Hva er salutogenese?
Antonovsky lanserer begrepet salutogenese (1), som sier noe om hva som holder oss friske. Vanligvis forholder leger seg til patogenese, hva som gjør oss syke. Antonovsky var en israelsk sosiolog som arbeidet med helsespørsmål. Han sammenholdt studier om individuelle forskjeller i stresstoleranse og sannsynliggjorde at de samme elementene – motstandsressursene – har betydning for hvordan vi takler sykdom og for sykdomsutvikling. Gode motstandsressurser er for eksempel god økonomi, sosialt nettverk med sterk grad av tilhørighet, høy egostyrke og religion. Den enkeltes ressurser vil gi ulik grunnholdning i møte med hendelser i livet. Antonovsky kaller denne grunnholdningen sense of coherence (SOC) som igjen består av tre hovedelementer:
forventning til om vi tror nye situasjoner er påvirkelige
forventning til om vi tror situasjonen er logisk og forutsigbar
forventning til om vi tror det som kreves i nye situasjoner er overkommelig
Sense of coherence kan oversettes med forutsigbarhet eller opplevd sammenheng, som blir brukt her, men det går frem av definisjonen at det ikke er helt dekkende.
Det er noen livsbetingelser som synes viktigere enn andre i utviklingen av denne holdningen.
I oppveksten vil autoritære foreldre og bruk av straff og trusler gi oss den holdningen at egne tanker og ferdigheter ikke har betydning. Dersom omsorgspersoner opptrer uforståelig og uforutsigbart, vil vi lære at det er nytteløst å prøve å forstå og påvirke det som skjer. Dette kommer tydelig frem i hjem der foreldre er rusmisbrukere. Det er også viktig at krav fra omgivelsene står i samsvar med egne ferdigheter. For store krav vil lære oss å gi opp i utgangspunktet, mens for små krav fratar oss erfaring i å bruke egne ressurser.
Den enkeltes status i samfunnet gir ulik mulighet for effektiv deltakelse og påvirkningsmulighet. Arbeidsplasssen har stor betydning. Selvstendige og komplekse arbeidsoppgaver innenfor det vi kan mestre setter oss bedre i stand til et aktivt forhold til vår livssituasjon. Lavtlønnsyrker med lite innflytelse på jobbsituasjon vil ofte gjøre at vi inntar samme passive holdning overfor nye situasjoner i privatlivet. Politiske, historiske og kulturelle forhold vil også påvirke våre holdninger. Et styre basert på makt og terror eller normløse samfunn vil ikke kunne gi individet en tro på påvirkningsmulighet.
Grunnlaget for våre strategier i møte med motgang legges i oppveksten, men formes også i voksen alder. Dramatiske hendelser som at en av våre nærmeste dør, kan gi en oppgitt holdning det tar tid å arbeide seg ut av. Kriser kan også bidra til vekst og utvikling.
Antonovsky utarbeidet en skala for å gjøre opplevd sammenheng (SOC) målbar (2). Denne er brukt i en undersøkelse av Mendel og medarbeidere (3). En gruppe pasienter med vestibularisnevritt besvarte et spørreskjema om opplevd sammenheng og livskvalitet. Pasientene med sterk opplevd sammenheng så på seg selv som mindre syke, oppfattet sykdommen som en mindre belastning, det gikk mindre utover arbeidskapasitet og psykososial funksjon. Undersøkelsen underbygger at skalaen kan brukes som et verktøy for å identifisere pasienter som står i fare for å få mer nedsatt livskvalitet enn nødvendig og derfor trenger ekstra tiltak.