09.10.2008: Referansemetoden for anatomisk diagnostikk av koronarsykdom er invasiv koronar angiografi, men undersøkelsen er ressurskrevende og utføres kun ved et fåtall større sykehus i Norge. Omkring 40 % av prosedyrene leder i dag til at man utelukker koronarsykdom eller til fortsatt råd om medisinsk behandling (personlig meddelelse, Per Mølstad, Feiringklinkken, 2006). Koronar CT-angiografi (CTA) er foreslått som et alternativ der det er symptomer, men moderat risiko for obstruktiv koronarsykdom (1). Metoden er ikke-invasiv, billigere og tilgjengelig også ved mindre sykehus. Erfaringer fra store...

09.10.2008: Invasiv koronar angiografi gir eit nøyaktig bilete av koronartreet og har lenge vore gullstandard for påvising og kvantitering av koronare stenosar. I 2005 blei det utført 28 031 invasive koronare angiografiar i Noreg (1). Undersøkinga blir gjort ved alle universitetssjukehusa og nokre få sentralsjukehus samt ved Feiringklinikken. Ved koronar angiografi er det ein liten, men ikkje uvesentleg risiko for alvorlege komplikasjonar, slik som bløding, karskade, cerebralt insult og hjarteinfarkt. I svært sjeldne tilfelle kan undersøkinga ende fatalt. Ny CT-teknologi har dei siste åra gitt høve til...

28.08.2008: Anbefalt dosering er for de fleste legemidler angitt for normalvektige. For behandlere byr alvorlig over- og undervekt på utfordringer når det gjelder hvilken dose man skal velge. Hvilket grunnlag har vi for å endre dosen hos pasienter med unormal vekt? Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er overvekt definert som en kroppsmasseindeks (BMI) på 25 – 30 kg/m², fedme er BMI > 30 kg/m² (1). Andelen menn med fedme har økt jevnt fra 1965 til i dag, det samme gjelder andelen fete kvinner for perioden 1984 – 2003 (2). WHO definerer BMI < 18,5 kg/m 2 som undervekt og BMI < 16 kg/m² som alvorlig...

12.06.2008: AL-amyloidose (lettkjedeamyloidose) er den vanligste formen for systemisk amyloidose i vestlige land, med en insidens på ca. 1/100 000 (1). Det er de ti siste år kun publisert én artikkel på norsk om sykdommen (2). AL-amyloidfibriller er sammensatt av monoklonale fragmenter av (oftest) lette kjeder. Disse lette kjedene produseres i de fleste tilfeller av en plasmacelleklon, men også personer med non-Hodgkins lymfom og Waldenströms sykdom kan få AL-amyloidose. I de fleste tilfellene er plasmacelleandelen i beinmargen bare lett økt, og den kan også være innenfor normalområdet (3). Dagens...

12.06.2008: Amyloidose er en gruppe sykdommer hvor normalt forekommende proteiner, eller muterte varianter av disse, endrer tredimensjonal struktur og danner amyloidfibriller (fig 1). Fibrillene avleires ekstracellulært som amyloid substans og kan forårsake sviktende funksjon i en rekke organer (tab 1) (1). Amyloid påvises ved farging av histologiske snitt med kongorødt og viser karakteristisk dobbeltbrytning under polarisert lys (fig 2). Tabell 1 Vanlige¹ kliniske manifestasjoner ved av AA- og AL-amyloidose Affeksjon av Symptomer og tegn AA AL Nyre Proteinuri, ofte nefrotisk, nyresvikt X X Hjerte...

29.05.2008: En pasient med nyresvikt hadde to små, subkutane knuter på abdomen. I løpet av fem uker vokste knutene til et sammenhengende, brunsvart sårområde med forkalkninger og nekroser som ledet til sepsis. En 60 år gammel kvinne ble innlagt ved Medisinsk avdeling pga. dyspné, tretthet og smerter i hele kroppen. Pasienten hadde en kjent, litiumbehandlet manisk-depressiv lidelse. Hun hadde utviklet kronisk nyresvikt på bakgrunn av biopsiverifisert litiumnefropati og hadde derfor fått hemodialyse tre ganger per uke de siste tre årene. Pasienten hadde i tillegg sekundær hyperparatyreoidisme, hypertensjon...

