28.08.2025: Selv når du ikke vet, må du likevel fatte en beslutning. Usikkerhet er en del av medisinsk praksis som kan vekke tvil og frustrasjon, men også inspirere til dypere forståelse og nye løsninger. Klinisk usikkerhet, eller vissheten om å ha ufullstendig kunnskap, kan oppstå i mange situasjoner (1). Den kan skyldes manglende svar fra undersøkelser, tvetydige resultater eller begrensninger i medisinsk kunnskap. Til tross for fremskritt innen forskning og teknologi, både innen diagnostikk og behandling, vil vi ofte ikke vite sikkert hva som er riktig etiologi, diagnose, behandling eller prognose...

26.08.2025: Legeforeningen har en stor jobb å gjøre for å skape varige forbedringer i kampen mot rasisme i medisinen. Norsk medisinstudentforening vedtok nylig en resolusjon mot rasisme i medisinsk utdanning (1, 2). Jeg støtter denne resolusjonen fullt ut og oppfordrer Den norske legeforening til formelt å tilslutte seg – og i praksis etterleve – Verdens legeforenings erklæring om rasisme i medisin (3). Samfunnsrollen en lege har som behandler og påvirker av helsepolitikken, er unik. Legens holdninger formes tidlig, gjennom legestudiet og yrkeskarrieren. En spørreundersøkelse blant medisinstudenter i Oslo...

21.08.2025: I kronikken «Et godt skjult pensum» diskuterer medisinstudenter fra Bergen, Trondheim og Tromsø utfordringer med å håndtere usikkerhet. Ved Universitetet i Oslo gjenkjenner vi disse utfordringene og jobber aktivt med tiltak for å integrere usikkerhet i undervisningen og skape et støttende læringsmiljø. Det finnes få absolutt rette og gale svar i medisinen, noe som gjør usikkerhet til en daglig realitet for leger. Evnen til å vurdere alternativer og ta beslutninger under usikkerhet er essensiell, men vi er ikke flinke nok til å formidle dette eksplisitt i undervisningen og vektlegge at...

18.08.2025: Lykke til, morgendagens leger. Velkommen som kollega! Til alle ferske medisinstudenter og til deg som trer inn i arbeidslivet som lege: Gratulerer med studieplass på medisin, og gratulerer med LIS1-stilling! Dere har valgt verdens beste studie og verdens beste jobb. Valget dere har tatt, representerer et personlig veivalg, men også et samfunnsmessig ansvar av stor betydning (1). Medisinstudiet og legeyrket utgjør en unik kombinasjon av vitenskapelig kunnskap, kliniske ferdigheter og mellommenneskelig kompetanse (2). Hvis jeg kunne stille tiden tilbake til da jeg var 19 år, ville jeg uten tvil...

18.08.2025: Mentorordninger gir kollegialt felleskap, bedre trivsel og økt trygghet for medisinstudenter og unge leger. Overgangen fra å være medisinstudent til å være lege kan være overveldende. Selv med autorisasjonen i hånden kan man bli sittende fast i en følelse av utilstrekkelighet (1). Med en veiledende hånd kan dette skiftet kanskje bli mindre dramatisk. For noen år siden stilte en student seg spørsmålet i Tidsskriftet om hun noen gang kom til å føle seg som en lege (2). Det hender jeg spør meg selv om det samme – også nå, ett år etter jeg har fått autorisasjonen min. Jeg mistenker at jeg har...

12.08.2025: Biomedisinsk kunnskap og praktiske ferdigheter er ikke nok for å mestre legeyrket. Utdanningen må styrke usikkerhetstoleransen og kompetansen til å håndtere den komplekse legerollen. Usikkerhet er en integrert del av all kunnskap, og for medisinen som fag kommer dette til uttrykk på mange måter. Likevel vegrer leger seg for å innrømme egen usikkerhet (1). Studenter kan oppleve at både lærere og veiledere, pasienter og medstudenter har forventninger til dem som gjør det vanskelig for dem å si at de ikke vet (2). Fortsatt lever idealet om at en lege selvsagt «har alle svar». Vi vil her vise...

