17.03.2005: Som kulturelt fenomen favner begrepet «risiko» bredt: Fra global til individuell risiko, fra heroisering av risiko til krav om risikoeliminasjon. Ansvaret for helse og sykdom blir lagt til det enkelte individ. Helseinformasjon retter seg i stor grad mot mottakeren gjennom pronomenet du, men bare unntaksvis til et du som er del av et fellesskap. Siden menneskene ikke lever utenfor fellesskapet og neppe oppfatter seg som å gjøre det, reises spørsmålet om henvendelsesformen kan ha betydning for arbeidet med å øke medbestemmelsen og deltakelsen i forhold til håndtering og kontroll av risiko...

17.03.2005: Kunnskap om åpenbare tilfeller av sykdom kan ikke avklare sykdomsbegrepets anvendelse i omdiskuterte tilfeller hvor objektiv kausalitet ikke kan dokumenteres. Vårt felles sykdomsbegrep er derfor essensielt vagt, og leger og annet helsepersonell bør verken hevde eller benekte at omdiskuterte plager er tilfeller av sykdom. Antall langtidssykmeldte og uføretrygdede har i de senere år steget dramatisk i Norge. Mye av diskusjonen rundt økningen har vært knyttet til tilstander som mangler egenskaper åpenbare tilfeller av sykdom har. Fire av de mest kjente er nakkeslengskade, fibromyalgi, kroniske...

17.03.2005: Pasienter i norske sykehus skal kunne stole på at de får trygg og god behandling og at de blir møtt med åpenhet og forutsigbarhet. Gjennom god faglig og organisatorisk ledelse skal kvalitet sikres og feil unngås. Den senere tids massemedieoppslag om feilbehandling i sykehus og utrygge pasienter og pårørende synliggjør helsetjenestens kanskje mest sårbare side, nemlig at det skjer og alltid vil skje alvorlige og mindre alvorlige uønskede hendelser i pasientbehandlingen. Den risikoen må reduseres til et minimum gjennom kontinuerlig sikring av kritiske områder, læring av feil og forbedring av...

17.03.2005: Både ved funksjonelle og organiske tilstander i tarmene kan tarmgass spille en viktig patogenetisk rolle: ved funksjonelle tilstander kanskje mest på grunn av sitt volum, ved organisk sykdom kanskje mest på grunn av sin toksisitet. Det meste av tarmgassen produseres av gassdannende bakterier fra tungtfordøyelige karbohydrater. Pasienter med funksjonelle tilstander retinerer mye gass i tarmene og overreagerer på distensjonen. Ved inflammatorisk tarmsykdom kan det være toksisk sulfidgass som bryter ned mucosabarrieren slik at slimhinnen ikke lenger greier å holde bakteriefloraen i tarmlumen...

03.03.2005: Det tradisjonelle syn har vært at alle fødsler er risikable situasjoner med behov for overvåking og høy beredskap. Denne oppfatningen er ikke basert på dokumentasjon, forsvarlighetsdebatten bør derfor avsluttes. Stortingets beslutning om å inndele fødestedene i tre nivåer (fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker) er et brudd med den tradisjonelle risikotenkningen. Innstillingen fra sosialkomiteen om en desentralisert og differensiert fødselsomsorg er i full overensstemmelse med WHOs synspunkter, som signaliserer et paradigmeskifte innen fødselshjelpen. De gode resultatene ved fødestuene...

03.03.2005: Optimal behandling av hardt skadede pasienter er en utfordrende oppgave som krever deltakelse fra flere nivåer og spesialiteter. Vi har sett en økende tendens til funksjonsfordeling og subspesialisering. Mangel på overordnede systemer som ivaretar behovene til hardt skadede pasienter kan medføre en suboptimal behandling, og liv kan gå tapt. Innføring av et overordnet traumesystem i Norge er nødvendig for å ivareta denne pasientgruppen. På verdensbasis dør ca. 16 000 personer daglig som følge av skader, og i enkelte aldersgrupper utgjør skader den største sykdomsbelastning totalt sett. I Norge...

17.02.2005: Fødselsvekten betyr mye for senere utvikling av hjerte- og karsykdom. Dette er det økende holdepunkter for, til tross for noe motstridende resultater og metodekritikk som for eksempel seleksjonsbias og konfundering fra sosioøkonomiske og andre forhold. Mange kriterier for kausalitet mellom eksponering og sykdom er oppfylt og hypotesen om føtal opprinnelse er styrket. Resultatene fra slike undersøkelser har vidtrekkende konsekvenser. Et globalt perspektiv peker på muligheten for intervensjoner for å demme opp for en verdensomspennende epidemi av kroniske sykdommer. Land i sterk økonomisk...

03.02.2005: Fysisk inaktivitet utgjør en betydelig helsetrussel i vår del av verden. Vi ønsker å formidle 14 års erfaringer fra Stovner bydel i Oslo med hvordan fysisk aktivitet og friluftsliv kan brukes som helsefremmende og rehabiliterende tiltak. Leger, andre deler av primærhelsetjenesten, frivillige organisasjoner og enkeltmennesker må samarbeide for å få befolkningen til å drive mer fysisk aktivitet. Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge understreker at helsetruslene i vår del av verden er nær knyttet til livsstil og levevaner, spesielt fysisk inaktivitet, røyking og uheldig kosthold (1). En...

06.01.2005: Har helsepersonell tilstrekkelig kompetanse til å ivareta oppgavene med forebygging og behandling av rusrelaterte problemer i henhold til Rusreform I og regjeringens handlingsplan? En enkel kartlegging av studentundervisningen i tematikk knyttet til rusmiddelbruk og avhengighet ved de medisinske, odontologiske og psykologiske lærestedene tyder på at dette ikke er tilfelle. Blant Legeforeningens rikholdige utvalg av kurs er det ett kurs (av i alt 165 som ble annonsert sommeren 2004) som berører temaet rus og avhengighet. Tilsvarende var det ett av 165 kurs på våren 2004 som berørte dette temaet...

16.12.2004: De siste årene er det produsert flere artikler og bøker om samfunnsmedisin i et historisk perspektiv enn nye spesialister i faget. Samtidig vokser områdene der samfunnsmedisinsk kompetanse er ønskelig både i antall og omfang. Det er dårlig samsvar mellom det å være spesialist i samfunnsmedisin og det å utføre samfunnsmedisinsk arbeid. Nye spesialitetsregler alene kan neppe løse dette problemet. En fornyelse av faget forutsetter en redefinisjon av samfunnsmedisinen og en frigjøring fra primærhelsetjenesten slik at samfunnsmedisinsk tekning får plass i alle deler av helsetjenesten. Effektive...

16.12.2004: Oralt inntak av egg fra piskeorm fra gris ser ut til å ha gunstig effekt hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. Denne piskeormen er ikke patogen for mennesket, men stimulerer tarmslimhinnens forsvarssystemer. Spesielt kan stimulering av Th2-celler være viktig. Hva som forårsaker inflammatorisk tarmsykdom og virkningsmekanismen for piskeorm er imidlertid ikke kjent. Oppdagelsen har derfor ført til ny og spennende forskningsaktivitet. Mennesket har vært vert for parasitter gjennom tusenvis av år, og mangel på innvollsorm kan kanskje forklare den markert økte hyppigheten av inflammatorisk...

16.12.2004: De som røyker «av og til», har fått liten oppmerksomhet i forhold til dagligrøykerne. Mye tyder på at denne gruppen øker i hele den vestlige verden. Av dem som røyker her i landet, sier 33 % at de ikke røyker hver dag. Vi vet lite om deres bakgrunn, hvor ofte de røyker og hvor mye. Flere undersøkelser tyder på at denne gruppen tilhører en annen sosialgruppe enn dagligrøykerne. En del av av-og-til-røykerne røyker mer enn man kunne anta. Deres røykemønster kan ha betydning for røykerelaterte helseskader, og bør ikke lenger overses. Mer kunnskap om denne gruppen røykere er nødvendig for å kunne...