29.05.2008: Kasuistikken beskriver kalsifylaksi, en meget sjelden tilstand som kan opptre hos pasienter med kronisk nyresykdom. Tilstanden karakteriseres av forkalkninger i karvegg og interstitielt i hud og subkutant vev, noe som medfører smertefulle iskemiske nekroser og ulcerasjoner. Sekundær hyperparatyreoidisme sammen med forstyrrelser i kalk- og fosfatstoffskiftet er antatt å spille en viktig patogenetisk rolle. Sekundær hyperparatyreoidisme er vanlig ved kronisk nyresykdom. Fall i serum-kalsiumverdier sekundært til manglende hydroksylering av vitamin D i nyrene, vil øke PTH-nivået for å normalisere...

01.05.2008: Hyperlipidemier er betegnelsen på tilstander med økte nivåer av blodlipider. Ved kombinerte hyperlipidemier vil både kolesterolnivået og triglyseridnivået være høyt. De siste 30 år har det i Norge vært en betydelig nedgang i antall hjerteinfarkter og i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Dette antas primært å skyldes bedring i kolesterolnivået på grunn av redusert inntak av mettet fett samt mindre røyking (1). Samtidig øker forekomsten av fedme og type 2-diabetes i befolkningen betydelig. Dette innebærer økte triglyseridnivåer og sannsynligvis flere triglyseridutløste komplikasjoner (2)...

01.05.2008: 1,25-dihydroksyvitamin D er inverst forbundet med kroppsmasseindeks og er sannsynligvis ikke involvert i fedmeutvikling. Det viser en studie fra Universitetet i Tromsø. Tverrsnittsstudien omfattet 2 187 pasienter fra Dr. Fedon Lindbergs klinikk i Oslo (1). Man sammenliknet kroppsmasseindeks (BMI) mot serumkonsentrasjoner av 25-hydroksyvitamin D og 1,25-dihydroksyvitamin D. Ved økende kroppsmasse fant man signifikant reduksjon i serumkonsentrasjonen av begge typer vitamin D. Fete pasienter hadde 24 % lavere nivå av 25-hydroksyvitamin D og 18 % lavere nivå av 1,25-dihydroksyvitamin D enn...

28.02.2008: Artikkelen i BMJ er basert på samarbeid mellom norske og skotske forskere. Forskerne analyserte data fra tre britiske kohorter med slagpasienter: Oxfordshire Community Stroke Project, First International Stroke Trial og Lothian Stroke Register. Førsteforfatter Karsten Bruins Slot er doktorgradsstipendiat ved Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus. Sammen med andreforfatter Eivind Berge er han ansvarlig for Third International Stroke Trial (IST-3) i Norge. I denne studien ser man på effekten av å starte med intravenøs trombolytisk behandling innen seks timer hos pasienter med akutt...

28.02.2008: Gamle mennesker står for en stor andel av legemiddelforbruket. Jo flere legemidler, jo større sannsynlighet for bivirkninger og interaksjoner (1). Moderne medisinsk behandling med potente legemidler er kompleks, og mange eldre vet lite om legemidlene sine (2). Liggetiden ved sykehusene blir stadig kortere, og kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten fungerer ikke alltid optimalt (3, 4). Informasjonsutveksling om pasienters legemiddelbruk mellom ulike behandlere og nivåer i helsetjenesten er ofte mangelfull, dette gjelder også mellom lege og pasient (3, 4). At...

28.02.2008: Hjerneslagpasienters funksjonelle status seks måneder etter slaget har stor betydning for langtidsoverlevelsen. Til tross for at hjerneslag er en av de store folkesykdommer i flere land, vet man forholdsvis lite om langtidsoverlevelse. Norske og skotske forskere har gjennomført en studie av 7 710 pasienter med iskemisk hjerneslag. De har sett på hvilken måte det funksjonelle utfallet av slaget påvirker langtidsoverlevelsen (1). Pasientene ble registrert i tre forskjellige kohorter mellom 1981 og 2000, og fulgt opp i opptil 19 år. Alle pasienter hadde en kontroll seks måneder etter hjerneslaget...

