01.06.2023: Det er et økende gap mellom antall tilgjengelige organer og antall pasienter som har et presserende behov for transplantasjon, og de siste fem årene har mange dødd i organkø. Norge trenger en nasjonal organisering av donasjonsvirksomheten. Norge har historisk vært et foregangsland innen organtransplantasjon, både i skandinavisk og i europeisk sammenheng (1). Bare to år etter den første nyretransplantasjonen i Boston utførte Efskind og Mathisen den første nyretransplantasjonen i Norge i 1956, og i 1969 var et norsk transplantasjonsprogram etablert. Den første norske hjertetransplantasjonen...

02.03.2023: Erik Helgeland er lege i spesialisering ved Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Dagens første operasjon på en pasient med lungekreft krever en teknisk mer avansert metode enn vanlig. 06:00 Vekkerklokken ringer og jeg hopper i dusjen. Frokosten består av tre knekkebrød med leverpostei og en kopp håndbrygget kaffe. I dag har jeg såkalt kortvakt og blir borte hele dagen. 06:45 Etter en busstur fra Frogner til Ullevål tar jeg trikken videre opp til Rikshospitalet. På reisen kobler jeg av med Aftenpodden på øret. 07:05 Idet jeg ankommer kontoret, skifter jeg til grønt og hilser på hyggelige...

30.01.2023: Venovenøs ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO-behandling) som livreddende behandling ved akutt lungesviktsyndrom (acute respiratory distress syndrome, ARDS) ble første gang vellykket utført i Norge ved Universitetssykehuset Nord-Norge i 1988 (1). I etterkant av svineinfluensapandemien (influensa A (H1N1)) i 2009 har bruken av ECMO-behandling økt globalt, uten at randomiserte studier har klart å vise at denne behandlingen gir økt overlevelse hos ARDS-pasienter (2, 3). Respiratorbehandling skal sikre adekvat oksygenering med arteriell oksygentensjon på 8–10 kPa (4) og adekvat ventilasjon...

23.04.2021: Kvalitetssikring av kirurgiske inngrep og intervensjoner forutsetter egnet verktøy og nødvendige ressurser. Ikke sjelden finner vi sensasjonelle oppslag i norske medier om mangelfull kvalitet ved enkelte sykehusavdelinger, noen ganger knyttet til enkelte kirurger. En kirurgisk avdeling bør derfor til enhver tid ha full oversikt over aktivitet, type inngrep, risikofaktorer og resultater (dødsfall, komplikasjoner, liggetider etc.), slik at ledelsen kan gjennomgå uheldige hendelser. Det meste av denne informasjonen krever strukturerte data som i dag ikke enkelt kan hentes ut fra...

05.01.2021: Blant pasienter som skal gjennomgå et hjertekirurgisk inngrep, er forekomsten av atrieflimmer høy (1). Moderne metoder for kirurgisk ablasjonsbehandling, som Cox-maze (labyrint) IV (CMIV), har gjort det enklere å kombinere kirurgisk behandling av atrieflimmer med annen hjertekirurgi (2). Behandlingen kan nå gjennomføres mye raskere og sikrere enn før da atrievevet måtte deles med saks og kniv før det ble sydd sammen igjen. På kort sikt (ett år) er det rapportert om en suksessrate på 89 % etter CMIV-prosedyre (2). På lengre sikt er slik ablasjon forbundet med redusert hyppighet av postoperativ...

18.09.2020: En ny metaanalyse viser bedre langtidsresultater ved bruk av radialisgraft fremfor venegraft ved koronar bypasskirurgi. Bør norske hjertekirurger endre praksis? Ved koronarkirugi har bruk av venstre a. mammaria interna (LIMA, left internal mammary artery, også kalt a. thoracica interna) som graft til fremre nedadstigende koronararterie (LAD, left anterior descending artery) vist overlegne langtidsresultater, og dette er anerkjent som gullstandard blant både kirurger og kardiologer. I Norge har det tradisjonelt vært benyttet LIMA til LAD og venegraft til de andre koronararteriene. Arteriell...

21.04.2020: Birt-Hogg-Dubé-syndrom er en dominant arvelig tilstand med lungecyster, hårfollikkeltumorer og nyretumorer. Lungecystene kan føre til pneumothorax, og ved primær, spontan pneumothorax bør syndromet utelukkes. Nyretumorene er ofte maligne, men langsomtvoksende. Med screening og familieutredning kan nyrekreft oppdages i et tidlig stadium. Syndromet er underdiagnostisert og lite kjent. Ved Lungemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus ble det i perioden 2015–18 diagnostisert 15 pasienter med Birt-Hogg-Dubé-syndrom (BHD) på bakgrunn av lungecyster eller pneumothorax.Vi er ikke kjent med at...

