10.08.2006: Eldre i sykehjem har, i tillegg til behov for pleie og omsorg, også grunnleggende behov for bevegelse. Dette ivaretas best gjennom daglige gjøremål og aktiviteter. Vi vil i denne kronikken argumentere for at langtidsbeboere i sykehjem har ubrukte ressurser og at sykehjemmene har et ansvar for å vedlikeholde og ivareta disse. Eksemplene vi trekker frem, er hentet fra et pågående forskningsprosjekt som har som mål å vurdere effekten av økt daglig fysisk aktivitet for beboere i sykehjem. De er basert på observasjoner i sykehjemmene, samhandling med langtidsbeboere og ansatte samt samtaler og...

10.08.2006: Dette er en konsensusrapport som beskriver enighet mellom alle norske medisinsk-genetiske institusjoner som behandler arvelig tarmkreft. Det redegjøres for hva arvelig tarmkreft er, hvilke genetiske undergrupper som er kjent, indikasjon for henvisning til utredning, hvordan genetisk utredning gjøres og hvordan primærprofylakse og sekundærprofylakse iverksettes. Fremstillingen bygger på de internasjonale retningslinjer som følges. Deler av virksomheten er regulert gjennom bioteknologiloven. Både kunnskap, teknologi og ressurser er under endring uten at det vil endre de hovedprinsipper i...

22.06.2006: Som en del av en bredere revisjonsprosess arbeider Statens legemiddelverk med å oppdatere og tydeliggjøre regelverket for blåreseptordningen. Målet er bedre etterlevelse av refusjonsvilkårene og bedre kvalitet på forskrivningen samt frigjøring av offentlige midler. Men hva er egentlig galt med dagens system – og hvilke grep må gjøres for å få til forbedringer? Svaret avhenger til en viss grad av hvem man spør. Refusjonssystemet for legemidler har mange ulike brukere og interessenter. Det ligger i skjæringspunktet mellom pasienter, leger og helsevesen, apotek, legemiddelindustri, helse- og...

22.06.2006: Har legene gitt fra seg ansvaret for hvordan det går med pasienten? Pasienter forteller om utrygghet, om mange ulike leger som sier forskjellige ting, og om en følelse av ikke å bli møtt skikkelig. Møtet mellom pasient og lege er det viktigste på sykehuset, men er blitt salderingspost i jaget etter effektivitet og pasientflyt. Vi trenger en tydeligere legerolle. Riktignok er det legen som bestemmer den medisinske behandlingen, men pasientene forteller om mange forskjellige leger som sier mange forskjellige ting, om sykepleiere som prøver å forklare etterpå, om utskrivning til uvisshet og om...

08.06.2006: Vi har arbeidet med menneskerettighetsspørsmål knyttet til bruken av tvang i norsk psykisk helsevern, og vi har inntrykk av at mange opplever seg krenket i møtet med psykiatrien. Er tilsynsmyndighetene reelle beskyttere av pasientenes interesser og grunnleggende rettigheter? Finnes det nok kunnskap om menneskerettighetene hos myndighetene og i de psykiatriske institusjonene? Får den enkelte ansatte opplæring og støtte i fastholde grunnleggende etiske og menneskerettslige prinsipper i tvangssituasjoner? Det er lite dokumentasjon om krenkelser av menneskerettigheter i Norge. Noe av forklaringen...

25.05.2006: Barn av foreldre med rus- eller psykiske problemer er «usynlige» ved at de ofte overses av hjelpeinstansene. Samtidig peker forskning mot at disse barna både er alvorlig belastet og har høyere risiko for rus, utagering, internaliserende psykisk lidelse og uheldig «overtilpasning». Kronikken presenterer en strategi for implementering som prøves ut for et manualbasert forebyggende gruppetilbud til disse barna i Nord-Trøndelag. Tonje, 11 år: «Mamma har psykiske problemer. Hun tåler ikke at jeg har egne meninger og sier henne imot. Da blir hun sint, og sier at alt blir kaos inni hodet hennes. Hvis...

