktig måte er det både relevant og lovlig å gi slik informasjon. Forbud mot bruk av pre- og postoperative bilder som ledd i markedsføring av kosmetiske inngrep fremgår uttrykkelig av § 5 i forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep (1). Forbudet gjelder uansett i hvilken form markedsføringen skjer, for eksempel i annonser i aviser, blader og liknende eller ved at slike bilder er lagt ut på en klinikks hjemmeside på...

05.10.2006: Hva skal skje med pasientjournalen når pasienten skifter fastlege eller når en lege flytter ut av en gruppepraksis? Hvordan skal lover og regler oppfattes i slike situasjoner? Leger kan av flere grunner ha behov for å beholde en kopi av pasientjournaler når pasienten skifter fastlege eller praksisen flyttes. Pga. uklarheter om rettstilstanden på dette området ba Legeforeningen høsten 2005 Helse- og omsorgsdepartementet om en avklaring. Hva er legers rettigheter og plikter i forbindelse med overføring og sletting av pasientjournaler ved skifte av fastlege og flytting fra gruppepraksis? Her...

24.08.2006: Det er primært arbeidsgivers ansvar å påse at utenlandske leger har tilstrekkelige norskkunnskaper. Nye regler innen EU/EØS kan endre dette slik at norske myndigheter må ta et visst ansvar. Legeforeningen har nylig foretatt en utredning av gjeldende rettstilstand innen EU/EØS-rett og norsk rett når det gjelder muligheten til å stille nasjonale språkkrav til leger og annet helsepersonell som ønsker å arbeide i landet. Bakgrunnen er en bekymring for om dagens rettstilstand i tilstrekkelig grad ivaretar pasientsikkerheten i helsetjenesten. Rettslige språkkrav innen EU/EØS Blant annet med tanke på...

06.04.2006: Den internasjonale advokatunionen UIA har vedtatt en resolusjon som understreker statens ansvar for å sikre et rimelig helsetilbud til alle. Det er ikke noe nytt at folk innenfor helseprofesjonene interesserer seg for rettslige spørsmål. På samme måte interesserer mange jurister utenfor helsevesenet seg for helsespørsmål. Således har den internasjonale advokatunionen UIA (Union Internationale des Avocats) vært opptatt av helsejuridiske spørsmål og hadde helse som menneskerett som hovedtema på sin kongress i Genève i 2004. Året etter, i Fez i Marokko, vedtok organisasjonen en resolusjon om...

23.03.2006: Når helsepersonell har handlet uforsvarlig, er det relativ sjelden det blir gitt advarsel. Dette viser en gjennomgang av saker behandlet i helsetilsynet i fylkene i 2003 og i Statens helsetilsyn i 2004. I om lag en firedel av tilfellene ble handlemåten vurdert å ha vært uforsvarlig, men kun om lag 15 % av disse sakene endte med advarsel. Helsetilsynet skal føre tilsyn med helsepersonellet og helsetjenesten, herunder behandle klager om mulige feil (1). Årlig behandler helsetilsynet i fylkene i underkant av 2 000 tilsynssaker. I om lag halvparten av disse er det spørsmål om pasientene har fått...

09.03.2006: Ved brudd på kravet om forsvarlighet kan Statens helsetilsyn gi helsepersonell advarsel i henhold til helsepersonelloven § 56. Forutsetningen er at helsehjelpen er gitt uaktsomt og at helsepersonellet subjektivt kan klandres, og at hjelpen har vært egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller påføre pasienter en betydelig belastning. I tillegg må det finnes formålstjenlig å gi advarsel. Forsvarlighetskravet er en av grunnpilarene i helselovgivningen (1). Ved brudd på dette kravet kan Helsetilsynet reagere på ulike måter. Den vanligste formelle reaksjonen er advarsel...