Sigrun Halvorsen Om forfatteren

Hjerte- og karsykdom er fortsatt den hyppigste dødsårsak for kvinner i Norge, til tross for betydelig nedgang i hjerte- og kardødeligheten. Flere kvinner dør av hjerte- og karsykdom enn av alle kreftformer til sammen (1). Koronarsykdom er den vanligste formen for hjerte- og karsykdom, fulgt av hjerneslag. Kvinner rammes av koronarsykdom 10 – 15 år senere enn menn, først og fremst fra 60-års alder og oppover, og insidensen øker med alderen. Dødeligheten av koronarsykdom øker også med alder, slik at de fleste kvinner som dør av koronarsykdom, er over 75 år (1). Selv om insidensen og dødeligheten er lavere i yngre aldersgrupper, er det viktig å huske på at koronarsykdom også kan ramme yngre kvinner. I 2004 døde 104 kvinner i Norge i alderen 25 – 55 år av hjerte-karsykdom (1), og mange hundre yngre kvinner hospitaliseres hvert år for akutt hjerteinfarkt: Bare ved Ullevål universitetssykehus ble 105 kvinner i alderen 18 – 60 år behandlet for akutt hjerteinfarkt i 2006 (Hjerteinfarktregisteret Ullevål, upubliserte data).

I dette nummer av Tidsskriftet minner Anders Hovland og medarbeidere oss om nettopp dette, at også unge kvinner kan rammes av alvorlig koronarsykdom. Fordi tilstanden er relativt sjelden, kan diagnosen lett blir forsinket eller oversett. Diagnosen er ofte vanskelig å stille siden sykdomsbildet hos kvinner i større grad enn hos menn kan domineres av atypiske symptomer (2). I tillegg har arbeids-EKG lavere sensitivitet og spesifisitet hos kvinner (3). Det er imidlertid viktig å stille korrekt diagnose hos disse unge kvinnene, og helst på et tidspunkt før sykdommen har nådd for langt. Ellers kan livskvaliteten reduseres i store deler av livet, eller mange leveår gå tapt. Flere studier har vist at prognosen hos yngre kvinner som rammes av akutt hjerteinfarkt, er dårligere enn hos menn (4).

Skal vi da utrede alle unge kvinner med vondt i brystet eller tungpust med tanke på koronarsykdom? Nei, selvfølgelig ikke. Kvinnen i kasuistikken hadde risikofaktorer for koronarsykdom i form av røyking og familiær belastning; i tillegg hadde hun gjennomgått stråleterapi som er vist å kunne disponere for koronarsykdom. Røyking, hypertensjon, hyperlipidemi, overvekt, diabetes og familiær belastning er risikofaktorer for koronarsykdom både hos kvinner og menn, og hos kvinner synes røyking og diabetes å være ekstra viktig. Nærvær av en eller flere av disse faktorene øker kvinners risiko for utvikling av koronarsykdom betydelig, og deres risiko kan fort bli på nivå med den hos menn. Vi kan ikke utrede alle unge kvinner med brystsmerter med tanke på koronarsykdom, men kvinner med koronarsuspekte symptomer og samtidig nærvær av en eller flere risikofaktorer bør tas alvorlig og henvises til nærmere undersøkelse.

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

1

Statistisk sentralbyrå. www.ssb.no/emner/03/01/10/dodsarsak (16.8.2207).

2

Milner KA, Vaccarino V, Arnold AL et al. Gender and age differences in chief complaints of acute myocardial infarction. Am J Cardiol 2004; 93: 606 – 8.

3

Kwok YS, Kim C, Grady D et al. Meta-analysis of exercise testing to detect coronary artery disease in women. Am J Cardiol 1999; 83: 660 – 6.

4

Simon T, Mary-Krause M, Canbou JP et al. Impact of age and gender on in-hospital and late mortality after acute myocardial infarction: increased early risk in younger women. Eur Heart J 2006; 27: 1282 – 8.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler