01.07.2004: Tatovering var på moten i den britiske overklassen på slutten av 1800-tallet. Senere har fenomenet særlig preget mer marginaliserte grupper i samfunnet. I de siste tiårene er tatovering igjen blitt moderne, nå også blant «vanlige» mennesker. Hvorfor er det slik? Hva er det ved vår tid og vår tids mennesker som befordrer dette behovet for å stille seg til skue? Helt siden menneskehetens opprinnelse har begge kjønn hatt forskjellig praksis og forskjellige teknikker for å dekorere, forskjønne, forandre og modifisere den kroppen vi er født med (1). Hodedeformering, afrikanske arr, kinesisk...

17.06.2004: Jeg har jobbet som lege for syke døve ved Conrad Svendsen Senter i Oslo. Senteret gir behandlingstilbud til døve med tilleggssykdommer fra hele landet. I økende grad har jeg erfart hvor lett døve pasienter blir marginalisert i møtet med helsevesenet. Ved å betrakte døve som en språklig minoritet heller enn som funksjonshemmede, vil man forstå behovene deres på en mer hensiktsmessig måte. Det er ca. 5 000 døve personer i Norge (Ann-Karine Dick, Norges Døveforbund, personlig meddelelse). Døve som ellers er funksjonsfriske er ikke hemmet av sitt sansetap i tegnsprålige miljøer. De utgjør en...

03.06.2004: I februar 2004 la Arbeidslivslovutvalget frem sitt endringsforslag til arbeidsmiljøloven. Flertallet går inn for svekket lovregulering av arbeidstiden, større adgang til å bruke midlertidige ansettelser og overgang til individuelle avtaler om forhold som nå er regulert av lov eller kollektiv avtale. Kronikken kommenterer hovedpunktene i forslaget og trekker linjene tilbake til debatten om vår første arbeidervernlov fra 1892. Innen datidens legestand var det ulike syn på behovet for en nasjonal lovgivning, men samtidig en felles forståelse av at arbeidervern var viktig for folkehelsen. Vi...

20.05.2004: Her beskrives familiebehandlingen av en 18 år gammel ungdom med vedvarende psykotiske paranoide vrangforestillinger som etter fire års behandling var symptomfri og integrert i arbeidslivet. Oppmerksomheten rettes mot mulighetene ved en psykodynamisk forståelse av de psykotiske symptomene samt handlingers betydning i de familiære relasjonene (handlingsdialog). I en artikkelserie i Tidsskriftet høsten 2002 ble det gitt en oversikt over kunnskapen om schizofreniens årsaker og behandling. Når det gjelder det siste, ble et integrert behandlingsopplegg på bakgrunn av individualiserte behov anbefalt...

06.05.2004: Overgangen fra jakt og sanking til jordbruk førte generelt til dårligere helse, først og fremst forårsaket av det store innslaget av korn i kostholdet. Korn mangler en rekke næringsstoffer og kan utløse autoimmunsykdommer og psykologiske og nevrologiske lidelser. Mennesket mangler fysiologiske og biokjemiske mekanismer som kan nøytralisere forsvarskjemikalier i korn. Denne genetiske mistilpasningen mellom våre ernæringsbehov og mangelen på næringsstoffer i korn kan utløse en rekke sykdommer, spesielt hvis korn inntas i store mengder. Dagens store folkesykdommer skyldes endringer i livsstil og...

06.05.2004: Sykehusapotekene er en del av spesialisthelsetjenesten. Som følge av sykehusreformen ble de organisert i egne helseforetak eller ansvarlige selskaper, eid av de regionale helseforetakene. Sykehusapotekene har samme eier som sykehusene og sørger for at sykehus og pasienter får legemidler og farmasøytisk kompetanse til lavest mulig pris. Utviklingen etter at ny apoteklov trådte i kraft 1.3. 2001 har ført til økt vekt på inntjening hos legemiddelgrossister og i de privateide apotekene. Både pasienter, sykehus og samfunnet som helhet har behov for offentlig eide sykehusapoteker som kan bistå...