26.03.2020: Nye og effektive behandlingsformer gjør at flere lever lenger med lungekreft. Det gir pasientene håp, men fører til kapasitetsutfordringer i sykehusene. Lungekreft har tradisjonelt vært kreftsykdommen det har blitt forsket minst på, og den minst prestisjefylte (1, 2). Det var ikke uten grunn at symbolet for lungekreft, sløyfen, hadde gjennomsiktig farge. Men de siste årene har vi sett en interessant utvikling. Det er en betydelig oppmerksomhet i ulike medier omkring tilstanden. En opptelling viser at Dagens Medisin i 2019 publiserte over 50 artikler som omhandlet lungekreft, mens det i The New...

08.08.2019: På bildet, tatt ved bronkoskopi, ses suturmateriale og purulent slim som ligger endobronkialt, nær ostiet for det apikale underlappssegment på høyre side. Pasienten er en kvinne i 50-årene. Som barn ble hun operert med partiell høyresidig underlappsektomi. Man lot det apikale underlappssegmentet stå igjen, og det ble brukt ikke-resorberbar tråd. Etter operasjonen har hun hatt tilbakevendende nedre luftveisinfeksjoner, alt fra bronkitt til pneumoni. Forut for den aktuelle bronkoskopien ble det gjort CT thorax som avdekket abscessutvikling (CT-bilde). Ved utredning fant man ingen underliggende...

24.06.2019: Peder Martin Kvitting døde etter lengre tids sykdom 2. mars 2019, 68 år gammel. Peder startet medisinstudiet i Madrid og ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1977. Etter turnustjeneste ved Bærum sykehus og i Røyken kommune var han vernepliktig lege ved Forsvarets sanitet. Hans første assistentlegejobb i kirurgi var ved Ullevål sykehus i årene 1979–80. Karrieren innen kirurgi fortsatte ved Ålesund sykehus i årene 1980–88, der Peder også tok sideutdannelse ved Anestesiavdelingen. Året etter startet han ved Haukeland universitetssjukehus, først som assistentlege, og fra 1987 som reservelege...

21.05.2019: Forekomsten av alvorlig medfødt hjertefeil i Japan økte med 14 % etter ødeleggelsen av atomkraftverket i Fukushima i 2011. Enkelte studier tyder på at forekomsten av medfødte hjertefeil økte etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, men studiene har vært sterkt kritisert. I en ny studie har man undersøkt forekomsten av medfødt hjertefeil etter ødeleggelsen av atomkraftverket i Fukushima i Japan 11. mars 2011, som ble forårsaket av jordskjelv og en påfølgende tsunami (1). Studien er basert på landsomfattende data om operasjoner for medfødte hjertefeil i Japan innsamlet gjennom årlige spørreundersøkelser...

11.03.2019: De fleste barn med komplekse medfødte hjertefeil overlever i dag til voksen alder. Kirurgisk palliasjon med Fontan-sirkulasjon har revolusjonert behandlingen av de mest utfordrende pasientene med univentrikulære hjerter. Behandlingen er livreddende, men den er også et fysiologisk eksperiment. Resultatet er en pasientgruppe med varierende grad av multiorgansykdom som stiller krav til en rekke fagfelt utover kardiologien. Barnehjertekirurgien oppnådde et av sine store gjennombrudd tidlig på 1970-tallet. Inntil da hadde en rekke barn med komplekse medfødte hjertefeil blitt ansett som inoperable...

25.02.2019: Simon Paterson-Brown, Hugh Paterson, red. Core topics in general and emergency surgery A companion to specialist surgical practice. 6. utg. 324 s, tab, ill. Edinburgh: Elsevier, 2018. EUR 98 ISBN 978-0-7020-7247-5 Denne boken er den første i en kjent serie av totalt 6 bøker som dekker de fleste av kirurgiske kjernefag. Hele serien foreligger nå i sin sjette utgave og kan således trygt nevnes som «klassikere» innen kirurgisk faglitteratur. Målgruppen er utdanningskandidater innen både generelle og spesialiserte kirurgiske fagfelt samt praktiserende kirurger. For dem som ikke kjenner konseptet...

23.01.2019: Kritisk saturasjonsfall og sirkulatorisk kollaps i forbindelse med en elektiv ortopedisk operasjon igangsatte utredning av en mann i 50-årene uten tidligere kjent hjertesykdom. Det kom frem at han hadde hatt økende tungpustethet i mange år. Undersøkelsene avdekket etter hvert den felles bakenforliggende årsaken til saturasjonsfallet, kollapset under operasjonen og pasientens mangeårige tungpustethet. En mann i 50-årene kom til sitt lokalsykehus for et elektivt dagkirurgisk artroskopisk skulderinngrep. Han hadde vært utsatt for en trafikkulykke 20 år tidligere og var kolektomert for 15 år siden...

