12.06.2023: I 50 år har Medisinernes seksualopplysning snakket med unge om seksualitet og seksuell helse. Erfaringene kan være nyttige også på legekontoret. Unge, nyutdannede leger har vokst opp i et samfunn med større og synligere kjønns- og seksualitetsmangfold. Likevel eksisterer det store kunnskapshull blant leger, ettersom det er lite systematisert undervisning om seksualitet og seksuell helse på medisinstudiet (1). I overgangen mellom barn og voksen har også ungdom rett på og behov for tilpasset helsehjelp. Den gjennomgripende biologiske, psykologiske og sosiale utviklingen de går igjennom, danner...

12.06.2023: Nylig ble den nasjonale rapporten om forskning i spesialisthelsetjenesten lagt frem. Den viser et imponerende mylder av forskning fra de ansatte i landets helseforetak. Innimellom all klinisk virksomhet, byråkratiske oppgaver, veiledning og undervisning produserte de i 2022 til sammen 4 761 vitenskapelige publikasjoner. Det er mer enn en dobling fra 2006. Forskes gjør det nesten overalt, også i de mindre helseforetakene. I 2022 fikk ikke-universitetssykehus 15 % av de regionale forskningsmidlene, mens de produserte over 20 % av de totale forskningspoengene, viser rapporten. Siden 2017 har det...

15.05.2023: Barn og unge med kjønnsdysfori er en utsatt gruppe som trenger god helsehjelp. Helsedirektoratets retningslinje gir imidlertid ikke et adekvat utgangspunkt for faglig forsvarlig og omsorgsfull behandling. Kjønnsinkongruens betyr manglende samsvar mellom kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og kjønn tildelt ved fødselen (1). Andre betegnelser er transkjønn (kjønnsidentitet motsatt av fødselskjønn) og ikke-binære personer (kjønnsidentitet verken som mann eller kvinne). Ubehag knyttet til dette kalles kjønnsdysfori. I Norge har personer over 16 år lovfestet rett til selvbestemt juridisk kjønn...

09.05.2023: Norske sykehus hjelper sammen med sykehus i andre europeiske land ukrainske pasienter og avlaster det ukrainske helsevesenet. Samtidig er det mye å lære for norsk helsevesen og Forsvaret i dette arbeidet. Norge har grunn til å være stolt av innsatsen med medisinsk evakuering fra Ukraina. I over ett år har norske sykehus, helsepersonell og Forsvarets sanitet bidratt sammen med kolleger i inn- og utland. Man har lært mye både organisatorisk og medisinsk, man har fått ny erfaring med koordinering mellom sykehus i Norge og man har fått testet og utviklet beredskap og transportsystemer både sivilt...

08.05.2023: Medisinsk overaktivitet er en forutsigbar følge av måten helsetjenesten er organisert på. Innser man ikke det, vil sløsingen aldri ta slutt. Stefán Hjörleifsson og Linn Okkenhaug Getz publiserte nylig en viktig lederkommentar om sløsing i helsetjenesten (1). De har utvilsomt rett i at det foregår mye medisinsk overaktivitet som kan være til skade for pasientene, som koster penger og som bidrar til å undergrave vår solidariske, skattefinansierte helsetjeneste. Men de gir ingen analyse av politiske årsaker til overaktiviteten. Jeg vil peke på noen drivkrefter på systemnivå. Innsatsstyrt...

24.04.2023: Klimakrisen er vår tids største helsetrussel. Anestesileger kan bidra til å redusere klimaavtrykket fra helsesektoren. Anestesiologisk virksomhet bidrar til betydelige direkte og indirekte utslipp (1). Disse utslippene kan reduseres med enkle tiltak og omlegging av praksis, uten at det vil påvirke pasientbehandlingen. En reduksjon i bruk av anestesigasser, særlig desfluran og lystgass, er det tiltaket som vil gi størst effekt. Men også reduksjon av avfall fra unødvendig engangsutstyr og en bevisst holdning til valg av transportmidler for pasienter og forhindring av overbehandling av...