22.04.2004: Pasienter ble oppfordret til å føre dagbok eller skrive personlige notater om plagene sine, det skulle være et hjelpemiddel for samarbeid med legen. Helsedagboken bedret legens kliniske beslutningsgrunnlag ved å gi økt medisinsk relevant informasjon fra pasienten og ved å bidra til å konkretisere denne informasjonen. Dagboken gav legen tilgang til pasientens innsikt i egne plager. Den kliniske samtalen kunne modifisere pasientens negative indre monologer, og man kunne lete etter alternative dialoger som grunnlag for pasientens personlige mestringsstrategier. Prosjektet viste at en konsultasjon...

01.04.2004: Den moderne legen må meistre balansen mellom omsynet til einskildpasienten og omsynet til bruken av samfunnet sine ressursar. I tillegg pregar økonomistyring i aukande grad faglege forhold. Dette er ei utvikling som bekymrar. Effektivitet og ventetider er to viktige mål på kvalitet i helsetenestene. Men viktigare er det at dei pasientane med størst behov får behandling med nytte. For å sikre at helsetenester blir gitt til dei pasientane som treng det mest, må legar engasjere seg meir aktivt i prioriteringsarbeidet. Prioritering må tuftast på faglege kriterium. Den moderne legerolla stiller...

01.04.2004: Tatovering og piercing har i et historisk perspektiv alltid vært viktige uttrykksformer for mennesker. Slik kroppsdekorering ser ut til å være langt mer vanlig enn før, særlig blant ungdom, noe som kan forstås på grunnlag av moderne identitetsteori. Kroppsdekorering kan innebære risiko for medisinske komplikasjoner og er assosiert med risikoatferd. Hvordan bør voksne forholde seg til tatovering og piercing blant ungdom? «Se meg, hør meg, kom inn til meg og rør meg.» Bjørn Eidsvåg Dekorering av kroppen ved hjelp av smykker eller maling og forming av kroppsdeler er velkjente historiske fenomener...

18.03.2004: Avsløringene av den høye dødeligheten etter barnehjertekirurgi ved Bristol Royal Infirmary i perioden 1988 – 95 medførte enorm oppmerksomhet. Den offentlige undersøkelseskommisjonen nøyde seg ikke bare med å definere årsaker og skyld i forhold til hendelsene i Bristol. En rekke forhold vedrørende britisk helsetjeneste ble analysert, inkludert bl.a. pasientinformasjon, utdanning, kompetanse, pasientvolum og ledelse. Prosessen etter Bristol-skandalen har utvilsomt medført et betydelig økt press på kirurgene, spesielt på grunn av bekymringer knyttet til offentliggjøring av resultater. Allikevel...

18.03.2004: Politikerne er uenige om Stortingets vedtak vedrørende bruk av ultralydundersøkelse i svangerskapet. Departementet skal nå utarbeide faglige retningslinjer til bioteknologiloven. Hvis retningslinjene ikke blir klargjørende for legene som skal etterleve loven i praksis, tror lederen i Norsk gynekologisk forening at dette blir en «sovende» lov full av etiske ambisjoner uten betydning for praktisk klinisk hverdag. Ny lov om bioteknologi (1) ble vedtatt i Stortinget 18.11. 2003. Norske gynekologer mener at loven er uklar og umulig å etterleve i praksis. Saksordføreren for loven og helseministeren...

04.03.2004: Intensjonene i Norsk kreftplan er fortsatt tilfeldig ivaretatt i kommunehelsetjenesten. Kort liggetid i sykehus og økt bruk av dagkirurgi og polikliniske behandlinger forsterker diskontinuiteten i omsorgskjedene. For å kunne nyte definerte rettigheter som er ment å imøtekomme fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov trenger kreftpasienten godt koordinerte tiltak. Størstedelen av palliativ behandling, pleie og omsorg foregår i førstelinjetjenesten. Derfor er det grunn til å sette søkelys på samarbeidet mellom allmennleger og hjemmesykepleien og på læringspotensialet for at man sammen kan...

