Kommentarer
11.09.2025:
Bøen og medarbeidere gir en klinisk oversikt om funksjonell nevrologisk lidelse (FNL) uten å omtale sykdomsmodell, personlighet eller kropp-psyke problemet. De nevner ordene biomedisin og biopsykosial, men angir ikke hvilken sykdomsmodell de holder seg til. I en annen fersk FNL-artikkel i Tidsskriftet er Myren og Helgeland klarere: «En helhetlig, biopsykososial forståelse av pasientens plager og situasjon er viktig» (1). Bøen og medarbeideres betoning av patofysiologi fremfor patogenese, tyder på at forfatterne støtter biomedisin. Igjen er Myren og Helgeland mer entydige: «FNL er resultat av...
11.09.2025:
Vi takker Lena Kjempengren-Vold for kommentar til vår artikkel, og for hennes støtte til at vi vektlegger diagnostikk bygget på positive tegn. Påvisning av positive tegn står sentralt i nyere anbefalinger omkring funksjonell nevrologisk lidelse. Vi understreker viktigheten av dette i artikkelen, blant annet gjennom en rekke eksempler på slike tegn i Tabell 1. I denne oversikten fokuserer vi på funksjonell nevrologisk lidelse. Symptomer som kan ligge til grunn for denne diagnosen er eksempelvis lammelser eller sansetap. Utmattelse kan forekomme som et ledsagende symptom, men det inngår ikke i...
11.09.2025:
Norsk psykisk helsevern er først og fremst rettet mot re-integrering av psykisk syke i samfunnet samt eksponeringsterapi for det fleste av de psykiatriske sykdommene. Det blir påpekt i artikkelen at alvorlige konsekvenser for den omtalte «økonomisk sanksjon» er bl.a. at pasienter avslutter behandlingen for tidlig, fordi de antageligvis ikke klarer seg med den økonomiske støtten de får fra NAV mens de er under behandling. Har i så fall den pasientgruppen kommet tilbake i arbeid? Pasienter som har uoverkommelige vansker avslutter ikke terapi. Det er mange andre årsaker som kan føre til at en...
09.09.2025:
Vi takker for kommentaren. Vi deler oppfatningen av at brukererfaringer er viktige, og vi understreker i vår kronikk at pasientens stemme må lyttes til. Vårt anliggende er imidlertid at pasientønsker ikke må stå alene i medisinske vurderinger, særlig ikke når det gjelder barn og ungdom. Det er etter vårt syn en misforståelse av både vitenskapelige prinsipper og evidensbasert medisin når Fretheim, Lie og Slagstad hevder at det viktigste primære utfallsmålet ved pubertetsutsettende legemidler er stanset utvikling av sekundære kjønnskarakteristika, fordi dette er det pasientene selv oppgir som...
09.09.2025:
Jeg leser Schjelderup dit at han mener terror legitimerer hevndrap på sivile, brutal krigføring, tortur og fangedrap mm. I så fall har i hvert fall palestinerne mye å hevne etter langvarig vold og okkupasjon. Jeg oppfordrer alle norske Israelvenner til å ta avstand fra de ekstreme sionistene.
08.09.2025:
Takk for kloke ord, Halvor. Du skriver at «Kunstig intelligens og digitale systemer kan simulere språk og logikk, men vil aldri få tilgang til den subjektive erfaringen og forståelsen som generativ rekonstruksjon forankrer i hver enkelt hjerne. Dette setter grenser for transhumanistiske visjoner om menneskelig symbiose med maskiner og understreker i stedet verdien av menneskelig individualisme og kreativitet». Dette er viktige ord, og en essensiell erkjennelse (selv om det vel må ansees som en velbegrunnet hypotese per nå?). I tillegg kommer den helt essensielle følelsesmessige individuelle...
05.09.2025:
Takk for interessant kasuistikk om ornitose, med tverrfaglige perspektiver på en tilstand som det kan være lett å overse. Når artikkelen viser til behandlingsanbefalingene kan det virke som om grupper av antibiotika og virkestoff og blandes sammen: «Antibiotikabehandling ved påvist eller mistenkt ornitose er for vaksne tetrasyklin (doksycyklin) 200 mg første dag og deretter 100 mg dagleg i 7–10 dagar . For born og gravide anbefalast makrolid (erytromycin) 500 mg × 2.» Terasykliner og makrolider er grupper av antibiotika. Doksysyklin og erytromycin er virkestoff i disse gruppene. Tetrasyklin er...