31.01.2008: Et elongaseenzym ser ut til å spille en viktig rolle i utviklingen av insulinresistens. Dette skjer uavhengig av utvikling av fettlever. Leveren deltar i reguleringen av blodsukkernivået. Etter et måltid dannes det insulin og levercellene danner mindre glukose til blodsirkulasjonen. Dersom levercellene er resistente mot insulin, må bukspyttkjertelen lage stadig mer insulin i et forsøk på å regulere blodsukkernivået. Type 2-diabetes utvikles når den ikke klarer å lage nok insulin til å holde blodsukkeret på normalt nivå. Nye forskningsresultater tyder på at et elongaseenzym er viktig i...

31.01.2008: Farmakologisk økning av HDL-kolesterolnivået i plasma gir høyere dødelighet. Det viser en studie med 15 000 pasienter fra sju land. HDL-kolesterol omdannes til andre lipoproteiner ved hjelp av CETP (cholesteryl ester transfer protein). Hvis omdanningen bremses, f.eks. ved hjelp av CETP-hemmeren torcetrapib, øker plasmanivået av HDL-kolesterol. Man har antatt at en slik økning kan ha klinisk betydning for personer med økt kardiovaskulær risiko. I en ny studie ble pasienter i alderen 45 – 75 år med kardiovaskulær sykdom undersøkt. Personer med type 2-diabetes, men uten tegn på kardiovaskulær...

31.01.2008: Hypernatremi er en vanlig problemstilling i en indremedisinsk avdeling. Vi presenterer en kasuistikk med en aldersdement kvinne som ble funnet bevisstløs i sitt hjem. Ved innleggelsen ble det målt et serum-natriumnivå på 223 mmol/l. En 83 år gammel kvinne ble funnet bevisstløs av hjemmesykepleien og innlagt i medisinsk avdeling. Forhistorien var ukjent. Ifølge innleggende lege ble pasienten behandlet med losartan for hypertensjon og donepezil for begynnende demens. For øvrig hadde hun vært frisk. Hun bodde fortsatt hjemme, men det daglige funksjonsnivået var ikke tilfredsstillende. Under...

31.01.2008: Mat er et grunnleggende behov. Samspillet mellom luktesans og smakssans har en viktig rolle i å skjerpe matlysten og dermed sikre et tilstrekkelig kaloriinntak. Den viktigste oppgaven til lukte- og smakssansen er nok likevel å hindre at vi får i oss bedervet eller giftig mat. Salt er et av de eldste smakstilsetninger vi kjenner og et viktig element i kroppens homøostase. Avstanden mellom nytelse og fare er imidlertid liten. Det forklarer kanskje at en del av tungens smaksløker har spesialisert seg på nettopp salt, mens andre deler fanger opp syrer og bitterstoffer, som hyppig forefinnes i for...

17.01.2008: Diabetikere hadde mer utbredt koronarsykdom og dårligere prognose enn ikke-diabetikere etter første gangs invasiv utredning og behandling. Ved Feiringklinikken ble 13 511 pasienter uten tidligere revaskulariserende behandling undersøkt med koronar angiografi i perioden mars 1999-desember 2005 (1). 1 475 var diabetikere. Overlevelse inntil 31.5. 2006 ble fastslått via folkeregisteret. Diabetikere hadde mer uttalte symptomer og mer alvorlig koronarsykdom på henvisningstidspunktet enn ikke-diabetikere. Mer enn 40 % hadde trekarssykdom. Univariat overlevelsesanalyse med Kaplan-Meier-estimat viste...

17.01.2008: Anders Hovland og medarbeidere omtaler en ung kvinne på 34 år som fikk påvist alvorlig koronarsykdom 15 år etter kurativ kjemoterapi og stråleterapi for Hodgkins lymfom. Overlevelsen ved Hodgkins lymfom har bedret seg dramatisk i løpet av de siste 20 – 30 årene. Ved tidlige stadier av sykdommen var det før vanlig å benytte tradisjonelt kappefelt som involverte bestråling mot alle lymfeknutestasjoner over diafragma. Hjertet var som regel inkludert og doser på 40 Gy eller mer ble benyttet. Forbedret prognose som følge av slik behandling viste seg dessverre å være ledsaget av langtidsbivirkninger...

