09.10.2003: Eutanasispørsmålet har lenge vært preget av skyttergravskrig, gjensidig mistenkeliggjøring og hårsårhet. En arbeidsgruppe nedsatt av European Association for Palliative Care har nylig levert et dokument, der begreper defineres og ulike sider ved det kontroversielle temaet eutanasi blir drøftet på en balansert måte. Dokumentet har møtt både kritikk og støtte fra alle miljøer som er engasjert i eutanasidebatten. Forfatterne håper det vil bidra til å rydde veien for en saklig debatt og dialog om temaet. European Association for Palliative Care (EAPC) er den største og viktigste aktøren innen...

09.10.2003: To av tre barn får ikke-godkjent legemiddelbehandling og omkring 90 % av nyfødte som intensivbehandles, får et ikke-dokumentert legemiddel eller et legemiddel som administreres på en ikke-godkjent måte. Manglende forskning på farmakoterapi for nyfødte begrenser mulighetene for optimal legemiddelbehandling. I stedet brukes medikamenter laget for voksne og på andre indikasjoner. Kunnskapen om medikamenters metabolisme og virkning hos barn er heller ikke tilstrekkelig kjent. Informasjon om medikamenter bør legges til rette for praktisk bruk i den kliniske hverdagen med tanke på barn med ulik...

09.10.2003: Det er like før den nye bioteknologiloven skal vedtas i Stortinget. Mest strid har trolig den foreslåtte reguleringen av tidlig ultralyd skapt. Men hva er det etiske forholdet mellom tidlig ultralyd og alderskriteriet for fostervannsprøver? Det finnes ikke lenger noen holdbare argumenter for å verne om alderskriteriet, etter kronikkforfatterens mening. Mer rettferdighet må etterstrebes i bioteknologiloven – men det er ikke ensbetydende med tidlig ultralydscreening. Alder er et foreldet kriterium for å velge ut hvem som har størst risiko, sa Kypros Nicolaides, professor ved King’s College...

25.09.2003: Den nye pasientrettighetsloven legger avgjørende vekt på pasientens selvbestemmelsesrett og krever at pasienten skal informeres fyllestgjørende, slik at han/hun kan gjøre forsvarlige valg av diagnostiske og terapeutiske prosedyrer. Det informerte samtykket har vært lite diskutert til tross for at det ved norske sykehus årlig foretas mange operasjoner der pasienten dør. Kravet om informert samtykke til kirurgisk diagnostikk og behandling dukket opp i amerikansk rett i 1957. Hippokratisk paternalistisk tankegang, der den rettsindige lege tok beslutninger på pasientens vegne, måtte vike for...

25.09.2003: Kliniske etikkomiteer ble opprettet ved tre norske sykehus i 1994. I 2000 vedtok Stortinget at dette arbeidet skulle utvides til å gjelde alle sentral- og regionsykehus. Komiteene skal ikke avgjøre vanskelige etiske dilemmaer, men sørge for en bred og åpen drøfting, enten før en sak avgjøres eller i etterkant. Noen steder har det vært vanskelig å motivere legene til å sitte i komiteene, og gjennomgående har få saker blitt brakt inn til komiteene av klinikerne på sykehuset. Men de fleste klinikere som har brukt komiteene, har opplevd dette som meningsfylt. Moderne medisin er blitt kompleks og...

11.09.2003: I dagens komplekse helsevesen er de fleste pasienter avhengige av samarbeid mellom flere tjenesteytere for å få en tilfredsstillende behandling. Helselovgivningen med forskrifter inneholder en rekke krav til kvaliteten på dette samarbeidet. En samarbeidsstrategi som inkluderer integrerte behandlingskjeder, elektronisk kommunikasjon, gode resultatindikatorer samt ordninger som fremmer gjensidig respekt og forståelse er viktige tiltak for å bedre denne samhandlingen. Pasienter som trenger sammensatte tjenester over lang tid, som f.eks. personer med schizofreni, har behov for at mange...

28.08.2003: I Norge ser det ut til at vi har en usedvanlig stor evne til å lære lite av de smertefulle erfaringene en katastrofe skaper (1, 2). Norsk katastrofemedisin har et godt ry internasjonalt og det er blitt forsket en del på katastrofer de senere år. Men erfaringer som kan generaliseres fra den ene katastrofen, blir ikke brukt godt nok til å bygge kompetanse og strukturer som kan lindre smerte, før den neste katastrofen rammer. Vi våger påstanden fordi vi sitter på et aggregat av smertefull erfaring fra katastrofer gjennom 20 år. Det ser ut til at de som har ansvar for å forebygge store ulykker og...

14.08.2003: Bruken av lupin i mat har auka sterkt det siste tiåret, det har også allergien mot denne belgfrukta i erteblomstfamilien. Lupin er eit døme på det vi kan kalle «snikande» allergen – allergen som er nye og ukjende i Noreg, og som er skjult i maten. Yrkesallergi med luftvegssymptom ved handtering av lupinmjøl er rapportert. Viktigare er truleg kryssreaksjonen med peanøtter, som ser ut til å vere klinisk relevant med omsyn til matallergi. Det er ein kontrast mellom samfunnet si strenge haldning når det gjeld genmodifisert mat, og det at vi utan innvendingar aksepterer allergen som lupin. Allergen...

26.06.2003: Legeforeningens forskningsinstitutt arrangerte i november 2001 et seminar der den amerikanske sosiologen Donald Light var invitert til å snakke om «den nye legerollen». Light har skrevet mye om leger, og utmerker seg blant annet ved å være atskillig mer konstruktiv i sin kritikk enn mange av sine amerikanske kolleger. Flere av hans artikler inneholder nyttig informasjon for leger som ønsker å vite mer om hva som egentlig foregår i samfunnet rundt dem og hvorfor. Dessuten har Light betydelig internasjonal erfaring. Han har bl.a. vært brukt som rådgiver i forbindelse med helsetjenestereformer i...

26.06.2003: Var Robin Hood virkelig nyttig for folkehelsen? Den britiske økonomen Richard Wilkinson hevder at graden av økonomisk ulikhet i et samfunn har innflytelse på helsen i alle samfunnslag. Det er en besnærende tanke at jevnere fordeling vil gi en helsegevinst både for fattig og rik, og mang en moderne Robin Hood har trykt Wilkinsons resultater til sitt bryst. Men hypotesen er også omstridt, og undersøkelsene den baserer seg på, blir kritisert for ikke å holde mål. Nyere forskning forsøker å belyse spørsmålet ytterligere. Robin Hood var en av vår barndoms helter. Fra sitt revir i Sherwood-skogen...

26.06.2003: En rekke av spesialforeningene i Legeforeningen har sine egne tidsskrifter eller medlemsblad. Mange har en klar faglig profil med artikler som både i form og innhold grenser opp mot det som publiseres i Tidsskriftet. Den økende strømmen av medisinsk informasjon gjør det imidlertid stadig vanskeligere å finne frem til det som er relevant. Både Tidsskriftet og publikasjonene fra spesialforeningene har derfor en viktig sorteringsoppgave, der de må søke å skreddersy innholdet for sine respektive lesergrupper. For å unngå unødig dobbeltarbeid og dobbeltpublisering, er det viktig å samarbeide. Et...

26.06.2003: Etter tre år i konsentrasjonsleirer lærte den østerrikske psykiater Viktor E. Frankl at de som hadde størst sjanse for å overleve fangenskapet var de som hadde en personlig visjon for fremtiden, ikke de som var fysisk best utrustet. Livet er meningsfylt under alle omstendigheter, og det er menneskets plikt å finne hva som gir livet mening, hevdet han. Frankl betraktet menneskets søken etter mening i tilværelsen som en avgjørende drivkraft til mental sunnhet og livskvalitet. I en samtid som ofte blir karakterisert som meningstapets og kjedsomhetens tid kan Frankls teorier få fornyet aktualitet...