04.09.2025:
Tusen takk for kloke og nyttige refleksjoner som gir mening og gjenklang. Jeg liker særlig din kobling til en væremåte hos terapeuter i å utvise eksistensiell trygghet, og i å evne å sortere mellom det hjelpesøkende pasienter ber om og det de trenger. Her kan jeg undre meg over hvordan vi kommer i klemme mellom å utøve god service og god behandling. Folks fornøydhet måles i alle retninger for tiden og forbruker-makten har kanskje også slått inn i vårt felt? Har vi som terapeuter arenaer der egen utvikling av eksistensiell trygghet står i fokus mer enn fokus på dyktighet i utredningsverktøy...
03.09.2025:
Matallergiveilederen er under revidering og arbeidsgruppen er åpen for innspill. Kronikkforfatterne mener det sjelden er nødvendig å eliminere næringsmidler fra mors kost ved mistenkt allergi hos barn som ammes. De viser til nyere litteratur på området, som de mener understøtter dette, og de ber om at norske retningslinjer oppdateres. Det siktes da konkret til Praktisk veileder i håndtering av matallergi utgitt i 2021 av en arbeidsgruppe utgått fra de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet, Barneavdeling for allergi og lungesykdommer ved Oslo Universitetssykehus, Norges Astma-...
03.09.2025:
I kronikken rettes kritikk mot en artikkel vi opprinnelig skrev om pubertetsutsettende behandling i Tidsskriftet (1). Vi påpekte at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for politiske og medisinske beslutninger om å innskrenke tilgangen til pubertetsutsettende behandling til transungdom, ignorerer det viktigste primære utfallsmålet, nemlig å forhindre utvikling av sekundære kjønnskarakteristika. Dette bryter med det grunnleggende prinsippet i evidensbasert praksis om å legge stor vekt på det utfallsmålene som er viktigst for pasientene. I en kritikk av vår artikkel...
03.09.2025:
Takk for at du er med i arbeidet for et antirasistisk studiemiljø, helsevesen og samfunn, Arash. Vi støtter tiltakene du foreslår fullt ut — ord må bli til handling og det er på overtid at Legeforeningen kommer på banen.
01.09.2025:
En kronikk kan ikke fange alle nyanser. I denne teksten har vi forsøkt å beskrive NORs arbeid innenfor antall ord, form og skrivestil en Kronikk i Tidsskriftet legger opp til. En engasjerende kronikk bør ikke bli for teknisk, noe som kan gå på akkord med temaets mange detaljer og nyanser. Vi skjønner at dette kan gi opphav til misforståelser. Vi har fått god hjelp av tidsskriftets redaktører og skrivetjeneste i utformingen, så selv om en Kronikk ikke blir fagfellevurdert, er den vurdert.
29.08.2025:
Arne Høiseth kommenterer at «Tidsskriftets politikk er nå å publisere oversiktsartikler». Tidsskriftet har i svært mange år publisert oversiktsartikler, og har ikke endret redaksjonell politikk når det gjelder dette. Den omtalte artikkelen er imidlertid en Kronikk, ikke en Oversiktsartikkel. Kronikk er en meningsbærende sjanger, der innholdet står for forfatterens egen regning. Kronikker i Tidsskriftet fagfellevurderes vanligvis ikke.
29.08.2025:
Tidsskriftets politikk er nå å publisere oversiktsartikler. Slike artikler bør ikke formidle et budskap, men en nøytral oversikt over et fagområde. Kronikken om variasjon mellom sykehusområder (1) formidler et budskap, ikke en uhildet gjennomgang av temaet. I kronikken fremkommer kun en kritikk av variasjon kombinert med en påstand om at de som avviker fra normen feilbehandler, ikke et ord om i hvilken grad variasjon er uunngåelig eller en naturlig konsekvens innen et fag som medisin. Heller ingen diskusjon om hvor stor naturlig begrunnet variasjon kan være, ingen bruk av tilgjengelige...
28.08.2025:
Det er selvsagt at noe variasjon er uunngåelig og naturlig. Dette tar NOR og fagmiljøet selvfølgelig høyde for når en helsetjeneste vurderes.