19.02.2004: Ved forskning på barn stilles det spesielt strenge krav til informert samtykke og minimal risiko. Likevel er det eksempler på at prosjekter gjennomføres i strid med disse prinsippene. Samtidig har vi en utvikling der barn nå er den pasientgruppen som på grunn av manglende forskning har det svakeste vitenskapelige grunnlaget for den behandlingen som gis. I kronikken diskuteres hvordan foreldrenes krav til informasjon og reservasjonsrett kan ivaretas uten at prosjekter forhindres. Det foreslås at vurderingen av forskningsprosjekter med barn samles i én komite, for å sikre enhetlig behandling og...

19.02.2004: Smerter, kroppslige endringer og angst for nye brudd gjør daglige aktiviteter vanskelige for pasienter med osteoporose og kompresjonsfraktur. Vi ønsket å lage et informasjonshefte med forslag til hvorledes problemene kunne løses. Pasientene skulle selv være informanter og gi råd basert på egne erfaringer. Resultatet av vårt prosjekt viser at pasienter med kronisk lidelse sitter inne med hverdagskompetanse av verdi for andre pasienter. Denne kompetansen bør vektlegges av helsepersonell i arbeidet for å øke pasientens evne til å mestre sin tilværelse. Tidligere er ikke pasienterfaringer tillagt...

05.02.2004: Det må etableres et nasjonalt register for hjerte- og karsykdommer i Norge. Dette bør skje ved å utnytte Norsk pasientregister (NPR), Dødsårsaksregisteret og de medisinske kvalitetsregistre som allerede finnes. Disse registrene må kunne kobles sammen for å utgjøre et sykdomsregister. Den viktigste forutsetningen er at NPR blir omgjort til et personidentifiserbart register. Det nye registeret bør være personidentifiserbart og etableres under helseregisterloven etter mønster av Kreftregisteret. Mange tror at et landsomfattende hjerte- og karregister allerede finnes og er forbauset over å høre at...

05.02.2004: Fag og moral henger tett sammen i klinisk praksis. Kliniske valg har både medisinsk-faglige og etiske sider. Mange medisinsk-etiske problemstillinger er velkjente for leger. Blant våre hverdagsvalg ligger det imidlertid også ofte mer eller mindre åpenbare verdivalg. Moralsk persepsjon kan kort defineres som evnen til å identifisere og å bli seg bevisst etiske og moralske valg. Denne artikkelen bygger på en litteraturstudie av begrepet moralsk persepsjon, og forsøker å belyse hvordan leger blir seg bevisst at noe er moralsk relevant i en klinisk situasjon. Analysen illustreres underveis ved...

22.01.2004: Evnen til å se farger er sentral i medisinsk virksomhet. Svekket fargesans er imidlertid en utbredt tilstand også hos leger. Om lag 900 mannlige og 200 kvinnelige leger i Norge har defekt fargesans. Flere leger har beskrevet hvilke problemer en slik defekt kan gi i legeyrket. Medisinstudenter bør få tilbud om screening, slik at de kan unngå å velge spesialiteter der intakt fargesans er viktig. Svekket fargesans kalles ofte misvisende for fargeblindhet. Det har ingenting med blindhet å gjøre, men betyr at fargeoppfattelsen er endret. Det er en arvelig X-bundet tilstand, som finnes hos om lag 8 ...

22.01.2004: En rekke kliniske studier har dokumentert at inntak av fisk kan redusere dødeligheten av hjerte-karsykdom. Imidlertid er det noen studier der man ikke har kunnet påvise gunstige effekter av fisk, og i en finsk undersøkelse var det til og med en positiv sammenheng mellom inntak av ferskvannsfisk og koronare hendelser. Én forklaring på dette paradokset kan være et høyt innhold av kvikksølv (metylkvikksølv) i fisk. Inntak av fisk er hovedårsaken til et høyt innhold av kvikksølv i organismen, noe som sannsynligvis kan oppheve den gunstige effekten av omega-3-fettsyrer på utvikling av hjerte- og...

