02.06.2025: Om vi i Norge ikke klarer å tilby plasser for studentutveksling, mister vi muligheten til å sende ut våre egne studenter. Situasjonen er kritisk. The International Federation of Medical Students Associations (IFMSA) er en av verdens største studentforeninger og representerer over 1,5 millioner medisinstudenter fra over 120 land (1). Gjennom IFMSA reiser over 15 000 medisinstudenter på klinisk utveksling eller forskningsutveksling hvert år (1). Norsk medisinstudentforening (NMF) inngår i dette programmet (2), slik at norske studenter kan reise til andre land, samtidig som vi tar imot...

28.05.2025: Ved NTNU har vi etablert en faggruppe for klinisk anatomi som arbeider for å styrke læringsmiljøet og fellesskapet blant medisinstudentene på første studieår. Arbeidet vårt bygger på en helhetlig forståelse av læring – hvor faglig utvikling, emosjonell trygghet og profesjonell danning henger tett sammen. Dette er i tråd med NOKUTs evaluering av profesjonsutdanningen i medisin (1), som understreker betydningen av tilhørighet, systematisk veiledning og særlig behovet for formative vurderinger i hele studieløpet. Førsteårsstudentenes skriftlige refleksjoner rundt spørsmålet «Hvordan har det gått...

25.07.2023: Pedagogikken er full av ord og termer som bærer med seg forventninger til hvilke roller vi skal fylle. Det er ikke likegyldig hvilke ord vi bruker. Ikke sjelden hører jeg kolleger fortelle om undervisningsjobben sin i ordlag som dette: «Jeg er foreleser på 3. året på medisinstudiet. I mine timer lærer jeg elevene om journalopptak. Undervisningen inneholder litt teori, men er mest praktisk fordi jeg mener de lærer best ved learning by doing. Studentene trenger hands-on erfaring og feedback underveis. Ja, de trenger coaching!» Her blandes upresise norske begrep med engelske ord som vi har...

19.07.2023: Hvordan vil helse og helsesektoren påvirkes av klimaendringer, og hvordan kan helsepersonell bidra i responsen? Legestudenter ved Universitetet i Oslo kan lære om dette i et nytt toukerskurs. Det er et stort behov for å integrere klima og bærekraft bedre i utdanningen av leger. De fire medisinske fakultetene har i liten grad systematisk undervisning om klima og bærekraft i dag (1). Helsedirektoratet konkluderte nylig med at tiltak for økt kompetanse blant ansatte og ledere er nødvendig for omstilling til en bærekraftig lavutslippshelsesektor i tråd med de norske klimaforpliktelsene på...

12.08.2022: Vurderingsformene i de norske medisinstudiene blir stadig debattert (1–3). Vurdering er en samlebetegnelse på all form for prøving av studenters kompetanse. Hensikten er både å sikre forsvarlig kunnskaps- og ferdighetsnivå og å påvirke studentenes læringsprosess (4–6). Ulike ekspertutvalg har utarbeidet kriterier for å bestemme hva som kan anses å være en god vurderingsform. Disse oppsummeres i stikkordene validitet, reliabilitet, ekvivalens, gjennomførbarhet, pedagogisk effekt, katalytisk effekt og troverdighet (7) (ramme 1). Ramme 1 Kriterier for god vurderingspraksis (7). Validitet – at...

10.01.2022: I Norge er det bred enighet om at hele befolkningen skal ha lik rett til likeverdige helsetjenester, uavhengig av blant annet bosted. Denne retten utfordres av problemer med å rekruttere og beholde helsepersonell i distriktskommuner og ved mindre sykehus. Vi kjenner til ulike løsninger for å dekke legebehovet, eksempelvis med vikarstafetter og rekruttering internasjonalt. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons kode for solidarisk rekruttering av helsepersonell. Det forplikter oss til å bygge en effektiv helsepersonellstyrke og redusere behovet for å rekruttere fra utlandet (1)...