25.05.2006: Ifølge Rikstrygdeverket er mentale lidelser årsak til 30 % av uføretrygdene i 2004. Vi mener dette er et underestimat, og anfører fem argumenter for påstanden. Vi tror at det eksisterer et forebyggingspotensial for uføretrygding gjennom bedret diagnostisering og behandling. Ved utgangen av 2004 var det ca. 310 000 uføretrygdede i Norge. Det utgjør 12 % av populasjonen i alderen 18 – 67 år (1). Til tross for en økning i antall uføretrygdede, er det ikke noe som tyder på at folkehelsen blir dårligere, snarere tvert imot. Selv om flere enn før søker hjelp for mentale lidelser, er det heller ikke...

11.05.2006: Sviktende rekruttering til allmennmedisin og EØS-reglene om tre års klinisk utdanning før en lege selvstendig kan praktisere for trygdens regning har reist spørsmål om organiseringen av utdanningen i allmennmedisin. Vi foreslår at man fra statens side hurtig vurderer en gjennomgripende reform av allmennlegeutdanningen. For å sikre rekruttering og kvalitet i fastlegesystemet bør utdanningen av allmennlegespesialister intensiveres og ha klare målbare kvalitetskrav. Det må være et klarere skille i ansvar mellom allmennleger som er under utdanning og ferdige spesialister. I fremtiden bør alle...

06.04.2006: Det siste tiåret har sett fire store helsereformer som alle har hatt betydelige effekter på den daglige virksomhet i norske helseinstitusjoner. Lov om pasientrettigheter etablerer i § 2 både retten til «nødvendig helsehjelp» og retten til fritt sykehusvalg. I tillegg har vi fått eierreformen og innsatsstyrt finansiering. På komplekst vis har de fire reformene virket sammen med både positive og negative effekter i det norske helsevesen. I denne artikkelen vil jeg diskutere retten til nødvendig helsehjelp og fremheve at den i prinsippet er en etisk høyverdig reform som tilbakefører en betydelig...

23.03.2006: De siste 40 år har kreftoverlevelsen hos barn økt fra ca. 15 % til 75 %. Gevinsten er nå 7 000 ekstra leveår for et årskull barn med kreft i Norge. Det skyldes nye behandlingsmetoder, opprettelsen av barneonkologiske sentre, internasjonale barneonkologiske organisasjoner og multisenterstudier som omfatter diagnostikk, behandling og oppfølging. For å få til en ytterligere forbedring av resultatene trengs det bemanningsøkning og videreutvikling og kvalitetssikring av forpliktende deltakelse i multisenterstudier. I Norge får 140 barn under 15 år kreft hvert år. Tallet gir et feilaktig inntrykk av...

23.03.2006: Barn blir i mange tilfeller behandlet med legemidler som ikke er tilgjengelige i egnet styrke eller form. For å kunne gi et behandlingstilbud har man da to alternativer: Enten et egnet preparat fra utlandet (registreringsfritak) eller et preparat produsert på apotek. Begge alternativene innebærer bruk utenom ordinære godkjenninger («off-label use»). I Norge har vi ikke systemer som fanger opp slik bruk, og det er på høy tid å få dette på plass. Hvis ikke vil barn bli utsatt for eksperimentell behandling med prøving og feiling også i tiden fremover. Mange medisiner forskrives i dag til syke...

09.03.2006: Spørsmålet om kvinner med hjertesykdom får god nok behandling er reist på ny, både nasjonalt og internasjonalt. Problemstillingen er todelt. For det første synes det å foreligge en kunnskapsmangel. Behandlingseffekt er ikke på langt nær like godt dokumentert for kvinner som for menn med hjertesykdom. Bedre kunnskapsgrunnlag etterlyses, og behandlingsretningslinjer bør inntil videre presisere usikkerheten der data for kvinner mangler. Det andre aspektet er om kvinner, gitt dagens kunnskap, tilbys like god behandling som menn. Nasjonale kvalitetsregistre med personentydige data vil, om de...