26.11.2018: Mykobakterier er aerobe stavbakterier som ikke danner sporer, er ubevegelige og «syrefaste», dvs. de lar seg ikke avfarge ved syre-alkohol-spesialfarging. Veksthastigheten er generelt lav, men varierer. Dette danner grunnlag for inndeling i hurtig- og langsomtvoksende arter, definert som vekst på fast medium før eller etter syv dager, ved utsæd fra flytende bakteriekultur. Ikke-tuberkuløse mykobakterier har varierende patogenisitet og finnes normalt i miljøet, f.eks. i jord og vann, men kan gi infeksjoner hos både mennesker og dyr. Bakteriene kan også kolonisere medisinsk utstyr. I USA og...

21.08.2018: Tobias S. Köhler Bradley Schwartz, red. Surgeons as educators A guide for academic development and teaching excellence. 530 s, tab, ill. Cham: Springer, 2018. Pris EUR 170 ISBN 978-3-319-64727-2 Denne boken har som formål å hjelpe leseren å forstå moderne prinsipper innen kirurgisk undervisning og ervervelse av ferdigheter innen kirurgiske fag. Målgruppen er kirurger på alle nivåer, men særlig de som er ansvarlige for overordnet struktur av utdanningsprogrammer for kirurgiske subspesialiteter. Boken er redigert av to renommerte urologer fra Nord-Amerika, der også alle forfatterne er fra. Boken...

26.06.2018: Kirurgens kjønn har ingen betydning for dødeligheten etter operasjon. De eldste kirurgene har best resultater. Det viser en ny studie. Påvirker kirurgens alder eller kjønn utfallet for pasienten? I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ ble over 890 000 akuttopererte pasienter over 65 år inkludert (1). Operasjonene ble utført av mer enn 45 000 kirurger i perioden 2011–14. Dødeligheten var noe økt blant pasienter behandlet av kirurger under 40 år (6,6 %, 95 % KI 6,5–6,7) sammenlignet med dem over 60 år (6,3 %, 95 % KI 6,2–6,5) etter justering for bl.a. tilstandens alvorlighetsgrad. Kirurgens...

19.02.2018: Pasienter med mekanisk klaffeprotese lever lenger enn dem med biologisk klaffeprotese, viser en ny studie fra USA. Hjerteklaffer som lekker eller er trange, må noen ganger byttes ut. Valget står mellom en mekanisk eller en biologisk klaffeprotese. I en registerstudie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, undersøkte man langtidsoverlevelse hos om lag 25 000 pasienter som hadde fått byttet ut sin aortaklaff eller mitralklaff i perioden 1996–2013 (1). Mekanisk klaffeprotese hadde lavest dødelighet i de fleste aldersgruppene. Hos de eldste pasientene var det ingen forskjell...

02.02.2017: Åpen hjertekirurgi omfatter ulike prosedyrer som gjennomføres ved hjelp av hjerte-lunge-maskin. Teknologiske og medisinske fremskritt har bidratt til å øke sikkerheten og dermed redusere korttidsdødeligheten ved operasjonene, men dette innebærer også at sykere pasienter overlever og følgelig at byrden av postoperative komplikasjoner øker. Derfor er risikoprediksjon av stor interesse innen hjertekirurgi. Denne artikkelen omhandler slike prediksjonsmodeller. Cardiac Surgery Outcome Study (CaSOS) ble initiert i 2007 som et tverrfaglig samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige...

19.01.2017: Mindre og langsommere helikoptre og manglende ambulansejetfly i nord gir et dårligere helsetilbud til befolkningen. Vi takker fagdirektør Geir Tollåli i Helse-Nord og daglig leder i luftambulansetjenesten Øyvind Juell for svar på vårt innlegg i Tidsskriftet nr. 18/2016 (1, 2). Det er nå også klart at det planlagte ambulansejetflyet med base i Tromsø er fjernet med et pennestrøk (3). Flyet skulle gi et «kvantesprang» for beredskapen på Svalbard og et styrket tilbud til befolkningen i nord (4). I den offentlige utredningen Først og fremst slås det fast at det er behov for tiltak for å redusere...

08.11.2016: Drømmen om medisinske gjennombrudd må aldri gå på bekostning av pasientenes sikkerhet. I 2011 kom nyheten om at verdens første transplantasjon med kunstig luftrør og bruk av stamcelleteknologi var blitt utført på Karolinska Universitetssjukhuset – og med den et løfte om en revolusjon innen transplantasjonskirurgien. Paolo Macchiarini var en fremgangsrik italiensk thoraxkirurg. I 2010 utførte han og kolleger ved University College London den første transplantasjonen av et luftrør fra en avdød donor, forbehandlet med stamceller fra pasienten selv. Ved senter for avansert luftveiskirurgi, dannet...