10.01.2022: Grimstadutvalgets rapport fra 2019 konkluderte med at det er for få studieplasser ved legestudiet i Norge og anbefalte 440 nye studieplasser (1). Etablering av flere studiesteder utenfor de etablerte lærestedene ble foreslått som en strategi for å utvide antallet studieplasser. Studier av desentralisert legeutdanning i Canada, USA og Australia viser at studenters oppvekststed, spesialitetsønsker og eventuelle ønsker om å jobbe i distrikt før oppstart på studiet er avgjørende faktorer for rekruttering til arbeid i distriktet etter fullførte studier (2–5). To viktige prediktorer for om...

26.07.2021: Norsk medisinsk fagspråk må styrkes. Vi trenger flere medisinske lærebøker på norsk. Mange spør seg om det spiller noen rolle om lærebøker er på norsk eller engelsk. Det finnes jo så mange flotte engelskspråklige lærebøker utgitt på forlag med ressurser som norske forlag bare kan drømme om. Gjennom 25 års arbeid med en norsk lærebok om sentralnervesystemet (Figur 1) (1) (som også foreligger på engelsk) (2), er jeg blitt mer og mer overbevist om behovet for lærebøker skrevet på norsk. Vi må utvikle og vedlikeholde vårt medisinske fagspråk ved å bruke norske ord der de finnes, og ved å fornorske...

18.11.2019: Sykehusleger i Norge har lenge rapportert stabilt høy jobbtilfredshet (1), men også høy gjennomsnittlig arbeidstid hvor hektiske dager, lange vakter og unntak fra arbeidsmiljøloven er normen (2, 3). Legene får stadig flere og nye arbeidsoppgaver som skal løses, og vakter er preget av lite hviletid (4). Helseforetaksmodellen fremheves av flere som problematisk, med lange beslutningslinjer, fravær av stedlig ledelse samt innsatsstyrt finansiering (5). Legeforeningens arbeidstidsundersøkelse viste at sykehusleger går i snitt tre timer ubetalt overtid i uken, tilsvarende 924 årsverk (6), til tross...

15.08.2019: Utdanningsmyndigheter, studenter og arbeidsliv stiller i økende grad krav til kvalitet i høyere utdanning. Samtidig blir det lagt stor vekt på at studentene skal ha en aktiv rolle i utviklingen av undervisningen (1). Studentundersøkelser tyder på at medisinstudiene i Norge i begrenset grad oppfyller dette målet (2). Medisinstudiet i Oslo skårer relativt lavt på både undervisningskvalitet og studentenes mulighet for å påvirke i studieprogrammet (2). En gruppe studenter ved medisinstudiet i Oslo tok høsten 2016 initiativ til å evaluere deler av undervisningen. De var spesielt opptatt av...

25.02.2019: Uttrykket lege i spesialisering er lett å forstå. Forkortelsen LIS stående alene er det ikke – unntatt for innvidde. Derfor bør man heller skrive og si LIS-lege. Lange ord og ordsammensetninger kan være vanskelig å lese. Forkortelser er derfor hensiktsmessig i mange sammenhenger. De kan bidra til å lette lesingen og sørge for at forfatterens budskap når frem. Men ofte kan forkortelser bidra til å hemme formidlingen. De kan virke ekskluderende når mange ikke umiddelbart forstår hva forkortelsen står for (1, 2). Lesere vil miste interessen og slutte å lese. I likhet med de fleste...

07.02.2019: Forskerlinjen ble opprettet ved de medisinske fakultetene i Norge i 2002 for å rekruttere flere medisinstudenter til forskning. Forskerlinjestudentene skal under veiledning drive selvstendig forskning og gjennomføre obligatorisk forskeropplæring (1). Tidligere evalueringer har vist at linjen bidrar til å øke antallet medisinstudenter som forsker og medvirker til at flere avlegger doktorgrad kort tid etter endt medisinstudium (2, 3). Det er ikke kjent hva som gjør at studentene fullfører Forskerlinjen. Som en del av en større undersøkelse blant tidligere forskerlinjestudenter ved Universitetet...

