Akademia og akademiet

Erlend Hem, Petter Gjersvik Om forfatterne
Artikkel

Ordet akademia brukes gjerne som betegnelse på den akademiske verden. Hva er egentlig forskjellen på akademia og akademiet?

Akademia. Foto: © Svein Grønvold / NN / Samfoto

I Tidsskriftet nr. 7/2014 hadde Ragnar Stien en artikkel om Ardis Storm-Mathisen (1912 – 2000), den kvinnelige nevrologen som fikk underkjent sin doktoravhandling og som kan ha blitt forbigått ved flere ansettelser (1). Artikkelen hadde tittelen Kvinner i akademia – en trussel mot menn? Da vi i redaksjonen skulle omtale artikkelen i spalten Les mer om valgte vi å skrive: Var hun en trussel for menn i akademiet? Tanken var at akademia kunne erstattes med den mer «norske» og «folkelige» formen akademiet – på samme måte som man snakker om i vitenskapen, i kunsten og i politikken.

Opprinnelse og bruk

Ordet akademi har sin opprinnelse i det klassiske Grekenland. Platon underviste sine elever i en lund som het Akadémeia, like nord for Aten. Gjennom latin ble etter hvert academia en vanlig brukt betegnelse på vitenskapelige og kunstneriske institusjoner i hele Europa (2, 3).

I våre dager har akademi ifølge ordbøkene to betydninger: For det første som en betegnelse på høyere undervisningsinstitusjoner, f.eks. et kunstakademi. Dette er i samsvar med den opprinnelige betydningen. For det andre brukes ordet om foreninger for forskere eller kunstnere, slik som Det Norske Videnskaps-Akademi. Dette er nok den mest utbredte betydningen i dag (4).

På engelsk er ordet academia i flere tiår brukt som en betegnelse på det man kan kalle den akademiske verden. Den norske varianten akademia var lite brukt helt frem til 1990-årene (5). I tekstarkivet Retriever er det færre enn fem treff per år frem til midten av 1990-årene, men fra 1996 kom ordet stadig oftere i bruk – med rundt 100 treff i 2001, over 500 treff i 2003 og over 2 000 treff per år etter 2009. Tilsvarende utvikling har man sett i Danmark, der ordet er kjent siden 1996 (6).

På norsk regnes akademia som et nyord (5) og er definert som en betegnelse på «den akademiske verden, universitets- og (høyskole)miljøene» (7). Men ordet er ikke oppført i Bokmålsordboka, Nynorskordboka eller Tanums store rettskrivningsordbok. Derimot står det i Store norske ordbok, Store norske leksikon og Aftenpostens rettskrivningsordliste. Ordet er etablert med en egen uttale – med trykk på i-en.

I ordbøkene er det ingen tegn til at akademiet kan brukes synonymt med akademia. Vi henvendte oss derfor til Språkrådet for å få deres vurdering. Heller ikke der var det støtte å få. Selv om det er vanskelig å finne tegn til denne type betydningsutvidelser ved søk i vanlig brukte ordbrukskilder, har rådet «lite tro på at ordet kan være særlig mye brukt slik du skriver dere har gjort i tidsskriftet deres», skriver seniorrådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet til oss i en e-post.

Vi vil i fremtiden holde oss til akademia som den korrekte betegnelsen for «den akademiske verden». Ordet er kommet for å bli – det gir en rekke treff både på Tidsskriftets og Språkrådets nettsider. Det er nok bare et tidsspørsmål før det kommer på plass i ordbøkene.

Anbefalte artikler