Leger med praksis i aksjeselskaps form
Delingsmodellen er altså falt bort for så vel selvstendig næringsdrivende som for aksjeselskaper. For aksjeselskaper er den erstattet med «aksjonærmodellen». Det betyr at det ikke lenger skal beregnes noen særskilt personinntekt av aksjeselskapets overskudd, selv om legen eier samtlige aksjer i sitt eget aksjeselskap og arbeider aktivt i dette. Som tidligere vil aksjeselskapets nettooverskudd bli beskattet med 28 %. Dersom det ikke utdeles noe utbytte fra selskapet, vil dette – med forbehold om likningsmyndighetenes forventning om at du bør ta ut en lønn – være den eneste beskatningen selskapet og legen som eneaksjonær vil være gjenstand for.
Legen må imidlertid påregne at likningsmyndighetene vil kreve at det tas ut lønn fra selskapet. Dette var også vanlig tidligere dersom selskapet falt utenfor delingsmodellen. Dersom legen ikke har andre inntekter som gir pensjonspoeng, vil det dessuten være fornuftig å ta ut en passende lønn, både med tanke på pensjonspoeng og med tanke på utnyttelse av minstefradraget og fribeløpene før innslaget av toppskatt. En skattemessig gunstig lønn i denne sammenheng vil ligge i størrelsesorden 8 – 12 G. Da vil legen også oppnå maksimal opptjening av pensjonspoeng. Ved uttak av slik lønn skal det beregnes arbeidsgiveravgift på vanlig måte på selskapets hånd. Avgiftssatsen ligger på fra 0 % i Finnmark og Nord-Troms til 14,1 % i Sør-Norge.
Til og med 2005 var utbytte skattefritt. Nytt for 2006 er at utbytte er gjort skattepliktig i den grad det overstiger et såkalt skjermingsfradrag. Hvorledes dette slår ut skattemessig, kan best illustreres med et talleksempel. Dersom selskapets overskudd før skatt er kr 100 000, betaler det kr 28 000 i skatt og det er igjen kr 72 000 i overskudd etter skatt. Utdeles hele overskuddet på kr 72 000 i utbytte og man forutsetter at legen ikke har noe skjermingsfradrag, betaler legen som aksjonær kr 20 160 i skatt (kr 72 000 · 28 %) og sitter igjen med netto kr 51 840. Den effektive skattesatsen – når legen som aksjonær og selskapet ses under ett – er altså på 48,16 % (28 % + 20,16 %) uten skjermingsfradrag.
De aller fleste leger som driver sin praksis i aksjeselskaps form har, etter det jeg har erfart, etablert selskapet med laveste mulige aksjekapital, dvs. kr 100 000. Det innebærer et skjermingsgrunnlag på til sammen kr 100 000. Dersom aksjene i selskapet ble kjøpt fra en kollega for dette beløpet, vil den samlede kjøpesummen være legens skjermingsgrunnlag. Skjermingsgrunnlaget skal multipliseres med en skjermingsrente for å finne frem til skjermingsfradraget. Skjermingsrenten skal fastsettes av Finansdepartementet for hvert år og vil tilsvare renten på tremåneders statskasseveksler etter skatt. Dersom skjermingsrenten er 2 %, gir det et skjermingsfradrag på kr 2 000 (kr 100 000 · 2 %).
I ovennevnte eksempel betyr det at av utbyttet på kr 72 000 beholder legen kr 2 000 uten beskatning, mens det svares 28 % av skatt av det overskytende utbyttet på kr 70 000. Man får da følgende regnestykke:
Mottatt utbytte 72 000
– Skjermingsfradrag (100 000 · 2 %) 2 000
Skattepliktig utbytte 70 000
– Skatt (70 000 · 28 %) 19 600
50 400
+ Skattefri andel av utbytte 2 000
Netto etter skatt 52 400
I talleksemplet – med et skjermingsgrunnlag på kr 100 000 – beholder legen kr 560 mer av utbyttet enn om han/hun ikke hadde hatt noe skjermingsgrunnlag. Dette viser at reglene om skjermingsfradrag i praksis får svært liten økonomisk betydning for de aller fleste.
Systemet er imidlertid ytterligere komplisert. Skjermingsfradraget skal nemlig beregnes separat for hver enkelt aksje man eier i selskapet. Har legen kjøpt aksjene enkeltvis til forskjellig pris og kanskje har et høyt og ikke fullt ut utnyttet skjermingsfradrag for én aksje, kan ikke dette overføres til en annen aksje med lavt skjermingsfradrag som man eier i samme aksjeselskap. Dersom man ikke tar ut utbytte av selskapet et år, har man et ubenyttet skjermingsfradrag for dette året. Dette kan legges til aksjens skjermingsgrunnlag for senere år. Systemet er altså uhyre komplisert, og det er grunn til å stille spørsmål ved hvor lenge det vil overleve.
En annen nyhet med aksjonærmodellen er at aksjeselskaper ikke skal betale skatt av mottatt utbytte fra selskap hjemmehørende i Norge eller i et EU-land. De skal heller ikke betale skatt på aksjesalgsgevinster i slike selskaper. Dette er betegnet som fritaksmetoden. Når kursutviklingen på børsene stort sett peker oppover, er dette meget gunstig. Ulempen med fritaksmetoden er at tap ikke vil være fradragsberettiget. Denne fritaksmetoden gjelder også for eierandeler i deltakerliknede selskaper, slik som ANS-er (solidarisk ansvarlige selskaper), DA-er (ansvarlige selskaper med delt ansvar) og KS-er (kommandittselskaper).