07.02.2019: Forskerlinjene ble etablert i 2002 ved de medisinske fakultetene i Norge for å øke rekrutteringen til forskning blant medisinstudenter og yngre leger (1). Før den tid finansierte Norges forskningsråd flere studentprosjekter innen medisin, og flere av disse førte også til doktorgrad. Likevel sank antall medisinstudenter som forsket (2). Forskerlinjene finansieres gjennom Forskningsrådet, og fakultetene har stor frihet i måten de organiserer programmet på. Ved Universitetet i Bergen tas inntil 10 % av medisinstudentene opp på Forskerlinjen. Forskerlinjestudentene fullfører 120 studiepoeng, som...

21.08.2018: Den nye spesialistutdanningen for leger vektlegger veiledning og supervisjon. Begge deler handler om hjelp til læring og refleksjon, men både organisering og formål er forskjellig. Utdanning inndeles ofte i grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning. For leger er grunnutdanningen betegnelsen på det medisinske studium. Videreutdanning gir ny formell kompetanse og omfatter utdanningsløpet fram til en medisinsk spesialitet. Etterutdanning brukes om kontinuerlig faglig oppdatering innen eksisterende utdanningsnivå, som gjerne skjer uformelt og ustrukturert. Ny spesialistutdanning En ny...

30.10.2017: Eksamen er en viktig del av medisinstudiet og brukes som et verktøy for læring og for å måle at studentene kan det de skal (1). Siden eksamen fungerer som kvalitetskontroll for videre progresjon i medisinstudiet og for uteksaminering som lege med autorisasjon, er det nødvendig å sette en grense for hva som er godt nok eller grenser for ulike karakterer. Dette kalles standardsetting av eksamen. Det finnes to former for standardsetting av eksamen, relative og absolutte metoder. Relative standarder tar utgangspunkt i en veldefinert gruppe, og beståttgrensen baseres på denne gruppens samlede...

21.08.2017: En del av mine kolleger omtaler Det medisinske fakultet ved universitetene våre som «doktorskolen». Det synes jeg at vi bør slutte med. Opprinnelig var nok dette en spøkefull nedvurdering, et understatement, av det langvarige, krevende universitetsstudium en legeutdanning er. Men så går det over til å bli et munnhell og jeg føler det blir brukt på en noe kjekkaspreget måte som virker en smule usmakelig: «Hva slags utdanning har du? Jeg har gått på doktorskolen». Uttrykket «doktorskolen» får meg til å spekulere på hvilke årganger som begynte å bruke det. Kanskje var det en vits som oppsto i...

21.08.2017: Legemangel i distriktene er fortsatt en utfordring nasjonalt (1) og internasjonalt (2–4). Da Stortinget i 1968 vedtok å bygge Universitetet i Tromsø (fra 2013 Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet), var planene om legeutdanning i nord et avgjørende argument. Hovedformålet med et nytt medisinstudium i Tromsø var å bedre legedekningen og bidra til å bringe helsetjeneste og helsetilstand for befolkningen i hele Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) opp på et nasjonalt likeverdig nivå. I Tromsøs visjonære og nyskapende studiemodell, utviklet under ledelse av Peter F. Hjort (1924 ...

26.06.2017: Gode språkferdigheter er viktig for utøvelsen av legeyrket. De nye språkkravene til leger utdannet i land utenfor EØS-området er dessverre for lave. 1.1.2017 ble det innført en ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS. Alle helsepersonellgrupper må bestå norskprøve på B2-nivå i Europarådets nivåskala for språk. Leger må i tillegg avlegge medisinsk fagprøve og ta kurs i nasjonale fag og i legemiddelhåndtering (1). Det er to sider ved kravet om språkprøve for leger som trenger en kommentar: hvilket nivå som kreves og hvem kravet gjelder for. I de nye kravene heter det...

29.05.2017: Det er mange faktorer som påvirker valg av spesialitet og fremtidig arbeidsplass. Tilfeldigheter og samfunnets behov ut fra ledige stillinger er åpenbare momenter. Det er flere som velger allmennmedisin, psykiatri og laboratoriemedisin enn antallet som angir dette som preferanse tidlig i studiet, mens de fleste kirurgiske fag får færre kandidater enn det studenter oppgir (1). Både faglige og sosiale erfaringer kan ligge bak slike endringer (2). Med hensyn til valg av spesialitet har det vært hevdet at man kanskje heller bør spørre «Hvordan traff dere hverandre?» enn «Hvorfor valgte du….?» (1)...