24.04.2023: Hvis vi skal redusere unødvendig bruk av antibiotika i sykehus, må vi kunne måle og følge forbruket på en måte som har klinisk relevans. Verdens helseorganisasjon har oppfordret alle land til å arbeide aktivt for å forebygge antibiotikaresistens (1). Selv om Norge kommer godt ut i internasjonale sammenligninger, har det vært en betydelig økning i forekomsten av ESBL-produserende (ekstendert spektrum-betalaktamase) gramnegative bakterier i norske sykehus de siste årene. De viktigste to tiltakene for å hindre en videre eskalering er gode smitteverntiltak og restriktiv bruk av bredspektrede...

30.03.2023: Etter ett år med krig i Ukraina har millioner flyktet og nærmere 80 % av befolkningen angir å ha psykiske plager. Før krigen startet 24. februar 2022 hadde Ukraina en befolkning på 41,0 millioner. Så langt er 14,4 millioner på flukt, hvorav 6,5 millioner er internt fordrevne og 7,9 millioner har flyktet fra landet for å finne beskyttelse. De fleste er kvinner med barn. Kvinner og ungdom som flykter alene, risikerer å bli ofre for seksuell utnyttelse. Krigen påvirker skolegangen for millioner av barn (1). Svært få menn har kunnet reise ut av landet etter at krigen startet. Ukraina hadde ca. 4...

20.02.2023: Slik ressursene nå brukes, står vår solidariske, offentlige helsetjeneste for fall. Vi omtaler tre store trusler og maner til besinnelse og samhold. Norge har hatt bred politisk enighet og lite debatt om verdien av en felles offentlig helsetjeneste basert på kvalitet, likeverd og solidaritet. I 70 år har dette velferdsgodet vært en hjørnestein i et samfunn preget av fellesskap og tillit. Men nå rakner det. Den offentlige helsetjenesten trues fra flere hold, og vi må sikre systemets bærekraft. Begrepet bærekraft egner seg til å belyse situasjoner der egen framferd og ressursbruk kan lede til...

10.02.2023: Medisinsk praksis forutsetter kunnskap om at kjønn omfatter både biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Debatten om kjønn har rast i riksmedier og på sosiale medier. Det toppet seg for mange da stortingsrepresentant Jenny Klinge fra Senterpartiet i et innlegg i VG anklaget spesialist i allmennmedisin Kaveh Rashidi for å fornekte vitenskap og rote med sannheten fordi han trakk fram kjønnsidentitet i forståelsen av kjønn (1). Diskusjoner om kjønn blir mer opplyst om vi lar være å anklage hverandre for løgn og heller anerkjenner at fagfolk med ulik bakgrunn definerer kjønn på ulike måter...

06.02.2023: 6. februar, samefolkets dag, markerer det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Dagen var et vendepunkt for samisk folkerettslig og demokratisk likeverd, men når vil vi oppnå likeverd i helsetjenesten! Samenes nasjonaldag, som har vært feiret siden 1993 (1), gir oss en anledning til å fokusere på samisk helse og samiske helsetjenester. Samiske pasienter har på samme måte som den øvrige befolkningen behov for helsetjenester hvor de blir anerkjent, forstått, informert og behandlet i lys av sin språk- og kulturbakgrunn. Samenes historie med kolonialisering, assimilering og diskriminering...

30.01.2023: Helsepersonell både i Norge og det øvrige Europa møter flyktninger som har opplevd forferdelige påkjenninger over lang tid på flukt. Det er på høy tid at vi tilbyr forsvarlige helsetjenester også til dem som ikke har papirene i orden. Nylig kom jeg tilbake til Norge etter å ha jobbet i fem måneder som frivillig lege for organisasjonen Medical Volunteers International (1), som organiserer helsehjelp for flykninger i Hellas. Jeg opplevde at helsevesenet i Hellas ikke alltid tok imot flyktningene på en god måte, med manglende tolk, respektløshet eller begrensede rettigheter som eksempler. I løpet...

30.01.2023: Utdanning og helse er sentrale temaer i mange av FNs bærekraftsmål. Det er det også for et medisinskvitenskapelig tidsskrift som vårt. Dette er bakgrunnen for at Tidsskriftet i desember 2022 signerte FNs opprop for utgivere – SDG Publishers Compact. Med det forplikter vi oss til å være et tidsskrift som informerer, utvikler og inspirerer til handling for å nå FNs bærekraftsmål. Vi er i godt selskap. Aktører som British Medical Journal, European Association of Science Editors og Oxford University Press er blant de over 200 som til nå har signert oppropet. Tidsskriftet har i mange år arbeidet...

