- 1.
Hegde J, Aasheim ET. Bærekraftig anestesi. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0612. [PubMed][CrossRef]
- 2.
Tjernshaugen A. Bærekraft. Store norske leksikon. https://snl.no/bærekraft Lest 18.1.2023.
- 3.
Helsedirektoratet. Klimaregnskap i spesialisthelsetjenesten - innsiktsdokument. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/klimaregnskap-i-spesialisthelsetjenesten-innsiktsdokument Lest 27.1.2023.
- 4.
Karliner J, Slotterback S, Boyd R et al. Health care's climate footprint: the health sector contribution and opportunities for action. Eur J Public Health 2020; 30 (Supplement_5): ckaa165.843. [CrossRef]
- 5.
Lee DS, Fahey DW, Skowron A et al. The contribution of global aviation to anthropogenic climate forcing for 2000 to 2018. Atmos Environ 2021; 244: 117834. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Özelsel TJP, Sondekoppam RV, Buro K. The future is now-it's time to rethink the application of the Global Warming Potential to anesthesia. Can J Anaesth 2019; 66: 1291–5. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Andersen MPS, Nielsen OJ, Wallington TJ et al. Medical intelligence article: assessing the impact on global climate from general anesthetic gases. Anesth Analg 2012; 114: 1081–5. [PubMed][CrossRef]
- 8.
Sulbaek Andersen MP, Nielsen OJ, Karpichev B et al. Atmospheric chemistry of isoflurane, desflurane, and sevoflurane: kinetics and mechanisms of reactions with chlorine atoms and OH radicals and global warming potentials. J Phys Chem A 2012; 116: 5806–20. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Hanna M, Bryson GL. A long way to go: minimizing the carbon footprint from anesthetic gases. Can J Anaesth 2019; 66: 838–9. [PubMed][CrossRef]
- 10.
Reimann S, Vollmer MK. Halogenierte Spurengase in der Umwelt - ein historischer Überblick. Oekoskop 2022; 22: 17–22.
- 11.
EUR-Lex. Proposal for a REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL on fluorinated greenhouse gases, amending Directive (EU) 2019/1937 and repealing Regulation (EU) No 517/2014. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A52022PC0150 Lest 27.1.2023.
- 12.
McGain F, Muret J, Lawson C et al. Environmental sustainability in anaesthesia and critical care. Br J Anaesth 2020; 125: 680–92. [PubMed][CrossRef]
- 13.
Sherman JD, Feldman JM, Chesebro BB. Inhaled Anesthetic 2020 Challenge: Reduce Your Inhaled Anesthetic Carbon Emissions by 50%! ASA Monitor 2020; 84: 14–7.
- 14.
Ihme H. Tror lystgass lekket ut i sykehuset i tre år. Fædrelandsvennen 27.10.2021. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/mrzg6q/tror-lystgass-lekket-ut-i-sykehuset-i-tre-aar Lest 18.1.2023.
- 15.
Garbo GL. Ny studie om klimaforskning og endringer: - Størst skepsis til at klimaendringer er menneskeskapte i Norge. https://www.sv.uio.no/iss/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2022/storst-klimaskepsis.html Lest 18.1.2023.
- 16.
Helse Midt HF. Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2021. https://helse-midt.no/Documents/2022/Spesialisthelsetjenestens%20rapport%20for%20samfunnsansvar%202021.pdf Lest 27.1.2023.
- 17.
Uhlig C, Bluth T, Schwarz K et al. Effects of Volatile Anesthetics on Mortality and Postoperative Pulmonary and Other Complications in Patients Undergoing Surgery: A Systematic Review and Meta-analysis. Anesthesiology 2016; 124: 1230–45. [PubMed][CrossRef]
- 18.
Sherman J, Le C, Lamers V et al. Life cycle greenhouse gas emissions of anesthetic drugs. Anesth Analg 2012; 114: 1086–90. [PubMed][CrossRef]
- 19.
Wyssusek KH, Foong WM, Steel C et al. The Gold in Garbage: Implementing a Waste Segregation and Recycling Initiative. AORN J 2016; 103: 316.e1–8. [PubMed][CrossRef]
- 20.
Reynier T, Berahou M, Albaladejo P et al. Moving towards green anaesthesia: Are patient safety and environmentally friendly practices compatible? A focus on single-use devices. Anaesth Crit Care Pain Med 2021; 40: 100907. [PubMed][CrossRef]
()
Takk til kollega Erlend Johan Skraastad for en god og tankevekkende kronikk om mangel på miljøvennlige tiltak og bærekraft i anestesi (1). Vi har noen få kommentarer, spesielt vedrørende medisinsk bruk av lystgass.
Vi takker for positiv omtale av lystgass til bruk ved smertefulle og skremmende prosedyrer til barn. I tillegg opplever vi at lystgass er høyst anvendelig ved maskeinnledning av narkose. Dette kan vi gjerne gjøre i kombinasjon med avledningsteknikker som å fortelle et eventyr. Vår erfaring er at mange barn har en utpreget evne til å visualisere og at denne effekten forsterkes av lystgass. Vi lar barnet puste lystgass 50-70% en kort stund før vi gradvis introduserer sevofluran. Lystgass vil også dempe luktesans slik at lukten av sevofluran ikke oppleves ubehagelig (2). Etter innledning kan vi i de aller fleste tilfeller skru av gass når venekanyle er etablert. Narkosen vedlikeholdes da med intravenøs propofol. Vi ser at gassforbruket blir lavt ved en slik strategi. Bruk av tvang til narkoseinnledning av barn som er eldre enn 1-2 år tilhører etter vårt syn fortiden.
