Hvorfor innsatsstyrt finansiering?
Et finansieringssystem kun basert på rammebevilgninger mangler innebygde økonomiske incitamenter til å få «produsentene» til å behandle mange pasienter og til å bruke ressursene effektivt. I Norge var det særlig på slutten av 1980-årene og i begynnelsen av 1990-årene stor misnøye med de lange ventelistene innen elektiv behandling. I departementets vurdering heter det at rammefinansieringsordningen «…innholder i liten grad elementer som stimulerer til økt behandlingsaktivitet. Tvert om, jo flere pasienter sykehuset behandler, desto dårligere råd får sykehuset» (4) . Rammefinansiering gir heller ingen incitamenter til nøyaktig statistikkføring over aktivitetene ved ulike institusjoner. Rammebevilgninger gir imidlertid en enkel kostnadskontroll for betaler, siden utgiftene bestemmes på forhånd.
Innsatsstyrt finansiering er et system hvor tilskuddet per behandlet pasient blir bestemt i forkant av budsjettperioden. I prinsippet blir dette også det endelige tilskuddet, uansett hva regnskapet måtte avdekke i ettertid. Produsentenes egne driftsbeslutninger vil dermed være avgjørende for det økonomiske resultatet. Et slikt finansieringssystem gir sterke incitamenter til kostnadseffektiv drift. Det vil si at man motiveres til å tilpasse bruken av innsatsfaktorer slik at tjenestene blir produsert til lavest mulig kostnad.
Ordningen gir incitamenter til å vri innsats og ressurser mot de aktivitetene som stykkprisfinansieres. På denne måten kan betaler aktivt bruke prismekanismen for å vri ressursene i en bestemt retning. Aktivitetsbaserte finansieringssystemer kan imidlertid også ha uheldige effekter hvis betaleren ikke kan kontrollere om tilbyderen vrir ressurser og innsats vekk fra tjenester som betaleren ønsker, men som ikke direkte stykkprisfinansieres.
I den nevnte stortingsmeldingen (1) gjøres det et poeng av at det i dag eksisterer ulik finansiering for ulike typer spesialisthelsetjenester. Det største skillet går mellom de tjenestene som stykkprisfinansieres gjennom den nye finansieringsordningen og de tjenestene som fortsatt rammefinansieres. De siste årene har det vært en betydelig vekst i somatisk pasientbehandling. Ressursveksten i somatisk sektor har også vært større enn i det psykiske helsevernet de siste årene (fig 1). Regjeringen uttrykker derfor bekymring for at ordningen kan medføre at pasienter med mindre alvorlige lidelser blir behandlet for at stykkprisrefusjon skal utløses. Dette er ressurser som alternativt kunne gjort større nytte dersom de hadde kommet pasientgrupper til del som ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt finansiering. For å sikre at «helseprodusentene» ikke gis økonomiske incitamenter som bryter med sentrale helsepolitiske målsettinger, er det viktig å sørge for at flest mulige av spesialisthelsetjenestens oppgaver gir samme økonomiske uttelling. En utvikling av innsatsstyrte finansieringsordninger for psykiatrien reduserer derfor mulige vridningseffekter mellom somatiske og psykiatriske helsetjenester.
Endring i brutto driftsutgifter i somatisk og psykisk helsevern 1993 – 2002 (2 , 6 )
Innføring av stykkprisbetaling vil trolig føre til en mer nøyaktig registrering av pasientenes diagnoser og andre forhold som påvirker utbetalingene. Bedring i datakvalitet og registreringsomfang er positivt i den forstand at det blir lettere å sammenlikne aktiviteter i ulike helseorganisasjoner. Stykkprisbetaling kan i tillegg føre til en standardisering av aktivitetene som utløser betaling, fordi betalingen skal stå i samsvar med ressursene som trengs for å frembringe de ulike tjenestene. Mer standardisert registrering kan imidlertid også være negativt hvis helseorganisasjonene endrer kodingen for å utløse ekstra betaling mens behandlingsforløpet forblir det samme.
Amerikansk forskning antyder at «helseprodusenter» innen psykiatri responderer mer på finansielle incentiver enn «helseprodusenter» innen somatikk (5) . Man vet ikke om dette vil gjelde i Norge, men behandlingsforløp i psykiatrien varierer mye i innhold og kvalitet. Økonomiske incentiver kan påvirke behandlingsvalget. Dette kan bety at gevinstene ved innføring av innsatsstyrt finansiering kan være betydelige.