26.08.2025:
Årving og kolleger tematiserte nylig bruken av alkoholmarkøren PEth i spalten «Fra fagmiljøene». Det finnes i dag ingen nasjonal faglig konsensus for fortolkningen av PEth; utarbeidelsen av en konsensus er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Forfatterne framholder at «Foreløpig gir den (PEth) kun informasjon om moderat eller skadelig alkoholinntak og ikke om mengden etanol som er konsumert», men samtidig at «gjennomsnittet hos pasienter med PEth-konsentrasjoner på 0,3 µmol/L ligger på rundt fire alkoholenheter». Vi er enig i at enkeltstudier har vist et slikt dose-respons forhold, men to andre...
26.08.2025:
I sitt svar til meg viser Langeland til Riksrevisjonens undersøkelser av variasjon i forbruk av helsetjenester. Riksrevisjonens rapport er inndelt i en kort del (1), som Langeland viser til, og en fullversjon (2). Fullversjonen gir en grundig gjennomgang om hva som kan forklare noe av variasjonen. I en diskusjon om variasjon i forbruk av helsetjenester er det først og fremst fullversjonen vi bør legge vekt på. Fullversjonen nevner, blant flere, tre faktorer som bidrar til variasjon: 1) Konsensus om beste praksis, 2) kapasitet og 3) hvor raskt ny kunnskap påvirker legenes praksis. Punktene 1 og...
26.08.2025:
Vi har undersøkt forekomsten av selvmord blant yrkesaktive leger i perioden 2008-2021. Studien omfattet ikke selvmordsforsøk. Selvmord blant leger ble sammenlignet med personer med ulikt utdanningsnivå. Resultatene viste at leger ikke hadde høyere selvmordsrate enn andre med høyere utdanning, og en signifikant lavere rate enn personer uten høyere utdanning. Vi har nylig dokumentert at selvmordsraten blant leger har gått ned siden 1980-årene. Den nye studien bekrefter at yrkesaktive leger heller ikke hadde forhøyet selvmordsrate i perioden 2008-2021 (1). Siden leger tradisjonelt har vært en...
22.08.2025:
Veldig fint med en avklaring om disse benevnelsene. Nå ønsker jeg meg en artikkel om hvordan man følger opp cellulitt - tenker da spesielt på kompresjonsbehandling samtidig med antibiotikabehandling. Det er det ikke alle som er klar over.
22.08.2025:
Er det data som viser selvmordsforsøk og selvmord hos leger sammenlignet med andre faggrupper? Ut fra vår fagkunnskap som lege, vil jeg tro at vi vet bedre «hvordan man skal lykkes» når man skal ta sitt eget liv, enten man velger å bruke medikamenter eller annen metode. Vil samtidig fortelle at i min studietid omkring 1970, hadde jeg en foreleser som allerede da advarte sterkt om faren ved røyking. Han avsluttet alltid sine foreninger med å si: «Skal dere begå selvmord, bør dere vite bedre metoder enn røyking!» Der hadde han nok rett.
22.08.2025:
Den kliniske oversikten av Bøen mfl. om funksjonell nevrologisk lidelse (FND) vektlegger med rette diagnostikk basert på positive tegn og tydelig kommunikasjon. Samtidig oppstår en reell risiko for sammenblanding når teksten omtaler tilstander «der man ikke kan påvise sykdom i tradisjonell biomedisinsk forstand» uten å presisere hva som ikke omfattes. I praksis kan ME og Long Covid da utilsiktet tolkes inn i en funksjonell forståelse, til tross for at dette er sykdommer med dokumenterte biomedisinske funn. Dette er ikke bare teoretisk. Oversikten refererer til brede klassifikasjoner som...
22.08.2025:
Takk, Martine, for gode tanker omkring mentorordninger! Ved UiB har vi allerede med mange både unge og erfarne mentorer, fra LIS1-leger til pensjonister og fra de fleste spesialiteter. Vi er i gang med revisjon av ordningen, det blir flere studenter og med Vestlandslegen trenger vi også mentorer i og rundt Stavanger, Førde og Haugesund i tillegg til i og rundt Bergen. Hvis du leser dette og har lyst til å bli mentor eller har lyst til å høre mer om ordningen - ta gjerne kontakt med en av oss.