10.03.2015: Ordet akademia brukes gjerne som betegnelse på den akademiske verden. Hva er egentlig forskjellen på akademia og akademiet? I Tidsskriftet nr. 7/2014 hadde Ragnar Stien en artikkel om Ardis Storm-Mathisen (1912 – 2000), den kvinnelige nevrologen som fikk underkjent sin doktoravhandling og som kan ha blitt forbigått ved flere ansettelser (1). Artikkelen hadde tittelen Kvinner i akademia – en trussel mot menn? Da vi i redaksjonen skulle omtale artikkelen i spalten Les mer om valgte vi å skrive: Var hun en trussel for menn i akademiet? Tanken var at akademia kunne erstattes med den mer «norske»...

19.08.2014: Leger med utdanning fra land utenfor EU og EØS vurderes som faglig svakere enn leger med britisk utdanning. Alle leger i spesialisering i Storbritannia gjennomgår en årlig kompetansevurdering av et panel på minst tre spesialister. Britiske forskerne har sammenliknet kompetanseskår hos 42 017 leger med britisk utdanning og 11 419 leger med utdanning i land utenfor EU og EØS (1). Legene med utdanning utenfor EU og EØS hadde større sannsynlighet for lav skår enn legene med britisk utdanning; OR 1,63 (95  % KI 1,30 – 2,06), etter justering for konfunderende faktorer. – Funnene er relevant for...

20.08.2013: I medisinstudiet i Oslo er undervisningen i kunnskapshåndtering integrert i faget kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring, forkortet KLoK (1). I 10. semester har studentene en 12 ukers praksisperiode i sykehus og allmennpraksis, der de løser individuelle oppgaver i KLoK. Undervisning i kunnskapshåndtering har tradisjonelt vært basert på kritisk vurdering av vitenskapelige artikler, men erfaringer tydet på at studentene ikke tilegnet seg tilstrekkelige ferdigheter i å stille presise kliniske spørsmål, søke etter kunnskap i egnede databaser og integrere forskningsbasert kunnskap i...

21.08.2012: Kjært barn har mange navn og forkortelser. Leger i spesialisering er intet unntak. Det var med stor interesse jeg i Tidsskriftet nr. 2/2012 (1) leste om ulike måter å skrive postdoktor på. Da kom jeg til å tenke på en annen stilling som skrives på forskjellig vis, nemlig «lege i spesialisering». Assistentlege og reservelege Underordnede leger i sykehus har hatt ulike titler opp gjennom årene. Opprinnelig hadde man tre sjikt: kandidat, reservelege og overlege. Betegnelsen «assistentlege» kom på begynnelsen av 1900-tallet, og assistentlegene hadde sin plass mellom kandidatene og reservelegene (2...

21.08.2012: Titlene studentene bruker om seg selv er blitt mindre formelle med årene. Har stud.med., medisinsk student og medisinerstudent gått ut på dato? Min far var stud.med. Han studerte medisin i Oslo i en tid da studentene var kledd i dress og slips og titulerte sine lærere professor Monrad-Krohn og prosektor Brodal. Det var stas å være medisinsk student og naturlig å kalle seg stud.med. Det var status å være akademiker og bære svart studenterlue på 17. mai. Da jeg studerte medisin i Oslo i 1970-årene, var det ikke like naturlig å kalle seg stud.med. Dette var studentopprørets tid, og mange...

23.08.2011: I eksil under den annen verdenskrig begynte Karl Evang (1902 – 81) – Norges helsedirektør fra 1938 til 1972 – å legge planer for velferdsstatens helsevesen. Med rasjonelle tiltak basert på medisinsk kunnskap skulle «det norske folks helse og arbeidskraft» gjenreises (1) –  (3) (fig 1). Det medisinske studium ble tiltenkt en viktig rolle. Som Hans Jacob Ustvedt (1903 – 82) – hjelpelærer ved Det medisinske fakultet i Oslo og overlege ved Ullevål sykehus – sa i Det norske medicinske Selskab i 1946: «Vi kan være med på å heve produksjonskapasiteten og levestandarden, og først og fremst øke...