Lystgass er også et meget godt middel til angstdemping og sedasjon på tannlegekontoret (3).
Det er godt dokumentert at skremmende og smertefulle prosedyrer i helsevesenet kan få alvorlige konsekvenser som angst, unngåelse, økt smerteopplevelse (4,5). Bruken av lystgass i Norge de siste 10 år har vært et stort fremskritt for å forebygge traumatiske opplevelser hos barn på sykehus og legevakt – samt for å gjennomføre prosedyrer hos de som allerede er traumatisert (6).
Vi mener at prosedyreangst og prosedyresmerte må forebygges med ikke-medikamentelle metoder sammen med sukkervann/amming og lokalanestesi (krem, plaster, spray) - hver gang. Frem til alle sykehus, legevakter, fastleger, tannleger, helsestasjoner og laboratorier har innført dette som rutine er vi helt avhengige av lystgass.
Ethvert utslipp av klimagasser bør selvsagt unngås, men vil vi minne om at lystgass fra helsevesenet utgjør en svært liten del av Norges totale utslipp av lystgass. Jordbruk og industri er de viktigste kildene. Helsevesenet inngår i "andre kilder" som utgjør kun 1,2% av utslippene (7).
Til slutt vil vi berømme Skraastad for å ta opp problemet med alt avfall vi genererer, ikke minst engangsutstyr og emballasje. Vi har kolleger på Oslo universitetssykehus som gjentatte ganger har bedt ledelsen om å etablere kildesortering på operasjonsstuene (spesielt av plast og EE-avfall), henvendelser som dessverre har falt på stengrunn.
Litteratur:
1) Skraastad EJ. Norsk anestesi kan bli bærekraftig. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.22.0817
2) Goyel V, Jain A, Mathur S et al. Exploring the Effect on 5 Senses in Children under Nitrous Oxide Sedation. J Evolution Med Dent Sci 2021; 10: 3365-9.
3) Rønneberg A, Wigen TI, Strøm K et al. Tannbehandling ved hjelp av lystgass-sedasjon. Aktuel Nordisk Odontologi 2023; 48: 186-201
4) Kennedy R, Luhmann J, Zempsky WT: Clinical implications of unmanaged needle-insertion pain and distress in children. Pediatrics 2008: doi: 10.1542/peds.2008-1055e.
5) Gjems S, Diseth TH: Forebygging og behandling av psykologiske traumer hos somatisk syke barn. Tidsskr Nor psykol foren 2011; 48: 856-62.
6) Oslo universitetssykehus. Lystgassbehandling til barn og unge, et stort fremskritt! https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikke… Lest 29.4.2023.
7) Miljødirektoratet. Utslipp av lystgass (N2O) fordelt på kilder i 2021. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-k… Lest 29.4.2023
Takk til kollegene Tor Thomas Vatsgar og Paal HH Lindenskov for kommentar til min kronikk om anestesiens bidrag til å redusere helsesektorens klimautslipp.
Kortvarig bruk av lystgass til smertefulle prosedyrer og maskeinnledning til barn har fortsatt en indikasjon og klinisk berettigelse. Men vi må søke muligheter til å redusere både bruken og utslippene av denne potente og langtidsvirkende klimagassen gjennom streng indikasjon og kontroll av utstyr. Lekkasjer fra sentralgassanlegg er vist å kunne utgjøre opptil 80-98% av lystgassforbruket i sykehus, og internasjonalt anbefales det at røropplegg for distribusjon av lystgass fjernes (1, 2). Store og langvarige lekkasjer av lystgass er også kjent fra norske sykehus (3).
En begrenset bruk av lystgass kan forsvares hvis man benytter direkte flasketilkobling til anestesiapparatet eller ferdige oksygen/lystgass-blandinger direkte til inhalasjonsutstyret, og da helst med oppsamling og destruering av benyttet gass (4).
Til slutt vil jeg si at kommentarens overskrift kan nyanseres. Lystgass kan fullt ut erstattes av xenon til den bruken som Vatsgar og Lindenskov skisserer. Selv om det per i dag er tekniske, logistiske og økonomiske utfordringer knyttet til å nytte denne naturlig forekommende edelgassen til anestesiens tjeneste, så er dette en mulighet som finnes (5, 6).
Litteratur:
1. Seglenieks R, Wong A, Pearson F, McGain F. Discrepancy between procurement and clinical use of nitrous oxide: waste not, want not. Br J Anaesth. 2022 doi: 10.1016/j.bja.2021.10.021.
2. Sherman JD, Feldman JM, Chesebro BB. Inhaled Anesthetic 2020 Challenge: Reduce Your Inhaled Anesthetic Carbon Emissions by 50%! ASA Monitor. 2020;84:14-7.
3. Ihme H. Artikkel: Tror lystgass lekket ut i sykehuset i tre år. Fædrelandsvennen. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/mrzg6q/tror-lystgass-lekket-ut-i-sy…. Lest 5.5.2023
4. Rauchenwald V, Rollins MD, Ryan SM et al. New Method of Destroying Waste Anesthetic Gases Using Gas-Phase Photochemistry. Anesth Analg. 2020;131:288-97.
5. Jin Z, Piazza O, Ma D, Scarpati G et al. Xenon anesthesia and beyond: pros and cons. Minerva Anestesiol. 2019;85:83-9.
6. Law LS, Lo EA, Gan TJ. Xenon Anesthesia: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Anesth Analg. 2016;122:678-97.