29.07.2025: Ved å lære seg å bruke individuell plan i medisinstudiet kan studentene forberedes på en virkelighet der tverrfaglig samhandling, helhetstenkning, påvirkningsarbeid og brukermedvirkning blir stadig viktigere. Helsetjenesten i Norge står overfor betydelige utfordringer i årene fremover. Blant annet vil demografien endres, med langt flere eldre, knapphet på helsepersonell og et skifte fra institusjonsbasert til mer hjemmebasert behandling (1, 2). Dette kommer til å kreve økt samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Å sikre helhetlige pasientforløp...

29.07.2025: Medisinstudenter rustes ikke godt nok til å håndtere usikkerhet. Vi drilles, blant annet gjennom flervalgsoppgaver, til å tenke at det alltid finnes ett korrekt svar. Samtidig skal vi lære å mestre medisinens kompleksitet. Eksplisitt fokus på usikkerhet, rom for refleksjon og endringer i eksamensformer kan sette oss i bedre posisjon til å håndtere usikkerhet både under og etter studiet. Under en forelesning helt i starten av medisinstudiet stilte en student et relativt komplisert spørsmål til den erfarne overlegen som foreleste. Svaret han ga, overrasket oss alle: «Dette vet jeg ikke.»...

05.06.2025: Norsk medisinstudentforening aksepterer ikke lenger at rasisme og diskriminering forblir uhåndtert i studiemiljøet. En ny resolusjon skal bidra til å gjøre det enklere for medisinstudenter å varsle om rasisme i undervisningssammenheng. På Norsk medisinstudentforenings (Nmf) landsmøte ble en resolusjon mot rasisme i medisinsk utdanning enstemmig vedtatt (1) (ramme 1). Dette er et historisk og sterkt signal om at vi medisinstudenter ikke lenger aksepterer at rasisme og diskriminering ikke håndteres i våre studie- og praksismiljøer. Ramme 1 Norsk medisinstudentforening: Anerkjenner at...

21.04.2025: 20 lønnede arbeidstimer og 35 studietimer i uken. Det er det medianstudenten i medisin har, ifølge NOKUTs spørreundersøkelse til alle medisinstudenter i Norge. Timeantallene er høye sammenlignet med andre studenter. Og jo lenger ut i studiet, jo mer lønnsarbeid. Mange er bekymret for ikke å få LIS1-plass, og med god grunn. Flere helseforetak krever nemlig i praksis at en LIS1-søker må ha arbeidet som lege for å være aktuell. Undersøkelsen viser også at for hver ekstra time studentene bruker på betalt arbeid, bruker de vesentlig mindre tid på studiene. Dermed oppstår paradokset: For å øke...

20.03.2025: NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, har for første gang evaluert profesjonsstudiet i medisin. Anbefalingene er en marsjordre til universitetene og sentrale myndigheter om å sikre grunnutdanningen for leger. NOKUT-rapporten som ble lansert 14. mars, peker på en generell overbelastning av studieprogrammene ( curriculum overload) (1). Dette tror vi mange kjenner seg igjen i, både studenter og undervisere. I takt med voksende kunnskapsmengde legges nye temaer inn i undervisningen uten at det ryddes i hva som kan gå ut eller som overlapper. Ansvaret for helheten pulveriseres...

14.02.2025: I de fleste land er rettsmedisin en egen spesialitet for leger. Men hvem skal kunne kalle seg rettsmedisiner i Norge? I påvente av en plan for egen spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin er vi spente på hvilke alternativer regjeringen og helseforetakene ser for seg. Vil de la fagmiljøene fortsatt seile sin egen sjø, mens oppdragsmengden øker, rekrutteringen svikter og media gransker potensielle rettsskandaler? Behovet for å styrke rettsmedisinen som fagfelt og opprette egen spesialitet er påpekt i en rekke offentlige utredninger, men lite har skjedd (1–4). De rettsmedisinske...