02.12.2004: Nevrobiologien bør danne basis for psykiatrien, hevdes det. Det synes imidlertid uklart hva en slik integrering innebærer. Viktige vitenskapsfilosofiske innvendinger mot en full integrering er det uløste hjerne-bevissthet-problem, emergens- og kompleksitetsfenomenet og det fruktbare ved et utvidet tverrfaglig samarbeid mellom flere vitenskapstyper med forskjellige komplementære perspektiver. Hvis en integrering innebærer en medisinsk enhetsvitenskap med en naturvitenskapelig basis, kan dette svekke medisinens humanvitenskapelige profil. Hvis medisinen ikke fungerer i den spenningsfylte rollen...

02.12.2004: Norsk samfunnsmedisin ligger på sotteseng, og ulike instanser forsøker å få liv i pasienten. Viktige forutsetninger for at gjenopplivningsforsøket skal lykkes, er tydeliggjøring av oppgaver, økt oppmerksomhet på samfunnsmedisin utenom kommunehelsetjenesten, etablering av attraktive videreutdanningsløp, og lønnsmessig konkurransedyktige stillinger. Samfunnsmedisinere er en utrydningstruet rase og har vært det en stund. De siste årene har det vært langt under ti nye godkjente spesialister i året. Til tross for dette mener flere med formell innflytelse og gode formuleringsevner stadig at...

18.11.2004: En ekspertgruppe ved Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) har vurdert foreliggende dokumentasjon for transplantasjon av hematopoetiske stamceller fra navlestrengsblod. Totalt 17 studier ble inkludert som dokumentasjonsgrunnlag i den systematiske litteraturoversikten. Det er ikke publisert resultater av autolog transplantasjon av stamceller fra navlestrengsblod. Retrospektive studier tyder på at den kliniske effekten av allogene transplantasjoner med stamceller fra navlestrengsblod, i hvert fall hos barn, er likeverdig med allogene transplantasjoner av stamceller fra beinmarg og perifert...

04.11.2004: Offentlige konsumeringsrom for narkotika er blitt opprettet i flere storbyer i Sveits, Tyskland og Nederland siden slutten av 1980-årene. Det knytter seg nå stor interesse til evalueringen av et helsefaglig basert sprøyterom som har vært drevet som et krisetiltak i Sydney siden 2001. I artikkelen gjøres det rede for erfaringer med ulike typer sprøyterom. På denne bakgrunn belyses den norske debatten om sprøyteromsvirksomhet. Det stilles spørsmål ved om det er behov for sprøyterom i Norge, og om det er klokt å prioritere dette ut fra ressursene i rusomsorgen. Norge kan bli ett av få land der...

04.11.2004: Artikkelen presenterer en gjennomgang og en drøfting av den prinsipielle betydningen individ- og gruppenivå har i befolkningsbaserte studier og helsetjenesteforskning. Ulike studiedesign blir omtalt og ulike logiske feilslutninger ved fortolkning av slike studier blir gjennomgått. Artikkelen viser ulike variabeltyper og gjennomgår mulige mekanismer for hvordan gruppenivåfaktorer kan ha effekt for individers helse. På bakgrunn av denne gjennomgangen diskuteres det hvilke implikasjoner dette har for fortolkningen av nåværende og fremtidige studier. Studier med variabler på gruppenivå, såkalte...

21.10.2004: Gjennomføringen av foretaksreformen og fastlegeordningen har ført til en uheldig asymmetri når det gjelder nødvendig innsats innen fagutvikling og forskning. Spesialisthelsetjenesten som helsevesen har tatt et grep om forskning, utviklingsarbeid og kvalitetsforbedring. Dette er svært positivt, men savner sitt motstykke i allmennmedisin. Denne manglende balansen har klart uheldige virkninger på sikt. Sykehusvesenet mangler en «motpart» i positiv forstand i primærhelsetjenesten, vesentlig av strukturelle og administrative årsaker. Allmennmedisinen som fagfelt har ingen fungerende...