05.04.2016: En mann i 50-årene kontaktet onkologisk poliklinikk etter to uker med moderat dyspné og svimmelhet. Ti måneder tidligere hadde han fått diagnostisert kreft i thyreoidea av blandingstype (30  % høyt differensiert follikulært og papillært karsinom, 70  % lavt differensiert karsinom) med lungemetastaser. Han var operert og hadde fått postoperativ radiojodbehandling og strålebehandling mot collum. Pasienten var febril (38,1 °C), og CRP-nivået var 52 mg/l. Han hadde lett sinustakykardi (102/min), blodtrykket var 128/90 mm Hg og O₂-saturasjon i hvile var 100  %. Man hørte en svak systolisk bilyd...

06.10.2015: Den moderne bruken av terapeutisk hypotermi har sine røtter tilbake til tidlig på 1800-tallet, da den franske kirurgen Dominique-Jean Larrey erkjente at nedkjølt kroppsvev hadde økt toleranse for hypoksi (1). Klinisk bruk av hypotermi for nevroproteksjon ble likevel ikke vanlig før i siste halvdel av 1900-tallet, og den første rapporterte bruken av hypotermi etter hjertestans ble publisert i 1958 (2). Bruk av terapeutisk hypotermi er i dag utbredt i behandling av overlevende hjertestanspasienter som forblir komatøse etter hjerte-lunge-redning (3), og metoden brukes også ved kirurgiske...

30.06.2015: En mann ble påført multiple knivstikk. Han var initialt våken og snakket med prehospitalt personell, som registrerte svak carotispuls ved avreise fra skadestedet. Transporten til Oslo universitetssykehus, Ullevål, tok åtte minutter. Underveis ble han livløs. Det ble ikke utført hjerte-lunge-redning. Han ankom traumestuen uten målbart blodtrykk, med pulsløs elektrisk aktivitet og bilaterale dilaterte og lysstive pupiller. Det var to stikkåpninger i venstre thorax. Pasienten ble intubert og fikk generell anestesi med ketamin idet venstre pleurahule ble åpnet ved en venstresidig lateral...

16.06.2015: En mann i 60-årene ble utredet på bakgrunn av økende dyspné. Han hadde vært eksponert for asbest noen uker i 1970-årene, og hadde røykt fra 15 års alder. Det ble ikke funnet atypiske celler i pleuravæske. Diagnosen pleuralt mesoteliom ble fastsatt etter åpen pleurabiopsi. 18-fluorodeoksyglukose positronemisjonstomografi kombinert med computertomografi (18F-FDG PET/CT) ble rekvirert for å avklare om han kunne være kandidat for kirurgi. 18F-FDG tas opp i celler med høyt energibehov, som hjerte- og hjerneceller, betennelsesceller og maligne celler. Avbildning med PET/CT viser til venstre opptak i...

13.01.2015: Everolimus som erstatning for ciklosporin gir mindre nyresvikt og transplantatsklerose ett år etter hjertetransplantasjon. Årlig får 30 – 40 mennesker i Norge et nytt hjerte. For å unngå at organet avstøtes må pasientene ha livslang behandling med immundempende medisiner, som kan gi alvorlige bivirkninger. I en nylig publisert skandinavisk studie ble effekten av et nytt behandlingsregime undersøkt (1). 115 pasienter som ble hjertetransplantert i perioden 2009 – 11 ble fulgt i 12 måneder etter operasjonen. Rundt halvparten ble randomisert til standard immunsuppresjon med en kalsineurinhemmer...

17.06.2014: Behovet for organer til transplantasjon stiger (1). Til tross for en økning i antall transplantasjoner i de senere år, dør det årlig pasienter fra ventelisten som ikke har fått tilbud om transplantasjon (1). Antallet avdøde organgivere er økt fra 15,6 per million innbyggere i 1998 til 21,9 i 2013 (1). I 2007 vedtok regjeringen et nasjonalt mål på 30 donasjoner per million innbyggere fra avdød giver årlig (2). I Spania har trolig avgjørende faktorer for vedvarende høy donasjonsaktivitet vært god organisering, tilstrekkelig intensivkapasitet, kompetanse og interesse (3)...

13.05.2014: Lungekreft er den nest hyppigste kreftformen for menn og tredje hyppigste kreftformen for kvinner i Norge (1, s. 26), og den krefttypen som tar flest liv (2). I Norge er femårsoverlevelsen ca. 12 – 16 % (1, s. 68 – 69). I 2011 ble det diagnostisert 2 842 nye tilfeller av lungekreft i Norge (1, s. 25). Av disse utgjorde ikke-småcellet lungekreft omkring 80 %. Ca. 20 % av pasienter med denne kreftformen opereres (3), mens 4 % (om lag 120 pasienter per år) får strålebehandling med kurativt siktemål. Kirurgi er den viktigste behandlingsformen for å oppnå helbredelse, og nesten alle...