22.01.2004: Det er en utbredt oppfatning at leger og andre aktører i helsevesenet er tjent med en klargjøring av hva sykdom er. Forsøk på å analysere sykdomsbegrepet har tradisjonelt vært forsøk på å definere det. Ettersom stadig flere definisjoner er blitt vurdert som inadekvate, har mange uttrykt skepsis til muligheten av å finne en enhetlig definisjon. Som et alternativ er det blitt argumentert for at sykdomsbegrepet har forskjellige underbetydninger i forskjellige kontekster. I kronikken diskuteres et prinsipielt problem om normativitet for denne tilnærmingen: Hvis sykdomsbegrepet har ulike...

22.01.2004: Fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom er karakterisert ved mangel på spesifikke symptomer og unormale laboratoriefunn. De fleste pasienter med det ene eller begge syndromer som har mycoplasmainfeksjon, hevdes å kunne restitueres og komme tilbake til sin premorbide tilstand etter langsiktig antibiotikaterapi, og infeksjonen kan ikke påvises etter restitusjon. Videre prospektive studier må avgjøre om slik infeksjon er til stede hos en forholdsvis større andel av alle pasientbefolkninger med disse syndromene. Fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom er kjennetegnet ved subjektive helseplager som...

08.01.2004: I en pasient-behandler-relasjon vil pasienten alltid ha en svakere posisjon. Ifølge pasientrettighetsloven er legene pålagt å sikre pasientenes mulighet til medvirkning. Hvordan er det mulig å få dette til innenfor et system som tradisjonelt har vært preget av kontroll og paternalisme? En reell brukermedvirkning vil være avhengig av vilje til åpenhet på begge sider, hos bruker og hos den profesjonelle. En slik åpenhet forutsetter imidlertid en erkjennelse av eksisterende maktforhold, avdekking av alternative motiver for samhandling, synliggjøring av mulige spenningsforhold samt et ønske om...

08.01.2004: Salutogenese er læren om hva som gir god helse. Ut fra livsvilkår vil vi ha ulik holdning til om nye situasjoner synes påvirkelige, forutsigbare og overkommelige. Dette gir ulikt pågangsmot i møte med sykdom. Kunnskap om pasientens ståsted vil hjelpe legen til å se hvem som trenger ekstra støtte for å sette inn tiltak. Empowerment innebærer støtte og styrking i forhold til å påvirke sin livssituasjon. Legen opptrer da som veileder slik at pasienten kan opparbeide deltakende kompetanse. Kunnskap om salutogenese og empowerment kan gi et strukturert grunnlag for konsultasjonen og motvirke en...

18.12.2003: Helsevesenet, legerollen og pasientrollen har gjennomgått store forandringer de siste 30 – 40 år. En rent naturvitenskapelig kunnskapsforståelse er avløst av en oppfatning om at biomedisin er et nødvendig, men utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for medisinsk praksis. Likeverdig samhandling er idealet for konsultasjonen. Disse endringene utfordrer forståelsen av «compliance», eller etterlevelse, der ideologien er en lydig pasient som følger legens forordninger. Her drøftes etterlevelsesbegrepet og hvorvidt pasienten skal gjøre som doktoren sier. Hvis legen har en grunnleggende respekt for...

04.12.2003: Det bør vurderes om hofteproteser i større grad bør underlegges krav til dokumentert klinisk nytte før nye produkter kan tas i bruk. En tredel av hofteprotesene som i år 2000 ble brukt ved norske sykehus manglet langtidsdokumentasjon av kliniske resultater. Kriteriene for valg av hofteprotese til rutinebruk bør defineres bedre, og tydelig skilles fra eksperimentell bruk eller utprøvende behandling. Anvendelse av nye modeller og ny design bør alltid foregå som ledd i klinisk utprøvning og i forhold til gjeldende forskrifter. En rapport fra Senter for medisinsk metodevurdering viser at en av tre...