20.12.2024: Rekrutteringsutfordringene i allmennmedisin kan ikke være begrunnelse for lavere krav til spesialistutdanningen eller til kompetansen hos leger som skal arbeide i kommunene. Regjeringen foreslår å endre (les: senke) kompetansekravene for allmennleger (1). En endring i kompetansekrav kan være gode nyheter for dem som rekrutterer leger til kommunale helse- og omsorgstjenester. Men er det godt nytt for primærhelsetjenesten generelt og for fastlegeordningen spesielt? Og hva vil det bety for allmennmedisin som spesialitet? Formålet med det nye forslaget som nå er på høring, er å lette utfordringene...

11.12.2024: De medisinske fakultetene og deres representanter fremmer holdninger som underbevisst opphøyer seg selv og sitt yrke. Er overlegen passé? Den eldre overlegen trer langsomt frem foran forsamlingen av unge, lovende medisinstudenter. Stilen har han brukt år på å perfeksjonere: noen grålige drag i håret, dresskjorte under frakken og brillene langt nede på nesen. Han spaserer frem og tilbake med et lurt smil om munnen mens han, med den største selvfølgelighet, forteller om fagfeltet han har brukt 30 år på å mestre. Når han tar seg en kort pause, fylles stillheten av en kakofoni av febrilsk tasting...

28.11.2024: Et inkluderende læringsmiljø krever tillit, ikke polarisering. Rasisme og diskriminering i medisinsk utdanning må motvirkes gjennom likeverdig dialog, nyansert debatt og toleranse for ulike meninger. Medisinstudentene Mohammed Almashhadani og Amanda Hylland Spjeldnæs har skrevet en viktig debattartikkel om rasisme i medisinsk utdanning (1). Som etnisk norsk, middelaldrende mann, professor, underviser og avdelingsleder ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, representerer jeg en sentral målgruppe for denne kronikken. Jeg tilhører den privilegerte eliten både globalt og på...

12.11.2024: Medisinske fakulteter i Norge kan ikke lenger oppføre seg som om rasisme ikke foregår her. Vi trenger medisinske fakulteter som aktivt jobber mot rasisme og som utdanner antirasistiske leger. Vi er medisinstudenter på slutten av studiet ved Universitetet i Oslo. Nylig har vi vært med på å starte en arbeidsgruppe mot rasisme på fakultetet (1, 2). Basert på egne observasjoner og historier vi har hørt fra medstudenter ønsker vi å vise hvordan rasisme er et utbredt og systematisk problem ved medisinutdanningen i Oslo. Vi ser rasisme både i undervisningssammenheng, mellom studenter og i møte med...

07.11.2024: Økt arbeidsmengde og flere samtidighetskonflikter på kvelds- og nattestid i sykehusene håndteres mange steder ved å øke antallet leger i tilstedevakt. Dette tar imidlertid ikke tak i årsakene, og gir heller økt arbeidsbelastning, dårligere spesialistutdanning og reduserer effektiviteten i sykehusene. Ved «mitt» helseforetak, Sykehuset i Vestfold, som har et pasientgrunnlag på rundt 240 000, var det i 2006 én assistentlege til stede på vakt på medisinsk avdeling om kvelden og natten. I 2020 var antallet på nattestid tredoblet. Antall legeårsverk i sykehusene har økt de siste årene og omfatter...

04.11.2024: En av de gode nyhetene i regjeringens ferske forslag til statsbudsjett er 50 nye studieplasser i medisin. Men i forslaget ligger det ikke midler til flere stillinger for leger i spesialisering 1 (LIS1). Køen er allerede lang, og behovet øker for hvert år. Flere studieplasser gir på sikt enda lengre kø. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ser ut til å mene at de har løsningen, og har foreslått at kommuner og sykehus selv skal kunne opprette LIS1-stillinger, at rekkefølgekravet skal kunne avvikes og at veiledere ikke trenger å være spesialister. HOD sine forslag er dårlige. LIS1 er en...

03.10.2024: Ved å koble virkemidler som vi allerede har tilgjengelig på en smart måte, kan leger i spesialisering i allmennmedisin få et enda bedre utdanningsløp. Norge har verdens beste spesialistutdanning i allmennmedisin. Hvorfor? Jo, fordi den er så praksisnær, du lærer faget i primærhelsetjenesten i din daglige jobb. Norsk allmennmedisin utmerker seg ved at det gjøres mye utredning og behandling som i andre land gjøres av organspesialister (1). Det krever leger med erfaring. Derfor er det bra at Helse- og omsorgsdepartementet i forslaget til revisjon av spesialistforskriften velger å beholde kravet...

