Analyse av sykdomsbegrepet
Det er viktig å ha to ting klart for seg i forbindelse med analyser av sykdomsbegrepet. For det første kan man ikke bruke de omdiskuterte tilfellene til å utvikle analysen av begrepet. Det er tilfellene vi har enten-eller-intuisjoner om som skal brukes til å utvikle definisjonen av begrepet. Dessuten, så lenge målet med analysen er å finne ut hvordan man skal bedømme de omdiskuterte tilfellene, så kan man ikke bruke dommer om disse tilfellene som grunnlag for hvordan de skal bedømmes. Det ville være å argumentere i sirkel.
For det annet er det viktig å huske at man i analyser av sykdomsbegrepet tradisjonelt har forsøkt å definere et felles begrep. Ingenting er her sagt om et stipulativt begrep – et begrep som man selv velger å definere på en bestemt måte innenfor et gitt anvendelsesområde (9). Forskere har vært opptatt av å finne et sykdomsbegrep som passer forståelsen til vanlige kompetente talere av språket – et begrep som både leger og pasienter vil kunne slutte seg til fordi det passer med en felles form for uavklart forståelse (10).
Det virker imidlertid urimelig å tro at en analyse av åpenbare tilfeller av sykdom kan klargjøre en felles forståelse av sykdomsbegrepet. Problemet er at når vi bruker «sykdom» i åpenbare tilfeller, er det fordi vi mener at disse tilfellene har bestemte egenskaper. Og når vi er sikre på at det ikke er riktig å bruke «sykdom», så er det fordi vi mener at essensielle egenskaper mangler. Men det ser ikke ut til at vi får sterkere formeninger om hva vi skal si om de omdiskuterte tilfellene bare ved å studere de åpenbare tilfellene nærmere.
Legg spesielt merke til at hvis det var manglende kunnskap om de åpenbare tilfellene som var årsaken til usikkerhet rundt de omdiskuterte tilfellene, så skulle vår stadig økende kunnskap om kjente tilfeller av sykdom gjøre usikkerheten omkring de omdiskuterte tilfellene vesentlig mindre. Men det later ikke til at dette skjer.
Tilsvarende – hvis usikkerheten rundt de omdiskuterte tilfellene skyldtes manglende systematisering av eksisterende kunnskap om de åpenbare tilfellene, så skulle vi oppnå betydelig mer sikkerhet omkring de omdiskuterte tilfellene ved å systematisere det vi vet om åpenbare tilfeller. Men tvilen om hvorvidt nakkeslengskade er sykdom ser ikke ut til å bli mindre av å reflektere over hva vannkopper, kreft eller lungebetennelse har til felles.
Det er spesielt viktig å si noe om forslaget om at dokumentert underliggende kausalitet er nødvendig for sykdom. Siden denne betingelsen er møtt i de åpenbare tilfellene, betyr ikke fraværet av denne betingelsen i tvilstilfellene at de ikke er tilfeller av sykdom? Problemet med forslaget er følgende: Sett at det var umulig å dokumentere en underliggende objektiv årsak til nakkeslengskade. Ville vi da ha godtatt at dette ikke er sykdom? En rekke pasienter som ellers er kompetente brukere av språket vårt, ville utvilsomt ikke ha godtatt en slik påstand, og i og med at vi er ute etter å karakterisere et felles begrep som skal kunne brukes i vanlig interaksjon med pasienter, så er dette et avgjørende problem. Hvis underliggende objektiv kausalitet var nødvendig for sykdom, så skulle vanlige brukere av språket ha klart for seg at de omdiskuterte tilfellene ikke er sykdom hvis objektiv kausalitet ikke kan dokumenteres.
I og med at de åpenbare tilfellene ikke kan kaste noe fornuftig lys over tvilstilfellene, må vi konkludere med at det ikke er mulig å gi en definisjon av sykdomsbegrepet som kan gi et enten-eller-svar i disse tilfellene. Over hevdet jeg at nyttehensyn tilsier at leger bør være varsomme med å avgi enten-eller-dommer i tvilstilfellene, men at en praksis der man legger vekt på nytte, må støttes opp av en kunnskapsmessig begrunnelse for å være berettiget. I dette tilfellet er praksisen berettiget siden det finnes en kunnskapsmessig begrunnelse.
Kunne man ikke utvikle en generell normativ definisjon av sykdom på en annen måte enn ved å forankre den i en felles forståelse? Ut fra argumentene i denne kronikken er ikke dette umulig, men de impliserer at man bør være skeptisk til dette alternative prosjektet. For hvordan kan en definisjon av sykdomsbegrepet som ikke passer med en felles forståelse, kunne fungere som en generell normativ standard? Sykdomsbegrepet, selv om det er vagt, er tross alt vårt felles begrep. Som talere av samme språk bør vi derfor ha lov til å forholde oss til tvilstilfeller på måter som passer med den vage meningen begrepet har i det språksamfunnet vi tilhører.