20.08.2025:
Vi vil takke forfatterne for svært viktige innvendinger mot å definere tidlig ultralyd ut av fosterdiagnostikkdiskursen. En undersøkelse endrer ikke karakter fordi man kaller det svangerskapsomsorg i stedet for fosterdiagnostikk. Det eneste man oppnår er å tildekke i det minste deler av undersøkelsens integrerte hensikt (med mindre man fjerner muligheten for å avdekke potensielle tilstander hos fosteret) og gjøre et informert samtykke nær umulig. Hva slags undersøkelse er det egentlig den gravide samtykker til? Eller søker man å fjerne det informerte samtykket i sin helhet? Det vil i så fall...
15.08.2025:
Denne problemstillingen kan kanskje knyttes opp til en påstand om at vitenskapelige bevis ikke foreligger (1), altså at det ikke foreligger absolutte sannheter. Teorien er da at det man skal søke, ikke er sannhet, men sterk evidens for konklusjoner, som det er formulert: «The primary criterion and standard of evaluation of scientific theory is evidence, not proof» (1). Poenget er at ny evidens, eller variert fortolkning av foreliggende evidens, kan endre og aller helst forbedre foreliggende konklusjoner. I tråd med dette, bekymringen for å få ny helseminister i USA var at sterk evidens kunne...
15.08.2025:
Vi leste med stor interesse artikkelen av Bjørneboe og medarbeidere om kvaliteten på henvisninger innen fysikalsk medisin. Vi har i lang tid interessert oss for henvisninger fra allmennleger innen bildediagnostikk. Det er enighet om at det er stor variasjon i henvisningspraksis som ikke kan forklares utfra variasjon i insidens av sykdom (1). Erfaringene fra de radiologiske avdelingene er at de ofte mottar henvisninger med lav kvalitet og som ofte ikke har nok informasjon til å vurdere berettigelse. Det store spørsmålet er hvilke tiltak en skal iverksette for å høyne kvaliteten på henvisninger...
08.08.2025:
Takk til Klingenberg og kolleger for et viktig innlegg om språk i pasientjournaler. Jeg deler synet på at klarspråk bør være hovedregelen fremfor grammatisk ukorrekt «kvasilatin». Samtidig mener jeg det er uheldig å fjerne latinske betegnelser og forkortelser der de faktisk har en funksjon. For det første er journalen først og fremst legens arbeidsdokument, ikke primært et pasientinformasjonsverktøy. Latinske termer og korte forkortelser kan være betydelig raskere å lese og skrive for helsepersonell, og bidrar til å bevare en internasjonalt kjent nomenklatur. Mitt inntrykk er at bruken av...
07.08.2025:
Takk til Klingenberg og kolleger for deres innlegg om (unødig) komplisert språk i paseientjournalen (1). Jeg er langt på vei enig i at klarspråk er å foretrekke over grammatisk ukorrekt latin (jeg er nok mer tilgivende overfor korrekt latin, men det er et sidespor), men vil kommentere referansen til pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) som argument for klarspråk i pasientjournalen. Merinnsynet som pasienter i dag har gjennom Helsenorge er ikke, og bør ikke erstatte, god pasientkommunikasjon. Det var nok heller aldri lovgivers intensjon. Bestemmelsene det vises til, om pasientens krav på...
05.08.2025:
Kasuistikkoppgaver som PBL, LSB og TBL er en god arena for å diskutere ulike reelle kliniske situasjoner som nesten alltid innebærer en grad av usikkerhet i både diagnostisering og behandling. Erfaringsmessig liker studentene slike oppgaver, der kunnskap og meninger brynes mot hverandre. Jeg hører studentene fortelle diskusjonene de har seg i mellom er det de lærer mest av. På UiO eksponeres studentene for dette helt fra første semester. Dessverre er oppmøte til denne type undervisning variabelt, særlig når det nærmer seg eksamen, og det kan virke som om dette problemet har tiltatt etter...
05.08.2025:
Denne kronikken er viktig. Selv sitter jeg i komiteen for delprøven i samfunnsmedisin, som er en del av den nasjonale flervalgseksamen på 6. året. Her har jeg gjentatte ganger tatt til orde for at vi burde kunne lage oppgaver med flere riktige svar, og gi studentene mulighet til å levere en tilhørende begrunnelse for svaret de har valgt. Vi trenger reflekterte leger, som er i stand til å begrunne hvorfor de velger løsning A for fru Hansen, men for Herr Sivertsen, som har samme diagnose, så tilsier hans kontekst og nærmiljø at vi heller velger løsning B. Å begrunne sine valg fjerner ikke...
Behandling i privat sektor?