17.01.2008: Hjerte- og karsykdom er fortsatt den hyppigste dødsårsak for kvinner i Norge, til tross for betydelig nedgang i hjerte- og kardødeligheten. Flere kvinner dør av hjerte- og karsykdom enn av alle kreftformer til sammen (1). Koronarsykdom er den vanligste formen for hjerte- og karsykdom, fulgt av hjerneslag. Kvinner rammes av koronarsykdom 10 – 15 år senere enn menn, først og fremst fra 60-års alder og oppover, og insidensen øker med alderen. Dødeligheten av koronarsykdom øker også med alder, slik at de fleste kvinner som dør av koronarsykdom, er over 75 år (1). Selv om insidensen og dødeligheten...

17.01.2008: Strålebehandling og kjemoterapi kan gi komplikasjoner mange år etter at kreftsykdommen er kurert. Vi beskriver en ung kvinne som ble henvist til utredning på grunn av brystsmerter 15 år etter at hun ble behandlet for Hodgkins sykdom. En kvinne på 34 år ble henvist til kardiologisk utredning på grunn av brystsmerter. Smertene artet seg som et retrosternalt press som typisk kom ved aktivitet og som bedret seg i hvile. Smertene ble lettere utløst ved aktivitet etter måltid. Hun hadde fått påvist Hodgkins sykdom i 1991 og ble da behandlet med cellegift og senere konsoliderende stråleterapi...

03.01.2008: Et av norsk sykehusvesens store mysterier er den vedvarende forekomsten av korridorpasienter. Dette beskrives som et særnorsk fenomen, ukjent i andre land vi normalt sammenlikner oss med (1, 2). Korridorpasientenes lidelseshistorier er blitt jevnlig omtalt i tallrike avisartikler, men det er få vitenskapelige artikler om korridorpasienter og enda færre analyser av årsakene til at pasienter legges på korridor i Norge (1, 3) –  (5). Internasjonal litteratur om korridorpasienter er begrenset til rapporter fra Norge, selv om overbelegg også er rapportert fra Sverige (3) og Danmark (6). I...

03.01.2008: En forutsetning for god sykehusdrift og tilfredshet hos pasientene er at utskrivning kan skje så snart de er utskrivningsklare, slik at nye pasienter kan mottas raskt. En viktig målsetning er å få til en god pasientflyt mellom helsetjenestenivåene, slik at ressursene utnyttes på en best mulig måte (1). Tidligere var det særlig byene og de bynære kommunene som ikke maktet å «ta hjem» sine pasienter (2). Sosial- og helsedepartementet foretok i 1990 en kartlegging på landsbasis som viste at ca. 15 % av medisinske og 10 % av kirurgiske døgnplasser var belagt med utskrivningsklare pasienter som...

03.01.2008: Ved osteoporose er både masse og volum av beinvevet redusert, og den ideelle behandlingen skulle derfor ta sikte på å korrigere disse avvikene. Behandling med bisfosfonater, raloksifen, kalsitonin eller østrogen (antiresorptive medikamenter) reduserer nedbrytningen av beinvev ved å hemme osteoklastene. Dette gir liten eller ingen økning av beinvolumet, men øker beinstyrken og reduserer frakturrisko ved at beintettheten øker og beinmetabolismen reduseres. Parathyreoideahormon (PTH) utgjør et nytt prinsipp i behandling av osteoporose gjennom stimulering av osteoblastene. I dyreforsøk er det vist...

03.01.2008: Wahba og medarbeidere minner oss i denne artikkelen på viktigheten av nøyaktig klinisk undersøkelse. En målrettet klinisk undersøkelse sparer tid og sikrer rask og riktig behandling. Dette kan ikke gjentas ofte nok. Forfatterne presenterer en pasient med en alvorlig og vanskelig tilstand, nemlig ventrikkelseptumruptur oppstått etter et infarkt, og viser hvilke behandlingsmessige utfordringer en kirurgisk tilnærming har. Den kirurgiske behandlingen er teknisk vanskelig. Disse pasientene, ofte med store infarkter, er i akuttfasen ikke godt rustet til å gjennomgå større kirurgi...

