()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Antibiotika som uvurderlig ressurs er under trippel ild: mangel på nye antibiotika, økende resistens og manglende finansiering for antibiotikastyring. Det er på høy tid med en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens.

    Forrige regjerings handlingsplan for 2015–20 definerte en rekke tiltak mot antibiotikaresistens (1). For sykehusene innebar dette hovedsakelig et kvantitativt mål om å redusere forbruket av bredspektrede antibiotika med 30 % sammenlignet med tall fra 2012. En landsomfattende kartlegging i 2021 viste at sykehusledelsen er svakt involvert i slik antibiotikastyring, og at styringstiltak i liten grad er implementert, selv etter fem år med handlingsplan (2).

    Regjeringen har varslet om forsinkelser i utarbeidelsen av ny handlingsplan, men tiden for en evaluering av antibiotikastyringen er overmoden. Vi trenger en ny handlingsplan som definerer kvalitative mål for mer presis antibiotikaforskrivning, og som presiserer hvordan sykehusene skal organisere, finansiere og etterleve antibiotikastyringen.

    Verden kryper nærmere

    Verden kryper nærmere

    Internasjonale aktører som FN, WHO, G20-landene og Verdens økonomiske forum kommer med et utvetydig budskap når de beskriver den overhengende, globale resistenstrusselen. Nylig kunne vi lese omfattende dokumentasjon på at nær fem millioner menneskeliv gikk tapt i verden i 2019 som konsekvens av bakteriell resistens (3). For Norge er dette relevant fordi nordmenns reisevaner over tid har økt betydelig, og størsteparten av reisene går til land hvor resistensforekomsten er svært høy. Italia, Kroatia, Kypros og Hellas rapporterer andeler av Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae resistente mot tredjegenerasjons kefalosporiner på over 50 % (4). For disse landene innebærer dette en betydelig overdødelighet (3).

    Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) rapporterte for 2020 at andelen E. coli og K. pneumoniae resistente mot tredjegenerasjons kefalosporiner i Norge var på 3,4–9,7 %, avhengig av om materialet er blod eller urin (5). NORM konkluderte med at antibiotikaresistens fortsatt er en relativt begrenset utfordring i Norge, og at dette skyldes lavt antibiotikaforbruk, et fordelaktig bruksmønster og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier. Skal situasjonen bestå, kreves imidlertid kontinuerlig innsats (5).

    Mer treffsikker plan

    Mer treffsikker plan

    En strategi i helsemyndighetenes handlingsplan for 2015–20 har vært en tallfestet reduksjon i forbruk av bredspektrede antibiotika på 30 % (1). Flertallet av helseforetakene er fortsatt et godt stykke fra å nå målsettingen, og variasjonen mellom sykehusene er stor (6). Mange sykehus har etablert styringsprogram og oppnevnt team med mandat til å jobbe med antibiotikastyring etter kvalitets- og forbedringsmetodikk. Vi erfarer likevel at integrering av slike tiltak i allerede etablerte systemer er krevende.

    En ny handlingsplan må i større grad vektlegge kvalitative, faglig funderte vurderinger ved enhver antibiotikaforskrivning

    Folkehelseinstituttet publiserte nylig en rapport som identifiserte kunnskapshull og utfordringer med betydning for resistenssituasjonen i Norge (7). Rapporten drøfter en rekke omfattende tiltak for å fremme mer treffsikker antibiotikabruk. Vi mener dette er riktig vei framover. En ny handlingsplan må i større grad vektlegge kvalitative, faglig funderte vurderinger ved enhver antibiotikaforskrivning, fremfor et forhåndsdefinert kvantitativt mål om forbruksreduksjon.

    Antibiotikastyring må prioriteres

    Antibiotikastyring må prioriteres

    En del av fundamentet for antibiotikastyrende arbeid i sykehusene er nå etablert (6), og mange dyktige kollegaer gjør sunne og rasjonelle antibiotikavalg. Likevel ser vi at en betydelig andel antibiotika ikke forskrives i henhold til etablerte retningslinjer (8). Hvordan kan vi øke presisjonen i hver enkelt forskrivning og sikre at den er i henhold til retningslinjene?

    En ny handlingsplan må ta opp nettopp disse spørsmålene. Vi må løfte antibiotikastyring til samme nivå som øvrige langsiktige kvalitets- og forbedringsprosjekter i sykehusene. En forutsetning da er dedikerte personellressurser med avsatt tid til å gjennomføre kjerneelementer i antibiotikastyringen. Status for januar 2022 er at mange helseforetak ikke har avsatt ressurser til antibiotikastyring. Mange sykehus driver styringen ved siden av etablerte pasientsikkerhetsprogrammer, og nedprioriterer den til fordel for andre presserende oppgaver.

    Antibiotikastyring kan ikke være kortsiktige prosjekter med usikker framtid. Handlingsplanen må ha kraft til å ta resistenstrusselen på alvor, og ressurser nok til å innføre strukturelle endringer og rammer som sikrer riktig antibiotikaforskrivning i all pasientkontakt. Den må tydelig definere ressurser, systemer og den helsepolitikk som skal ligge til grunn for kampen mot antibiotikaresistens. For rammede land er situasjonen svært alvorlig. Det er nå vi kan forebygge sydeuropeiske resistenstilstander i Norge.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media