16.01.2023: I kalde Norge er vi ikke vant til å fryse. Men med vedvarende høye strømpriser kan brenselsfattigdom bli et begrep også hos oss. I Hans Christian Andersens eventyr «Piken med svovelstikkene» feires det nye året i Københavns fine stuer. Utenfor står en liten jente barføtt uten lue og selger svovelstikker som ingen kjøper. Hun er fattig, hun fryser, og hun fryser i hjel. I dagens Norge, 175 år etter at teksten først ble utgitt, fremstår det knapt ni hundre ord lange eventyret som banalt og irrelevant. Men i den kalde desembermåneden vi nå har lagt bak oss, var nettstedet Finn.no fylt med mødre...

12.12.2022: Den nasjonale dugnaden da pandemien kom til Norge viste at vi har en unik evne til å samle oss og handle i krisetider. Samtidig ble pandemien et eksempel på at kriser i moderne tid rammer ulikt. Krig, klimakrise og pandemi kan ha konsekvenser for befolkningens helse og helsetjenestebehov. Kan de usikre tidene med mange samtidige kriser påvirke innvandrere og deres helse på en annen måte og i større grad enn i majoritetsbefolkningen? Covid-19-pandemien har gitt oss noen indikasjoner på dette spørsmålet. Innvandrere ble hardere rammet enn den øvrige befolkningen i Norge, både når det gjaldt...

07.11.2022: Kirurgi er fortsatt forbeholdt innbyggere i de rikeste landene. Først når de kirurgiske fagmiljøene i vår del av verden bidrar, vil milliarder av mennesker få tilgang til nødvendige operasjoner. For 15 år siden ble global kirurgi satt på dagsorden med artikkelen «Kirurgi og global helse, utsikten bortenfor operasjonssalen» (1). Bak utgivelsen sto legene Jim Yong Kim, daværende president i Verdensbanken, og nylig avdøde Paul Farmer, grunnleggeren av Partners in Health. Forfatterne beskrev kirurgien som det forsømte stebarnet i global helse, fullstendig utilgjengelig for den fattigste milliarden...

24.10.2022: Anestesileger kan gi viktige bidrag når helsetjenesten skal redusere klimaavtrykket. I flomkatastrofen som nylig rammet Pakistan, gikk over tusen liv tapt, titusener fikk hjemmene skadet og flere millioner fikk økt risiko for vannbårne sykdommer (1). Slike og andre helserelaterte konsekvenser av klimaendringer vil måtte håndteres av helsepersonell verden over. Samtidig må helsesektoren redusere egne klimagassutslipp for å bidra til å nå nasjonale og globale klimamål. Av globale klimagassutslipp utgjør helsesektoren ca. 5 %, og ut fra folketallet er utslippene i Norge høye (2). Anestesifeltet...

19.10.2022: I fjor publiserte Tidsskriftet en lederartikkel om klimakrisen på engelsk i forkant av FNs årlige klimakonferanse. Nå gjør vi det igjen, sammen med medisinskvitenskapelige tidsskrifter verden rundt. Konferansen arrangeres i år i Egypt, og det er hovedsakelig redaktører fra afrikanske tidsskrifter som står bak teksten. Som sist kommer initiativet til lederartikkelen fra The UK Health Alliance on Climate Change, der blant annet de britiske tidsskriftene The BMJ og The Lancet er med. I begynnelsen av oktober meldte WHO om et utbrudd av ebola i Uganda. Frem til da var 29 døde, blant dem flere...

19.10.2022: Wealthy nations must step up support for Africa and vulnerable countries in addressing past, present and future impacts of climate change The 2022 report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) paints a dark picture of the future of life on earth, characterised by ecosystem collapse, species extinction, and climate hazards such as heatwaves and floods (1). These are all linked to physical and mental health problems, with direct and indirect consequences of increased morbidity and mortality. To avoid these catastrophic health effects across all regions of the globe, there is...