09.03.2006: Antall medisinstudenter i Norge har økt betydelig de siste årene. Ved Det medisinske fakultet i Trondheim økte studenttallet med 146 % fra 1994 til 2003, mens årsverk i lærerstaben økte med 69 % blant medisinere og 596 % blant ikke-medisinere. Veksten var sterkest blant stipendiatene; 84 % for medisinere og 1 044 % for ikke-medisinere. Dette viser en endret struktur i sammensetningen av det vitenskapelige personalet ved fakultetet. Tiltak for bedre vilkår for leger i akademisk medisin etterlyses. Akademisk medisin har i lengre tid vært i en vanskelig situasjon i flere land. Fra Storbritannia...

23.02.2006: Hormonbehandling av seksualforbrytere har vært lite brukt i Norge, men behandling tilbys nå i Trondheim fengsel. Behandlingstilbudet er muliggjort ved midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Hittil har tre overgripere med gjennomsnittlig domslengde 12 år fått kognitiv og hormonell behandling. Vi gjengir her erfaringer med bruk av leuprorelin, som reduserer interessen for seksuelle forhold, masturbasjonsfrekvens og testosteronnivå. Det finnes i dag ulike behandlingstilbud for seksualforbrytere i norske fengsel, deriblant et i Trondheim fengsel. Dette behandlingstilbudet har bakgrunn i...

09.02.2006: De fleste radikalt omskårne kvinner utvikler kroniske plager. Radikal omskjæring har også betydning for fødselsforløpet. Kvinneklinikkene ved regionsykehusene har utpekt ressurspersoner som tar hånd om omskårne. Siktemålet er å utvikle et godt behandlingstilbud til de berørte. I løpet av 2004 ble til sammen 60 kvinner behandlet. Majoriteten ønsket rekonstruksjon av kjønnsåpningen pga. langvarig og smertefull vannlating eller problemer under menstruasjon og samleie. Flere og flere henvender seg for å få åpnende inngrep. Som behandlere har vi mulighet til å påvirke de berørte, slik at de etter...

26.01.2006: I april 2003 startet vi et prosjekt ved en gastroenterologisk kirurgisk post der det ble opprettet fire sengeplasser for pasienter i palliativ fase. Hensikten var å forbedre tilbudet til kreftpasienter med langtkommet sykdom. Et tverrfaglig team med kirurg, leger fra Kreftavdelingen, onkologiske sykepleiere, hjelpepleier, sosionom, prest og fysioterapeut er involvert i behandlingen. I 2004 ble det innlagt 51 pasienter, de fleste med gastrointestinal kreft. Noen av pasientene var innlagt flere ganger. 21 pasienter døde under sykehusoppholdet, og 17 pasienter reiste fra avdelingen til hjemmet...

12.01.2006: I USA har argumentet om intelligent design fått mykje merksemd. Designtenkjarane har møtt motstand, både frå kristne og frå vitskapsfolk, men som for så mange andre farsotter synest det som dette meir aukar enn hemmar spreiinga av bodskapen. Medan mange kristne meiner at argumentet eksemplifiserer dårleg teologi, er vitskapsfolk urolege for at designtenkjarane får gjennomslag for si alternative forståing av kva ei vitskapleg forklaring er. Etter å ha lese dei sentrale verka skrivne av frontfigurane innan designrørsla, deler eg denne uroa med omsyn til vitskapen. I denne kronikken freistar eg å...

15.12.2005: Psykometriske intervjuinstrumenter har de siste tiårene fått økende anvendelse i fag som allmennmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og psykiatri i konsultasjoner med pasienter med vansker av følelsesmessig karakter. Dette har tilført fagene nye muligheter for strukturert dokumentasjon av et praksisfelt som etter manges mening har vært preget av skjønnsavgjørelser og personlige preferanser. I denne artikkelen problematiseres denne utviklingen. De personlige opplevelsene og historiene kan bli underordnet når målsettingen er å komme frem til eksakt kunnskap som utgangspunkt for tiltak...