12.06.2003: Forskning de siste 15 årene viser at matvarer med utvalgte probiotiske melkesyrebakterier kan, som en del av det vanlige kostholdet, ha helsefremmende funksjon hos mennesker. Artikkelen sammenfatter resultater fra sentrale humane studier med probiotiske melkesyrebakterier. Dokumentasjonen viser at en styrking av den naturlige tarmmikrofloraen kan medvirke til å forebygge og lindre lettere fordøyelsesbesvær som skyldes tarminfeksjoner, antibiotikabruk eller en uregelmessig og stresset livsstil. Det er i dag bred vitenskapelig aksept for at utvalgte probiotiske stammer kan forkorte varighet av...

28.05.2003: Journalistikk i tabloidformat blir ofte tynne beskrivelser. Her problematiseres en slik tynn beskrivelse, for å anskueliggjøre hvilke etiske og helsepolitiske problemstillinger en slik fortelling ikke rommer. Å overse disse problemstillingene tjener journalistikken dårlig. Det kan også diskuteres hvor mye heder forskere som bidrar til den tynne historien høster, og hvilke interesser journalistene og forskerne i fellesskap fremmer. Da domsavsigelsen i Fosamax-saken forelå i november 1997, stod følgende å lese på lederplass i Dagbladet (1): «For vår del undres vi også over dem blant våre...

15.05.2003: Bidragene om medisinsk filosofi i Tidsskriftet gjennom de senere år har gått inn for at det biologisk-deterministiske menneskesynet bør erstattes av en humanistisk medisin, men har dessverre ikke tatt opp det underliggende livssynsproblem som også omfatter virkelighetsoppfatning og etikk. Livssynet påvirker møtet mellom lege og pasient og synet på mange medisinske verdispørsmål. Fordi vår verdifulle humanistiske livssynstradisjon nå i stor utstrekning er blitt sekularisert under krysspresset fra dagens ikke-kristne livssyn, svekkes den som basis for medisinen. Derfor trenger vi nå å...

30.04.2003: En systematisk faglig vurdering av de metoder som benyttes og som innføres i norsk helsevesen blir stadig viktigere. En uavhengig metodevurdering bør være én av forutsetningene for å treffe gode beslutninger både for ledelse og utøvere av klinisk praksis, og beslutningstakere i det sentrale helsevesen. Siden etableringen av SMM i 1998, har senteret gjennomført ca. 25 metodevurderinger, halvparten på forespørsel fra sentrale helsemyndigheter, halvparten på problemstillinger fremmet av fagmiljøene. Over 150 fageksperter har deltatt i SMMs utredninger, og fått en innføring i kritisk vurdering av...

10.04.2003: Seksuelt misbruk av barn har siden Rind-studien ble publisert i USA i 1998, fått enda større oppmerksomhet. Vitenskap, etikk og forskerens troverdighet ble på nytt et høyaktuelt emne. Når pedofile sympatier med stor sannsynlighet påvirker forsk-ningsresultatene i en studie og vrir dem i retning av å bagatel-lisere skadevirkningene av seksuelt misbruk av barn, er det urovekkende. Publikasjonen av Rind-studien i Psycho-logical Bulletin i 1998 (1) satte året etter spørsmålet i overskriften på dagsordenen i USA. Konklusjonene til de tre forskerne vakte et ramaskrik over hele det amerikanske...

03.04.2003: I denne artikkelen presenteres den franske Perruche-saken og dens moralske implikasjoner. Ekteparet Perruche fikk i 1983 en døv, svaksynt og mentalt tilbakestående sønn som følge av en oversett rubellainfeksjon i svangerskapet. Foreldrene gikk til sak og ble i 2000 tilkjent økonomisk erstatning av det franske rettssystemet. En diskursetisk analyse av saken viser at leger bør være talspersoner for at livets verdighet holdes utenfor rettslige avgjørelser. Nicolas Perruche ble født døv, svaksynt og mentalt tilbakestående i 1983. Årsaken var at moren hadde røde hunder under svangerskapet. Legene...

20.03.2003: Med ny og utradisjonell «tematisk» instituttstruktur skal Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) være med på å skape morgendagens medisin gjennom utdanning av gode leger og fremtidsrettet forskning – og ved å delta i byggingen av nytt universitetssykehus. Landets yngste medisinske fakultet ble etablert i Trondheim i 1975. Som ungdom-mer flest, har fakultetet gjennomgått store forandringer både faglig og organisatorisk. De første 18 årene var vi et «høstingsbruk» med klinisk og paraklinisk undervisning etter fullført preklinikk i Bergen...

06.03.2003: Dette innlegget tar for seg to ganske forskjellige terapitradisjoner som ofte likevel refereres til under ett. Alternative behandlinger av kreft kan defineres som ikke-dokumenterte terapier anbefalt som behandling av selve kreftsykdommen, ofte som et alternativ til annen konvensjonell behandling av kreft. Komplementær behandling, på den annen side, brukes som støttebehandling samt for å øke pasientenes følelse av velvære og opplevd livskvalitet. Det blir ikke hevdet at slik behandling har kurerende effekt på selve sykdommen. Målsettingen med denne artikkelen har vært helt kort å beskrive noen...

20.02.2003: Hvorfor trenger vi begrepet sykdom? Det tradisjonelle svaret på dette spørsmålet er at sykdomsbegrepet er grunnleggende for å tildele rettigheter, frita fra plikter, for vitenskapelig å identi-fisere og klassifisere enkeltsykdommer og for helsepolitisk å definere og avgrense helse-vesenets anliggender. Men er det slik – trenger vi sykdomsbegrepet? Det er hovedspørsmålet i denne kronikken, som drøfter viktige og vektige argumenter mot at begrepet har noen relevans for det moderne helsevesen. Jeg ønsker å vise at sykdom er et bevaringsverdig begrep. Det kan ha praktisk og teoretisk relevans, men...

06.02.2003: Rekrutteringskrisen i akademisk medisin var et sentralt tema i Tidsskriftet og andre medier for noen år siden. Utfordringene med å rekruttere leger til forskning ble dokumentert som store, og flere forslag til tiltak og handlingsplaner ble fremlagt. Her fremlegges nye tall for leger i stipendiatstillinger som viser at den negative utviklingen dessverre har fortsatt. For fem år siden beskrev Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) i sitt tidsskrift Forskningspolitikk at det i det medisinske fagområdet ikke bare var leger i de faste vitenskapelige stillingene (1)...

23.01.2003: Leger og andre terapeuter inviteres ofte til å være «advokat» for pasienter i familiekonflikter og andre typer konflikter. Denne rollen er vanskelig. Mange konsekvenser er i liten grad erkjent blant behandlere. I rollen som behandler bør empati avgrenses både mot paternalisme og maternalisme. Foreldrefiendtlighetssyndromet er en lite påaktet psykisk skadeeffekt for barn som gjennomlever konflikter i forbindelse med samlivsbrudd. Det er viktig at behandlere avstår fra overidentifiserende demonisering av den ene part i konflikter. Vi etterlyser terapeutisk tenkning basert på dialogisk og...

09.01.2003: Mennesket har et høyt utviklet verbalspråk med stor evne til presis og effektiv kategorisering av kunnskap. Men det verbale språket er alltid en oversettelse av noe annet. Det symboliserer noe som først eksisterer i ikke-verbal form. I utvikling av mennesket som art og i utvikling av enkeltmennesket har sansing og danning av indre bilder en primær rolle. Dette gjelder også for våre daglige opplevelser og ikke minst i forbindelse med traumatiske hendelser. Bildespråket er grunnleggende forskjellig fra det verbale, og mennesker har til alle tider uttrykt seg gjennom bilder. Ordene kan ikke helt...