10.10.2022: Hvordan kan man redusere frafall i skolen, halvere kjønnsforskjeller i utdanning, øke lønnsnivået og gjøre barna smartere? Prøv med en ormekur. Å behandle sykdom er selvsagt bra for helsen. Men det kan også være effektiv hjelp på veien ut av fattigdom. Det viser i hvert fall en stor studie av massebehandling mot parasittinfeksjoner blant skolebarn på landsbygda i Kenya (1–3). Barna ble behandlet for innvollsorm og schistosomiasis, som begge er sykdommer på Verdens helseorganisasjons (WHO) liste over neglisjerte tropiske sykdommer. Slike sykdommer rammer over en milliard mennesker, de fleste i...

01.09.2022: Krabber er populær sjømat, men kan inneholde til dels store mengder miljøgifter. Innholdet er mange steder i Norge så høyt at inntak av brunmaten generelt bør frarådes. Medisinske laboratorier får iblant spørsmål om tungmetallforgiftning etter inntak av krabbe. Pasientenes symptomer er ofte diffuse, med smerter i ekstremiteter, parestesier, trøtthet og humørsvingninger. Hos mange av pasientene finner vi forhøyede verdier av tungmetaller, som kvikksølv, kadmium og bly. Det er usikkert om tungmetallene kan forklare symptomene, men dette er potente nevrotoksiner som kan gi symptomer som beskrevet...

16.08.2022: 23. juli 2022 kunngjorde WHO at utbruddet av apekopper utgjør en global helsekrise. Forrige gang WHO gikk til et slikt skritt, var ved starten av koronapandemien i januar 2020. Det er mye som skiller disse to infeksjonssykdommene – ikke minst smitterisikoen, som er betydelig mindre for apekopper enn for SARS-CoV-2. Men en ting har de felles: Begge er virale zoonoser som har krysset artsgrensen når mennesker har beveget seg inn i viltlevende dyrs habitater. Takket være det moderne menneskets reisevaner har infeksjonene deretter spredd seg til store deler av kloden. Forekomsten av apekopper har...

08.08.2022: Medisinstudiet må gi legene kunnskaper, verdier og verktøy til å arbeide mot klimaendringene. Klimakrisen og miljøødeleggelsene angår oss alle, også leger. Helsearbeideres hverdag er styrt av enkeltpasientens sykdom og lidelse, og det er få som har ansett klodens helse som sitt anliggende. Men helsetjenesten bidrar selv til klimakrisen, og klimaendringene angår både pasientarbeid og folkehelsen. Dermed er klimakrisen også en folkehelsekrise, som helsepersonell må bidra til å løse. Dagens legeutdanninger er imidlertid ikke innrettet til å gi kommende leger de ferdigheter som skal til. Dekanene...

25.07.2022: Antibiotika som uvurderlig ressurs er under trippel ild: mangel på nye antibiotika, økende resistens og manglende finansiering for antibiotikastyring. Det er på høy tid med en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens. Forrige regjerings handlingsplan for 2015–20 definerte en rekke tiltak mot antibiotikaresistens (1). For sykehusene innebar dette hovedsakelig et kvantitativt mål om å redusere forbruket av bredspektrede antibiotika med 30 % sammenlignet med tall fra 2012. En landsomfattende kartlegging i 2021 viste at sykehusledelsen er svakt involvert i slik antibiotikastyring, og at...

27.06.2022: Vårens to rapporter fra FNs klimapanel er vanskelig lesing. Språket er klart og nøkternt, det vanskelige er å ta innover seg alvoret for kloden vår og vi som bor her. Bak navnene WGII AR6 og WGIII AR6 skjuler det seg to av de viktigste klimarapportene som hittil er utgitt. Arbeidsgruppe 2 (WGII) tar for seg virkningene et varmere klima har på mennesker, natur og samfunn. Arbeidsgruppe 3 (WGIII) skriver om mulighetene til å stanse oppvarmingen (1, 2). Grovt forenklet kan de leses som en fortelling om to kloder. På den ene blir oppvarmingen begrenset til 1,5 °C. Bærekraftsmålene blir lettere å...