15.12.2005: Sensommeren 2004, etter innføringen av de nye reglene for vurdering av arbeidsførhet under sykdom, kom en vel 50 år gammel pasient til meg og bad om friskmelding. Han hadde gått sykmeldt i 3/4 år på grunn av myalgiske nakke- og skulderplager og var under bedriftsintern attføring. Det var imidlertid fare for at denne virksomheten var mest som skuebrød å regne da det fantes få eller ingen faste stillinger innen denne virksomheten i bedriften. Jeg var redd for at jeg var i ferd med å føre pasienten inn i en trygdefelle med varig trygding som resultat. Hans begrunnelse for å be om friskmelding for...

01.12.2005: I Norge publiseres årlig oversikter over utvikling i produktivitet og sykehusenes relative kostnadsnivå gjennom SAMDATA-publikasjonene. Målene vekker stor medieinteresse og benyttes aktivt i vurdering og styring av spesialisthelsetjenesten. Måling av produktivitet i sykehus er imidlertid en krevende oppgave, og det er relevant å diskutere både i hvilken grad de mål som presenteres gir et «sant» bilde av ressursutnyttelse i sektoren og i hvilken grad det faktisk er mulig å utarbeide gode produktivitetsmål for helsesektoren. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive noen av de utfordringer...

17.11.2005: Når ein skal måle om konsultasjonar er pasientsentrerte, blir det brukt metodar som er utbreidde innan kvantitativ forsking om klinisk kommunikasjon. Ved to slike metodar, Roter interaction analysis system (RIAS) og Verbal response mode (VRM), blir dei verbale ytringena til både legen og pasienten koda og talt som handlingar av bestemte typar, og frekvens og fordeling av dei kan gje eit relevant utgangspunkt for vurderinga. Båe verktøy har likevel veikskapar i høve til å fange opp sider ved kommunikasjonsbidraget til pasienten. Kvalitative tilnærmingar, som konversasjonsanalyse og...

17.11.2005: Dette er en konsensusrapport fra Norsk gruppe for arvelig kreft, som er en interessegruppe under Onkologisk forum, hvor alle medisinsk-genetiske avdelinger er representert. Vi redegjør for hva arvelig brystkreft er, hvilke genetiske undergrupper som er kjent, indikasjon for henvisning til utredning, hvordan genetisk utredning gjøres og hvordan primærprofylakse og sekundærprofylakse iverksettes. Fremstillingen er en oppdatering av de europeiske retningslinjer som følges og som det tidligere er redegjort for i Tidsskriftet. Deler av virksomheten er regulert gjennom bioteknologiloven. Både...

03.11.2005: Høsten 1977 vedtok Stortinget full lønn under sykdom for alle. Ti år senere ville de største partiene reversere reformen. Men i stedet for en prinsippdiskusjon om sykelønnsordningen, fikk vi sykefraværskampanjene. De skapte inntrykk av at det var noe galt med det norske sykefraværet. Det som tradisjonelt hadde vært arbeidsgivers problem, fremstod som et samfunnsproblem. Standardmålet for sykefravær, sykefraværsprosenten, er et gammelt mål for produksjonstap. Det reflekterer verken helse- eller arbeidsmiljøstandard. Tiltak som raskt og enkelt reduserer fraværet/produksjonstapet, kan virke...

20.10.2005: Organisering av fødselshjelpen engasjerer både fagfolk og legfolk. Prinsesse Märtha Louises hjemmefødsel har ytterligere aktualisert debatten i mediene. Sentrale fagpersoner har uttalt med stor overbevisning at for kvinner med antatt lav risiko for komplikasjoner er fødsel hjemme eller i fødestuer like trygt som i tradisjonelle fødeavdelinger. Det vitenskapelige grunnlaget for disse påstandene er imidlertid svakt. Nasjonalt råd for fødselsomsorg fremstår som en viktig politisk aktør og premissleverandør i debatten. Rådet bør imidlertid ta den faglige uenigheten på området mer på alvor...