21.10.2004: Bruk av tverrfaglige ekspertgrupper (review-grupper) i utarbeiding av medisinske metodevurderinger har vært en sentral arbeidsform ved Senter for medisinsk metodevurdering (nå en del av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten). Formålet er å sikre utredningene faglig grunnlag og relevans og derved øke nytteverdien for brukerne. Evalueringsskjema ble sendt til totalt 112 deltakere i ekspertgrupper som gjennomførte metodevurderinger i perioden 1998 til juni 2003. Ifølge eksperter som har deltatt i denne arbeidsformen, gir den kompetanse i kritisk vurdering av medisinsk litteratur, faglig...

21.10.2004: Sykdommen kopper, forårsaket av variolavirus, herjet verden i over 3 000 år. Selv om sykdommen er utryddet, oppbevares fortsatt flere hundre isolater av variolavirus i to godt bevoktede viruslaboratorier i henholdsvis USA og Russland. Til tross for internasjonalt press om ødeleggelse av disse viruskolleksjonene, har frykten for at det finnes andre forekomster av variolavirus og for at variolavirus skal tas i bruk som biologisk våpen, ført til gjentatte utsettelser. Videre forskning på levende variolavirus synes nødvendig for å øke kunnskapen om patogenesen til koppevirus og for å bidra til...

07.10.2004: Rådet for legeetikk formulerte i 2002 et bestemt syn på etiske sider ved å starte respiratorbehandling av en håpløst syk pasient kun for å bevare organer for senere eventuell donasjon (elektiv ventilasjon). Forfatterne av denne kronikken går imot sentrale aspekter ved dette synet. De viser at den etikk rådet baserer seg på, gir motsatte konklusjoner av dem rådet mener å kunne trekke, både i forhold til den komatøse, døende pasient og de pårørende. Rådet for legeetikk i Den norske lægeforening hadde i 2002 til behandling en sak hvor hovedproblemstillingen var denne: Er det fullt ut etisk...

23.09.2004: Et forslag om innsatsstyrt finansiering av psykiatrien begrunnes ut fra troen på at dette vil gi flere pasienter raskere tilgang til behandling samt bedre utnyttelse av ressursene. Erfaringer fra USA og Canada tilsier imidlertid at det kan ta lang tid før dette kan innføres i Norge. Vi mener at manglende økonomiske incitamenter til økt behandlingsaktivitet i den nåværende finansieringsordningen samt åpenbar fare for uønskede vridningseffekter når ulike deler av spesialisthelsetjenesten er ulikt finansiert likevel tilsier at innsatsstyrt finansiering av psykiatrien bør innføres på sikt. Hvorfor...

23.09.2004: Kronisk/postviralt utmattelsessyndrom er den diagnosebetegnelsen Rikstrygdeverket har valgt for det som i ICD-10 kalles «benign myalgic encephalomyelitis/post viral fatigue syndrome». Benign myalgisk encefalomyelitt har siden 1956 betegnet den epidemiske formen av dette sykdomsbildet. «Kronisk tretthetssyndrom» er den norske oversettelsen av «chronic fatigue syndrome», som har forskjellige betydninger etter hvordan det er definert. Metodologiske forskjeller skiller utredning og diagnostikk av kronisk/postviralt utmattelsessyndrom fra utredning av kronisk tretthetssyndrom, og tilstandene har...

09.09.2004: Ved årsskiftet innføres en betydelig endring i norsk praksis når det gjelder donorinseminasjon som behandlingsform for mannlig infertilitet. Stortinget har vedtatt at sædgivers anonymitet skal oppheves – barnet har rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Det er knyttet usikkerhet til rekruttering av tilstrekkelig antall sædgivere og til hvordan etterspørselen etter behandlingen vil bli med den nye ordningen. Det er forventet at mange par vil reise til utlandet for å få inseminasjon med sæd fra anonym giver. Inseminasjon med donorsæd som behandling for barnløshet forårsaket av betydelig...

