Når en fastlege forlater en gruppepraksis

Flytting

En fastleges mulighet til å flytte sin praksis geografisk (uten oppsigelse av fastlegehjemmel) må vurderes både i forhold til kommunen og til de øvrige leger i gruppepraksis. Det følger av rammeavtalene mellom Legeforeningen og KS/Oslo kommune (henholdsvis punkt 5.7 og punkt 7.6) at «kommunen kan nekte flytting av praksis dersom flyttingen har åpenbare negative konsekvenser for kommunens innbyggere» (1, 2). Denne bestemmelsen innebærer at legen i forhold til kommunen som hovedregel står fritt til å flytte sin praksis. Forutsetningen om at flyttingen ikke må ha åpenbare negative konsekvenser for innbyggerne, gjør at kommunen kun unntaksvis kan nekte flytting, for eksempel dersom legetilbudet i et område svekkes vesentlig ved at legen flytter.

Samarbeidsavtalen som inngås mellom legene i en gruppepraksis, bør inneholde et punkt som regulerer adgangen til flytting fra legefellesskapet. Flytting fra gruppepraksis kan ha negative konsekvenser for de gjenværende leger, bl.a. i form av økte driftsutgifter og ved at det samlede tilbud av legetjenester som kan tilbys pasienter reduseres. En bestemmelse i samarbeidsavtalen som avskjærer legene muligheten fra å flytte, vil imidlertid være unødvendig streng. Det er også uklart om det rettslig sett er adgang til å avtale at det ikke skal være mulig å flytte fra gruppepraksis. En slik bestemmelse anbefales derfor ikke. Selv det beste samarbeid vil imidlertid kunne slå sprekker, og det vil da være i alle parters interesse at det er en viss mulighet for flytting etter samarbeidsavtalen. En slik bestemmelse bør kombinere hensynet til forutsigbarhet og stabilitet med hensynet til å kunne komme ut dersom uforutsette forhold inntreffer.

En mellomløsning kan være at legen som sier opp samarbeidsavtalen grunnet flytting (uten oppsigelse av fastlegehjemmel), pålegges å bære sin andel av driftsutgiftene for en periode på for eksempel seks måneder etter utløpet av den oppsigelsestid som gjelder etter avtalen med de øvrige leger. En slik løsning vil avhjelpe de økonomiske ulemper for de gjenværende leger og også innebære en viss sanksjon overfor den legen som flytter. Har man en slik bestemmelse i samarbeidsavtalen, bør man også pålegge de øvrige leger tapsbegrensningsplikt i samme periode som plikten til utgiftsdekning vedvarer. Det bør også tas inn en bestemmelse om at plikten til utgiftsdekning etter utløpet av oppsigelsestiden opphører dersom en ny lege trer inn i gruppepraksisen, for eksempel som følge av at en ny lege flytter inn i gruppepraksisen, eller ved at kommunen oppretter en ny fastlegehjemmel lokalisert i samme gruppepraksis.