20.10.2005: Vi beskriver i denne kronikken et pågående forskningsprosjekt som tar for seg problemene med koordinering og samhandling i psykiatrien. Hensikten med prosjektet er å beskrive hvordan koordinering i psykiatrien går til og under hvilke vilkår de ulike etatene skal koordinere sine tjenester. Som utgangspunkt for å studere koordinering og samarbeidsrelasjoner undersøkes ulike grenseflater som er med på å definere forholdet mellom tjenestene; faglige, funksjonelle og økonomiske. Vi identifiserer tre utfordringer i denne grenseproblematikken. Mange mennesker med psykiske lidelser har behov for...

06.10.2005: Legemidler bør være gjenstand for våken og kritisk journalistikk. I Norge forveksles det med vanepreget mistenksomhet og demonisering av legemiddelindustrien. Publikum taper ved at de ikke får del i viktig kunnskap. Moderne legemidlers bidrag til økt levealder, helse og frihet fra smerte og lidelse i rike deler av verden kan knapt overvurderes. Legemidlers medvirkning til gjennomgripende sosiale endringer er også betydelig. Med retten til selvbestemt abort og tilgang på p-piller fikk kvinner muligheten til selv å bestemme hvor mange barn de ville ha og når. Dette åpnet for økt yrkesdeltakelse...

22.09.2005: Noen har lenge hevdet at vi i vår tid har mistet retten til å være hovedpersonen ved vår egen død. Medikaliseringen av samfunnet er kommet på et så høyt nivå at epoken for «naturlig død» nærmest er over. Det vi kaller «naturlig død» i dag, skjer først når organismen nekter å ta imot mer behandling. Hvis tidspunktet for å avgjøre behandlingsavslutning sammenfaller med tidspunktet for når organismen nekter å ta imot mer behandling, er som regel tiden utløpt for god kommunikasjon. Mange ganger blir utøvere av mitt yrke, sykehusprest, først tilkalt nettopp i en slik fase. Vi er ønsket for å...

08.09.2005: Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet vil styrke den medisinske forskningen i regionen. Dette gjøres ved en koordinering og desentralisering som skal komme både universitetet og de lokale helseforetakene til gode. Strategiplanen for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge setter klare mål. Denne artikkelen beskriver hvordan man ved økte ressurser, desentraliserte stillinger, nye formelle samarbeidsfora og forskningsnettverk på tvers av geografi og tradisjonelle faggrenser vil oppnå målene, og hvor langt man...

30.06.2005: Hvor mye jus skal vi ha i samfunnet, og hvor mye etikk? Dette er et spørsmål som er aktuelt på mange samfunnsområder, men det er sjelden man ser at spørsmålet debatteres i sin bredde. I et demokratisk samfunn har vi et valg: Skal vi reformere og regulere helsevesenet ved hjelp av stadig nye lover og forskrifter, eller skal vi vise helsevesenets profesjoner tillit og satse på etikk i stedet for jus? Jeg er en gammeldags mann i synet på seksualetikk, og mener at trofasthet er en dyd i ekteskap, samboerskap og partnerskap. Men likevel ønsker jeg ikke å gjeninnføre konkubinatparagrafen som ble...

17.03.2005: I utredningen Livshjelp – behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende ble det gitt klare anbefalinger for fremtidig satsing i palliativ medisin. Men fortsatt er det mye unødig lidelse. Ut fra flere prosjekter i regi av Kompetansesenter for lindrende behandling ved Ullevål universitetssykehus er det dokumentert utilfredsstillende kommunikasjon mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten. Det er stadig mye å hente på bedre symptomkontroll. Noen pårørende føler seg ikke godt nok ivaretatt. Det er lettere sagt enn gjort å utnytte og vedlikeholde sykehjemmenes palliative potensial og...