09.09.2004: I det offentlige ordskiftet blir det å prioritere ofte identifisert med det å si nei. Dette er en skjev fremstilling som kan ha flere uheldige følger. For det første fremstår det å prioritere som mer uvanlig og kynisk enn det det faktisk er. For det andre blir fokus flyttet bort fra det store flertallet av de prioriteringer som foretas. For det tredje skygger klinikere og politikere unna den offentlige debatt. Prioriteringer er beslutninger og handlinger der noe gis fortrinn fremfor noe annet. Dette gjøres til enhver tid både i klinisk virksomhet og i den politiske styringen av helsetjenesten...

26.08.2004: Reguleringer av medisinsk forskning som involverer mennesker, skal verne om menneskeverdet og ta tilbørlig hensyn til forskningsdeltakeres, samfunnets, forskningens, forskernes, industriens og andres særlige interesser. Disse interessene settes ofte opp mot hverandre, men er langt på vei sammenfallende. Ideelt sett skal reguleringer fremme god forskning ved å legge forholdene til rette for sunn forskningsfrihet. Reguleringen av medisinsk forskning i Norge har sammenheng med den generelle samfunnsutvikling og internasjonalt samarbeid. Hensikten med reguleringene kan sies å ha gått fra å unngå å...

26.08.2004: På en del områder i samfunnet har legene fått en autoritet og et samfunnsansvar som vanskelig kan forstås som følge av deres biologiske kunnskap eller deres behandlingsresultater. I artikkelen ses denne autoriteten og dette ansvaret i lys av moderne europeisk idéutvikling, blant annet forestillingen om at svarene på alle gåter om menneskets vesen ligger gjemt i naturen, at økt kunnskap om naturen er ensbetydende med fremskritt og at mennesket dermed uavvendelig nærmer seg «selve lykken» i takt med de gåtene det løser. Gjennom aktuelle eksempler argumenteres det for at et slikt perspektiv kan...

12.08.2004: Diagnostiske kriterier for psykiske lidelser er i endring. Allmennpraktikere kritiseres for underdiagnostisering, de behandler for få pasienter. Allmennlegens kontaktflate med mennesker i vanskelige livssituasjoner uten at det er sykdom til stede, og med personer som kan være i ferd med å utvikle psykisk lidelse, har spesielle særtrekk som gir bakgrunn for å forstå allmennpraktikerens diagnostikk. Nyere randomiserte studier viser at den allmennmedisinske samtalen har omtrent like god effekt som medikamentell behandling ved angst og depresjon. Jeg argumenterer for et mestringsperspektiv på...

12.08.2004: Vi er vant til å tenke at klinisk forskning er viktig og bør styrkes ytterligere. Uten denne forskningens innhenting av ny og holdbar kunnskap som kan forbedre diagnostikk, forebygging, behandling og omsorg, vil klinisk praksis stå på stedet hvil. Vi ville risikere å få mindre ut av ressursene ved å kaste bort tiden på uvirksomme behandlingsmetoder. Men klinisk forskning kan også ha uønskede bivirkninger. Den kan påvirke klinisk praksis på en uheldig måte og ha negative konsekvenser for profesjonen. Ny klinisk kunnskap bidrar til å avklare etiologi og forløp av sykdom og til å forbedre...

01.07.2004: Denne artikkelen tar utgangspunkt i motsetningen som eksisterte mellom biologisk psykiatri og Trygve Braatøys humanistiske prosjekt og terapisyn. Vi analyserer sannsynlige årsaker til at dette motsetningsforholdet ble spesielt tilspisset like før Braatøys død. Samtidig skisserer vi noen problemområder med den moderne, humanistiske posisjon i medisinen. Vi påpeker trekk ved humanismen som kan representere trusler mot velferden til pasienter i vår samtid. Avslutningsvis presenterer vi i artikkelen moderne filosofiske forsøk på å forstå motsetningen mellom natur og bevissthet som komplementær. En...