Olaf Walle Levang døde 25. oktober 2021 etter lengre tids sykdom, nær 89 år gammel. Han ble født på Levang gård utenfor Kragerø 22. desember 1932. Etter examen artium ved Bø gymnas i 1956 tok han Befalsskolen for kavaleriet og medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1963. Turnustjenesten ble utført i Trondheim og Hemne. Olaf fikk bred generell kirurgisk utdannelse ved Regionsykehuset i Trondheim (senere St. Olavs hospital) 1965–74, avbrutt av kirurgisk tjeneste i Newcastle upon Tyne 1972–73.
Han hadde særlig interesse for hjerte- og lungekirurgi og arbeidet ved Rikshospitalet i perioden 1974–82. Han ble spesialist i generell kirurgi i 1970 og i thoraxkirurgi i 1982. Fra 1982 arbeidet han ved Regionsykehuset i Trondheim, først som assisterende overlege ved Kirurgisk avdeling og deretter som avdelingsoverlege ved Klinikk for thoraxkirurgi.
Han forsvarte den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 1980 med avhandlingen Aortic valve replacement: A randomized study comparing the Bjørk-Shiley and Lillehei-Kaster disc valves . Ved Universitetet i Trondheim (senere NTNU) fikk han i 1982 først bistilling som dosent og deretter som professor i thoraxkirurgi.
Han bygget opp hjertekirurgi ved Regionsykehuset i Trondheim fra 1983, noe som var hans viktigste faglige gjerning og fortjener stor anerkjennelse. Olaf hadde stor forståelse for fysiologi og innen hjertekirurgi var det behandling av aortaklaffesykdommer som engasjerte ham mest. Arbeidet i England ga ham innsikt i den generelle thoraxkirurgien utover det vanlige, og han hadde brennende engasjement for moderne behandling av lungekreft. Olaf var internasjonalt en kjent kapasitet innen thoraxkirurgien og var ansvarlig for den skandinaviske thoraxkirurgiske kongressen i Trondheim i 1997. Da han gikk av for aldersgrensen, ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.
I yngre år var Olaf aktiv skiløper og deltok i 1962 både på 15 km og 50 km langrenn i Holmenkollrennet. Han hadde i alle år stor interesse for friluftsliv og hunder, noe også familien fikk ta del i. I sine siste år ble han dessverre plaget med sykdom og levde et rolig liv sammen med sin kjære kone Kari, som gikk bort noen måneder før ham selv.
Olaf var en omsorgsfull lege som ga pasientene trygghet, ro og forvissning om å bli ivaretatt. Hans vurderingsevne var svært god, hvilket både pasienter og kollegaer kunne nyte godt av. Olaf var også humoristisk og sosial å være sammen med. Vi føler stor takknemlighet for at vi fikk kjenne Olaf. Våre tanker går til hans barn Gunhild og Halvor.