04.12.2003: I en artikel i Tidsskriftet nr. 10/2003 är det flera fel och misstolkningar som den här artikeln försöker korrigera. Först beskrivs det nätverksorienterade behandlingssystemet i finska Västerbotten, kallad «öppna samtal». Behandlingssystemet är det samma för alla psykiatriska krissituationer. Forskningen har mest fokuserat på psykosbehandling, och en del av dessa resultat redovisas sist. I Tidsskriftet nr. 10/2003 kommenteras den behandlingstradition, som har utvecklats i Västerbotten i Finland (1, 2). Tvärtemot Friis och medarbetares (2) påstående är «öppna samtal» som behandlingsform inte en...

20.11.2003: Folkehelsemeldingen Resept for et sunnere Norge har skapt en del debatt. Blant annet er synet på epidemiologiens rolle i folkehelsearbeidet blitt kritisert. Artikkelen tar utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget i meldingen, med særlig vekt på risikobegrepet, og sammenlikner den med WHOs årsrapport, som også bygger slik kunnskap inn i strategiene for bedring av folkehelsen. Mens folkehelsemeldingen blander sammen individenes risiko for sykdom med befolkningens risiko, gjør WHOs årsrapport dette skillet til et hovedpoeng. Årsakene til sykdomsforekomst i en befolkning trenger ikke være identisk med...

20.11.2003: Etter innføring av den nye apotekloven i mars 2001 kan selskaper eie apotek, og det er tillatt med kjededanning. Etter apotekmonopolets fall er det opprettet over 110 apotek, og tre store kjeder dominerer markedet. Selv om det er fri etablering, er det fortsatt myndighetene som setter rammevilkårene. Det kan diskuteres om økt konkurranse har ført til lavere legemiddelpriser og bedre kundeservice, noe lovgiverne hadde håpet på i forkant av den nye loven. Frem til 1.3. 2001 var alle apotek, bortsett fra sykehusapotekene, privat eid av enkeltpersoner med farmasøytisk universitetsutdanning med...

06.11.2003: I artikkelen beskrives et åtte ukers treningsprogram for å hjelpe pasienter til å mestre stress og følelsesmessige konflikter i forbindelse med sine sykdommer. Hovedelementet er opptrening av oppmerksomhet i her-og-nå-situasjonen gjennom meditasjon, kroppsavspenning og yogaøvelser. Pasientene får på den måten delta aktivt i sin egen behandling og helingsprosess. Metoden har effekt blant annet på pasienters opplevde smerte, følelsesmessige problemer, stress, angst og depresjon. «The range of what we think and do is limited by what we fail to notice. And because we fail to notice that we fail to...

23.10.2003: Mye står på spill i beslutninger om dimensjoneringen av behandlingstilbudene i helsevesenet. Virksomme behandlingsmuligheter kan sprenge ethvert realistisk helsebudsjett selv når unødvendige utgifter unngås. Derfor medfører dimensjoneringsbeslutningene et valg mellom pasientene: Hvem skal få dårligere helse eller tidligere død? En viktig oppgave er å avklare om det er nytteetikk eller pliktetikk som best uttrykker våre reflekterte og reviderte oppfatninger om slike harde prioriteringer. Skillet mellom nytteetikk og pliktetikk kan illustreres og vurderes med to eksempler. Maksimering av...

23.10.2003: En modell for gjensidig veiledning mellom likestilte spesialister er utviklet ved Kvinnesenteret ved Ullevål universitetssykehus. To leger ved samme avdeling veileder hverandre annenhver gang. At de to er likestilte, fører til stor grad av jevnbyrdighet i veiledningsforholdet. Vi tror at den sosiale kompetansen ved en sykehusavdeling kan styrkes ved at flere leger deltar i slike samtaler og at utbrenthet blant overleger kan forebygges. Med erfaring både fra kurs i veiledning av spesialistkandidater (1) samt erfaring fra veiledning av spesialistkandidater ved egen arbeidsplass, fikk vi ideen om...