Legeattest ved søknad om adopsjon

Legens oppgaver ved adopsjonssøknad

Det kan altså være aktuelt med legeerklæringer i flere faser av en adopsjonsprosess. Alle adopsjonssøkere må levere inn en legeerklæring til den instans i kommunen som har ansvaret for å utrede søkerne. Når søknaden kommer til Bufetat, kan regionkontoret, gjennom sin rådgivende lege, be om innhenting av tilleggsopplysninger, for eksempel utskrift av pasientjournal. Dette kan bl.a. være aktuelt ved kroniske somatiske lidelser, psykiske lidelser, livsstilssykdommer, uklare trygdesaker, kreftbehandling, transplantasjonskirurgi og smertetilstander.

Søkernes lege skal skrive en erklæring på fastsatt skjema, som kan hentes på nettsiden til Bufetat (1). Legen skal vurdere om det er helsemessige forhold som kan være til hinder for at søkerne kan fungere som adoptivforeldre i de kommende 15 – 20 år. Legen forventes ikke å uttale seg spesifikt om søkernes egnethet utover dette.

Vi har gjennom mange års arbeid med helseopplysninger i adopsjonssaker erfart at det kan være vanskelig for primærlegen å skille sitt personlige engasjement for pasienten fra sakens behov for objektiv opplysning. Dette kan bl.a. gjelde saker hvor det er diskrepans mellom legens vurdering av symptomer/sykdom i en trygdesak i forhold til en adopsjonssøknad. Vi ser også saker hvor leger unnlater å nevne opplysninger om livsstilssykdommer, slik som alvorlig overvekt eller risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det er viktig å huske at lovverket primært er laget for å gi adoptivbarna en best mulig omsorgssituasjon over tid hos sine nye foreldre, og at legeerklæringen skal være med på å sikre at det er barnas beste som ivaretas.

Det har fra tid til annen vært påpekt at det ikke kreves spesielle ressurser for å oppdra egenfødte barn og at det derfor heller ikke bør stilles spesielle krav til adoptivforeldre. Da ser man bort fra at adoptivbarn ofte har en vanskelig bakgrunn fra sitt opprinnelsesland. Alle har opplevd minst én alvorlig separasjon – fra den biologiske moren – og de har ofte vært utsatt for varierende grad av omsorgssvikt av psykologisk og/eller fysisk art. Slik sett må man regne med at omsorgen for adoptivbarn er mer krevende enn omsorgen for de fleste andre barn.

Primærlegens erklæring tillegges stor vekt både ved kommunens vurdering av adopsjonssøkeres egnethet og ved adopsjonsmyndighetenes vurdering av om forhåndsgodkjenning skal gis. Primærlegen er således en viktig premissleverandør ved utvelgelsen av egnede adoptivforeldre.