03.01.2008: Årlig diagnostiseres mer enn 3 400 nye tilfeller med kreft i tykk- eller endetarm i Norge (1). Halvparten av disse pasientene dør av sin kreftsykdom. Ved diagnosetidspunktet har 15 – 25 % av pasientene påvist spredning til leveren (synkrone metastaser; diagnostisert innen de første seks måneder fra primærdiagnosen) (2, 3). Fjernmetastaser påvises senere i forløpet (metakrone metastaser) hos 25 – 40 % av pasientene (3, 4). Pasienter med ubehandlede levermetastaser har en forventet median overlevelse på 4 – 6 måneder (5, 6), og behandling med konvensjonell kjemoterapi har i liten grad bedret...

03.01.2008: Metastaser i leveren er vanlig ved kolorektal cancer. Historiske data tyder på at median overlevelse ved ubehandlede kolorektale levermetastaser er 6 – 12 måneder (1, 2). Leverreseksjon er et etablert potensielt kurativt tilbud til selekterte pasienter med kolorektale metastaser begrenset til lever, med femårsoverlevelse på 30 – 50 % (3) –  (5). Anslagsvis 10 – 15 % av pasienter med levermetastaser kan tilbys leverreseksjon (6). Pasienter med ikke-resektable kolorektale levermetastaser uten ekstrahepatisk spredning er gjenstand for spesiell interesse fordi lokal ablasjon gjør det mulig å oppnå...

03.01.2008: Leverreseksjon har vært ansett som det eneste kurative tilbudet til pasienter med kolorektale metastaser begrenset til lever, med femårsoverlevelse på 30 – 50 % (2) –  (5). Vanlige forutsetninger for å kunne tilby leverreseksjon i kurativ hensikt er at primærtumor er fjernet, at det ikke foreligger ekstrahepatisk spredning, at levermetastasen(e) er teknisk resektable og at den gjenværende lever har tilstrekkelig leverreserve (6). Anslagsvis 10 – 15 % av pasientene med kolorektale levermetastaser kan tilbys leverreseksjon (7). Hos utvalgte pasienter med ikke-resektable levermetastaser uten...

03.01.2008: Gode kliniske rutiner er avgjørende for tidlig diagnostisering av sjeldne komplikasjoner ved akutt hjertesykdom. En nyoppstått bilyd etter et akutt hjerteinfarkt er et alvorlig funn, og sykehistorien illustrerer at en enkel undersøkelse som auskultasjon alltid skal gjøres ved akutt hjerteinfarkt. En 76 år gammel tidligere frisk mann ble innlagt i lokalsykehuset med et akutt fremreveggsinfarkt. Kvelden før innleggelsen hadde han moderate smerter midt i brystet som gikk over av seg selv. Innleggelsesdagen fikk pasienten på nytt kraftige brystsmerter, ble kaldsvett og uvel etter at han hadde...

03.01.2008: Blant pasienter med brystsmerter og panikklidelse hadde kun 18 % fått farmakologisk behandling og ingen kognitiv terapi i løpet av ni år. Christine Bringager fulgte opp 199 pasienter som var henvist til hjertemedisinsk poliklinikk for utredning av brystsmerter. Hun undersøkte forløp av panikklidelse blant disse og sammenhengen mellom panikklidelse og prognose. Ved første undersøkelse hadde 16 % koronar hjertesykdom og 38 % panikklidelse. Etter ett år hadde 78 % fortsatt brystsmerter, og for 57 % vedvarte smertene etter ni år. Av pasientene med panikklidelse hadde 75 % fortsatt lidelsen etter...

13.12.2007: Fire av fem pasienter i sykehus har legemiddelrelaterte problemer, og hver enkelt pasient har ofte flere slike problemer. Det viser Hege Salvesen Blix i sin doktoravhandling Drug-related problems in hospitalised patients. Hun disputerte for Ph.D.-graden 27.9. 2007. Kliniske/farmakologiske risikofaktorer og antall legemidler brukt ved innleggelse var uavhengige risikofaktorer for legemiddelrelaterte problemer. Å redusere slike problemer er viktig, siden det vil kunne føre til kortere sykehusopphold og bedre bruk av legemidler. I studien tok kliniske farmasøyter opp problemer knyttet til...