09.01.2003: Det er ingen ny erkjennelse at medisinske sannheter ofte har kort levetid. Men dette faktum krever uopphørlig refleksjon over holdbarheten av og det teoretiske grunnlaget for aktuell praksis. I det moderne samfunn finnes en allment utbredt skepsis til muligheten for å finne den ene riktige medisinske behandling eller det svar som vil motstå enhver kritikk, og i akademiske sammenhenger er oppfordringer om å «søke sannheten» sjeldnere enn før. I den postmoderne holdning ligger en skepsis til sannhetsbegrepet som sådant. Medisinen har en lang tradisjon for å leve med usikkerhet, men en holdning...

10.12.2002: Basert på et eksamensessay for mastergraden i medisinsk antropologi ved Brunel University, London (48) «Antropologien handler om de andre, men den handler også i stor grad om oss selv. Antropologiske studier kan gi oss et speil, et vindu, et motbilde eller er kontrast som gjør det mulig for oss å reflektere over vår egen tilværelse på en ny måte» (1) «Den økende intellektualisering og rasjonalisering betyr [...] at det altså prinsipielt ikke finnes noen hemmelighetsfulle uberegnelige makter som griper inn, men at man – i prinsippet – kan styre alle ting ved beregning» (2) Risiko som begrep og...

30.11.2002: Som student, for ikke så mange år siden, var jeg med på en kirurgisk forelesning om medfødte hjertelidelser. Mot slutten av en interessant leksjon spurte jeg om personer som vokser opp takket være avansert hjertekirurgi, har økt risiko for selv å få barn med hjertefeil. Noe unnvikende svarte professoren at det er en markant økning av slike defekter blant barn av hjerteopererte. I spontan nysgjerrighet spurte jeg hvordan han forholdt seg til at hans kirurgiske behandling produserte flere barn med hjertefeil. Professoren tok da to lange skritt opp i auditoriet, og til min overraskelse ble...

30.11.2002: I de senere år har mangelfull kommunikasjon i lege-pasient-interaksjonen fått en god del oppmerksomhet i medisin og samfunnsfag, som i Kringlen & Finset (1), Helman (2) og Gannik & Launsø (3). Utgangspunktet for diskusjonene er gjerne empiriske undersøkelser som viser at profesjonelle perspektiver på sykdom er forskjellige fra perspektiver som pasienter har. Dette har en viktig etisk dimensjon fordi behandling av en lang rekke sykdommer, i større eller mindre grad, baseres på antakelser om hvilke oppfatninger pasienter har (2, 4). Å behandle en pasient på en etisk holdbar måte, å gi ham den...

20.11.2002: I 1999 lanserte Accreditation Council for Graduate Medical Education (ACGME) i USA det såkalte «Outcome Project» (1) som fikk umiddelbar tilslutning fra American Board of Medical Specialties (ABMS), paraplyorganisasjonen for spesialitetskomiteene i USA. Det som skiller den amerikanske modellen fra andre målstyrte utdanninger, som bl.a. den svenske (2), er formen på målformuleringene og den systematiske formative evalueringen (regelmessig evaluering for å bedømme progresjon i kompetanseutviklingen) som er lagt inn i utdanningsløpet. Det amerikanske opplegget definerer seks kompetanseområder som...

10.11.2002: 1990-årene brakte store endringer i norsk og europeisk legemiddelpolitikk. Norge valgte å tilpasse seg deler av EUs regelverk på legemiddelområdet fra 1994 og ble fullt integrert fra 2000. Antall nye markedsføringstillatelser er nå 150 – 200 per år, mot 20 – 50 for ti år siden. Hverdagen er uten tvil blitt mer komplisert for forskriverne og mer forvirrende for pasientene. Felles lovgivning innen EU skulle sikre ensartet informasjon om en legemiddelsubstans uavhengig av land og produsent. Isteden erfarer vi at det minste tegn på harmonisering blir motarbeidet av legemiddelindustrien...