Hvor kommer forurensningen fra?
Økningen av tungmetaller over en relativt kort tidsperiode tyder på at krabbene er utsatt for en pågående og økende forurensning. Det har vært vanskelig å forklare, i og med at utslippene av ulike giftige grunnstoff generelt er redusert i Norge. Krabbene i studien til Ervik og medarbeidere var fanget ved ulike stasjoner rundt et av Norges viktigste områder for oppdrettsindustri (12, 13). I dette området ligger det ti oppdrettsanlegg, og det eldste har vært i drift siden 1996.
I 2018 ble det i Norge solgt totalt 1,35 millioner tonn oppdrettslaks og ørret (våtvekt) og til dette ble det brukt 1,8 millioner tonn fiskefôr (tørrvekt) (14). I fiskefôret finnes det både uorganiske og organiske miljøgifter. De miljøgiftene som ikke avleires i oppdrettsfisken, finner man igjen som uspist fôr og fiskefeces på fjordbunnen under åpne oppdrettsmerder.
Tabell 1 viser målinger av arsen, bly, kadmium og kvikksølv i fiskefôr, oppdrettslaks og ørret, gjort av Mattilsynet og Havforskningsinstituttet (Sjømatdata) i 2018 (15, 16). Utslipp fra oppdrett er beregnet som innhold i fiskefôr minus innhold i produsert laks og ørret. Ved å sammenligne med data fra Miljødirektoratet over totalt utslipp i Norge (7) har vi beregnet andelen som kommer fra oppdrettsindustrien. På Miljødirektoratets nettsider er oppdrettsindustri ikke oppgitt som kilde til utslipp av disse stoffene. På nettsiden «Miljøstatus – kadmium og kadmiumforbindelser» angis det spesifikt at utslipp av kadmium fra fiskefôr ikke er inkludert i beregningen av totalt utslipp (7). Tar vi med utslippet fra oppdrettsindustrien, blir totalt utslipp av kadmium hele 29 % høyere (tabell 1).
Tabell 1
Utslipp av arsen og noen tungmetaller i Norge i 2018
| | Arsen (As) | Kadmium (Cd) | Kvikksølv (Hg) | Bly (Pb) |
|---|
| Utslipp fra oppdrettsindustri |
| Gjennomsnittverdi i fiskefullfôr i 2018 (mg/kg) (15) | 2,4 | 0,16 | 0,03 | 0,04 |
| Innhold i 1,8 millioner tonn (forbruk 2018) (kg) (15) | 4 320 | 288 | 54 | 72 |
| Gjennomsnittsverdi i oppdrettslaks og ørret, 2018 (16) | 0,89 mg/kg | < LOQ1 | 0,02 mg/kg | < LOQ1 |
| Innhold i 1,35 millioner tonn laks og ørret (produksjonstall 2018) (kg) | 1 202 | - | 27 | - |
| Utslipp: Innhold i fiskefôr minus innhold i produsert laks og ørret (kg) | 3 118 | 288 | 27 | 72 |
| Totalt utslipp i Norge |
| Utslipp i Norge i henhold til Miljødirektoratet i 2019 (7) | 23 tonn | 1 000 kg | 500 kg | 87 tonn |
| Tillegg fra oppdrettsindustri i 2018 (%) | + 14 | + 29 | + 6 | + < 0,1 |
Utslippene fra uspist fôr og fiskefeces spres eller akkumuleres avhengig av lokale strømforhold og vil i varierende grad påvirke forholdene rundt anlegget. Miljødirektoratet undersøkte i 2013 nivået av blant annet kadmium og kobber i krabbe fanget 80–1 000 meter unna tre oppdrettsanlegg for laks i henholdsvis Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og i Nord-Trøndelag (17). Oppdrettsindustrien bruker årlig omkring 1 700 tonn kobber til impregnering av oppdrettsnøter (tall fra 2019), og omkring 80–90 % av dette lekker ut i sjøen og hoper seg opp på sjøbunnen (18).
Undersøkelsen konkluderte med at det var ingen klare indikasjoner på at oppdrettsanlegg var en kilde til kadmium i marint miljø. Funnene viste imidlertid at ved to oppdrettsanlegg var det gjennomsnittlige nivået av kadmium og kobber 1,6–2,4 ganger høyere i brunmat hos krabbe som var fanget 80 meter fra oppdrettsanlegget sammenlignet med 1 000 meter. Ved det tredje anlegget var nivået av kadmium og kobber uavhengig av avstanden til anlegget. Ved alle lokalisasjonene samvarierte nivåene av kadmium og kobber (Spearman korrelasjonskoeffisient 0,9–1,0), noe som tyder på at disse kommer fra en felles kilde.
Det vil skje en akkumulering av giftige grunnstoff i fjorder der det foregår oppdrett
Arsen, bly, kadmium og kvikksølv er grunnstoff og går ikke ut på dato. Ettersom oppdrett av laks og ørret drives kontinuerlig med kun tre måneders opphold mellom hver produksjonssyklus, så vil det skje en akkumulering av giftige grunnstoff i fjorder der det foregår oppdrett.