Peder Martin Kvitting

Rune Haaverstad, Venny Lise Kvalheim, Terje Aass, Leidulf Segadal, Knut Sverre Andersen, Per K. Rønnevik, Hans Halvor Bjørnstad Om forfatterne

Peder Martin Kvitting døde etter lengre tids sykdom 2. mars 2019, 68 år gammel.

Peder startet medisinstudiet i Madrid og ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1977. Etter turnustjeneste ved Bærum sykehus og i Røyken kommune var han vernepliktig lege ved Forsvarets sanitet. Hans første assistentlegejobb i kirurgi var ved Ullevål sykehus i årene 1979–80. Karrieren innen kirurgi fortsatte ved Ålesund sykehus i årene 1980–88, der Peder også tok sideutdannelse ved Anestesiavdelingen. Året etter startet han ved Haukeland universitetssjukehus, først som assistentlege, og fra 1987 som reservelege ved Kar/thoraxkirurgisk seksjon.

Peder ble spesialist i generell kirurgi i 1989 og i thoraxkirurgi i 1992. Han bidro i oppbyggingen av den felles Hjerteavdelingen for kardiologi og thoraxkirurgi ved Haukeland fra 1992, ble konstituert overlege i thoraxkirurgi i 1993, fast overlege i 2002, og de siste årene var han stedfortredende leder ved Thoraxkirurgisk seksjon.

I vitenskapelig stilling fra 1994 utførte han flere eksperimentelle studier innen hjertefysiologi. Han er forfatter og medforfatter av en rekke vitenskapelige publikasjoner i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Han fulgte godt med i utviklingen innen hjertekirurgi og nye behandlingsmetoder. Med stor interesse for skadekirurgi deltok han i ulike militærøvelser og gjennomførte studieopphold ved traumesentra i USA. Han fikk viktige erfaringer som generell kirurg i Rwanda i 1995 og som overlege i hjertekirurgi ved Rikshospitalet i Oslo.

Som lege utmerket Peder seg med stor omsorg og usedvanlig evne til å oppnå tillit hos pasientene. Med gode tekniske ferdigheter og utmerket dømmekraft ble han en av de mest erfarne innen norsk hjertekirurgi. Han var en omsorgsfull kollega for alle yrkesgrupper, ble alltid lyttet til og nøt stor respekt. Med sin ro og tålmodighet hadde han stor innflytelse på den praktiske opplæringen av yngre kollegaer. Alle opplevde ham som svært vennlig, med en lun humor og uten egne behov for å markere seg.

Peder var mangeårig styremedlem i Vestnorsk kardiologisk forening og var med på å arrangere en rekke nasjonale og internasjonale hjertemedisinske konferanser.

I yngre år var han en god friidrettsutøver med sprint som spesialøvelse. På fritiden nøt han båt- og hyttelivet i skjærgården sammen med familien samt ferier i deres andre hjem i Spania. Peder lyste alltid opp i miljøet og deltok i faglige og sosiale sammenhenger inntil det siste.

Innen ulike yrkesgrupper og ved flere sykehus er vi mange som uttrykker stor takknemlighet for at vi kjente og fikk samarbeide med Peder. Våre tanker går nå til hans familie.

Kommentarer

(0)

Anbefalte artikler