Kjennelse i Høyesterett
Høyesterett avsa 25.10. 2006 en viktig kjennelse vedrørende retten til pasientjournaler i forbindelse med flytting av legevirksomhet fra Akersgaten legesenter i Oslo (1). Saken gjaldt en lege som inngikk en samarbeidsavtale med legesenteret. Legen skulle drive sin næringsvirksomhet i senteret, både som allmennlege og som bedriftslege. I den forbindelse tok han med seg ca. 2 400 pasientjournaler og la disse inn i det elektroniske journalsystemet. Legen sa i 2005 opp samarbeidsavtalen med senteret før ordinær utløpstid. Han krevde i den forbindelse at pasientjournaler for hans listepasienter, samt journaler og notater knyttet til andre pasienter han hadde undersøkt og behandlet, ble overført hans nye arbeidssted. Journalene som ble krevd overført, var både knyttet til allmennlegevirksomheten og til virksomheten som bedriftslege. Det var kun pasientopplysninger legen selv hadde skrevet som ble krevd overført, og i de aktuelle journalene var det ikke foretatt nedtegnelser av andre leger.
Senteret nektet legen å ta med seg journalene. Overfor Høyesterett argumenterte de for at en utlevering ville være i strid med forutsetningene bak helselovgivningen. Det ble særlig vist til pasientrettighetsloven § 3-6 og retten til vern mot spredning av opplysninger. Senteret hevdet at lagmannsretten kun hadde lagt hensynet til legen til grunn når retten kom til at pasientjournalene skulle «tilhøre og forvaltes» av ham. Det ble hevdet at samtykke fra pasientene måtte innhentes før overføring. Det ble videre hevdet at en overføring ville svekke mulighetene for å få tilgang til eldre journalopplysninger for pasienter som ikke fulgte med legen og forble på senteret.
Høyesterett kom til at helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt tilsa at legen tok med seg pasientjournalene. I kjennelsen uttaler Høyesterett at taushetsplikten overholdes best ved at den som har taushetsplikt, også forvalter opplysningene. Høyesterett verner her om den konfidensialitet og det tillitsforhold som må være til stede mellom lege og pasient.
Avgjørelsen innebærer at en lege ved flytting av praksis i utgangspunktet har rett til å ta med seg journaler som vedkommende har skrevet om sine pasienter. Det er en forutsetning at legen driver egen virksomhet. Er legen for eksempel ansatt ved et sykehus, kan han/hun selvsagt ikke ta med seg journalene. Legens forvalteransvar for pasientjournalene omfattet ifølge kjennelsen også pasienter som var formidlet via bedriftshelsetjenesten der legesenteret hadde kontrakt med bedriftene. Kjennelsen fra Høyesterett innebærer at det var legen som skulle forvalte også disse pasientjournalene. Kontraktsforholdet mellom legesenteret og virksomheten som kjøpte bedriftshelsetjenester, fikk ingen betydning for dette spørsmålet.
Høyesterett bemerket at hensynet til pasienter som kommer til Akersgaten legesenter etter at journalene er overført til den utflyttede legen, vil kunne ivaretas ved at senteret lager en liste over hvilke journaler som er overført til legen. Dette innebærer en rettslig avklaring. Man kunne tenke seg en rettstilstand hvor også slike opplysninger, dvs. navn på tidligere pasienter tilknyttet senteret, skulle slettes av hensyn til taushetsplikten. Kjennelsen fra Høyesterett innebærer at det er tillatt å utarbeide og oppbevare lister med pasientenes navn med angivelse av hvor journalen er overført.
Når det gjelder den såkalte sikringsgrunn i denne typen saker, har avgjørelsen vært rettsavklarende. Krav til sikringsgrunn innebærer i saker som denne, dvs. ved midlertidig forføyning, at legen ikke bare må sannsynliggjøre at han/hun hadde krav på journalene, men også at det var fare for skader m.m. dersom han/hun ikke raskt fikk tilgang til journalene. Lagmannsretten la vekt på at det er viktig at taushetsbelagt informasjon er underlagt slik kontroll som fastsatt i lovgivningen, og at det på den bakgrunn var svært uheldig at legen var avskåret fra umiddelbar kontroll over journalene. Legen kunne også risikere å være uvitende om vesentlige opplysninger dersom han ikke hadde journalene. Dette medførte at kravet om sikringsgrunn var oppfylt. Høyesterett kom til at dette var korrekt lovforståelse. En naturlig tolking av avgjørelsen må være at det som hovedregel vil være slik at der legen kan sannsynliggjøre at han/hun har krav på journalene, vil mer eller mindre automatisk også kravet til sikringsgrunn være oppfylt. Dette er en viktig prinsipiell avklaring, idet Oslo byfogdembete i sin tid kom til et annet resultat på dette punkt.