19.08.2024: Hvis du ikke har skrevet en vitenskapelig artikkel før, trenger du veiledning. Tidsskriftet lanserer nå tastaturet.no, et nettsted som gir enkle råd om de ulike trinnene i prosessen. Det er skrevet mange gode bøker om å skrive. Min favoritt er William Zinssers On writing well, første gang utgitt i 1976 (1). Han åpner med å fortelle om hvordan han inviteres til å snakke om å skrive for en gruppe studenter, sammen med en kirurg. Sistnevnte har begynt med skriving som fritidssyssel etter travle dager på sykehuset. Studentene stiller spørsmål, og de to svarer fra hver sin ytterkant av...

19.08.2024: Helsepersonell må rustes til å forebygge og håndtere virkninger på folks helse som følge av klimaendringene. Legenes klimaaksjon utfordret i 2021 de medisinske og helsevitenskapelige fakultetene til å belyse de medisinske følgene av klimaendringer i utdanningen av helsepersonell (1). Fakultetene nedsatte en arbeidsgruppe med representanter fra universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø (2). Arbeidet ledes og koordineres av Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE) ved Universitetet i Oslo. De publiserte i 2021 rapporten Klima og bærekraft i helseutdanningene, som inneholder status...

08.08.2024: Å undervise er tankeoverføring hvor noen tanker skal flyttes fra underviserens hode og over i studentenes hoder. «Den lengste reisen begynner med ett skritt.» Slik starter jeg min forelesning om regulering av genuttrykk til medisinstudentene. Sitatet kommer fra den kinesiske filosofen Lao Tzu, som levde for ca. 2 500 år siden (1). De samme bokstavene i setningen kan også bli til Beringstredet nedsmeltingen rynketeste, men det ville ikke gitt noen mening. Vi vet hvilke molekyler og bokstaver arvematerialet vårt, DNA-et, er skrevet med. Men det er kun når bokstavene kommer i riktig rekkefølge...

13.05.2024: Det er et stort uforløst potensial i utdanningen av norske legespesialister. Simulering bør få en mer sentral plass. «I hear and I forget. I see and I remember. I do and I understand.» Sitatet fra Confucius (551–479 f.Kr) sier noe om hvorfor simulering er en effektiv læringsmetode. I Norge varierer sykehusene betydelig i både størrelse og arbeidsoppgaver. Utdanning av leger i spesialisering foregår ved alle sykehus, og simulering kan bidra til å øke kompetansen uavhengig av tilgjengelige læringssituasjoner. Det kan i tillegg brukes ved kompetansevurdering. Hva er simulering? Simulering...

02.05.2024: Større systemiske endringer må til for å bedre legers arbeidsforhold. For den som begynner i sin første legejobb, kan likevel de små ting telle. I disse dager får medisinstudenter på siste studieår og leger uten turnus vite om de kan begynne i en LIS1-stilling til høsten. Halvannet år LIS1-tjeneste er den første delen av spesialiseringsløpet, og her er det kamp om plassene. I 2023 var det 1 184 søkere til 575 stillinger. Altså ble halvparten stående uten tilbud om LIS1-tjeneste, og det er ikke tegn til at køen avtar (1). Når det søkes etter mer erfarne leger, er forholdene snudd på hodet. Det...

26.04.2024: En lege i allmennmedisinsk spesialistutdanning får normalt eneansvar for pasientlisten fra dag én, med en arbeidsmengde og kliniske utfordringer som kan ligge langt utenfor komfortsonen. Det bør ikke være slik, og det må ikke være slik. For å praktisere som selvstendig allmennlege i Nederland, England og Skottland, må man være spesialist i allmennmedisin. Leger som skal bli spesialister, ansettes i utdanningspraksiser med delt pasientansvar og strukturert veiledning. I Norge er det ikke slik. Her har leger i spesialisering i allmennmedisin, ALIS-leger, også de med minimalt erfaringsgrunnlag...