10.12.2002: Når uttrykket immunitet blir brukt, tenker de fleste på lymfocytter, antistoffer og det infeksjonsforsvar som utvikler seg noen uker etter en infeksjon eller som følge av vaksinasjon. Men dette spesifikke, eller adaptive, immunforsvaret utgjør bare en liten del av kroppens forsvarsverk, og i biologien som helhet er det nærmest for et unntak å regne – spesifikk immunitet finnes bare hos om lag 3 % av alle dyreslag. Det non-spesifikke (= medfødte, på engelsk «innate») immunforsvar er langt det viktigste i biologien, og dette urgamle infeksjonsforsvaret er sannsynligvis det viktigste også hos...

10.09.2002: Skjelettet er et produkt av hva vi spiser, hva vi gjør og hvem vi har som foreldre og forfedre. Beinvev er dynamisk og levende, og det skjer kontinuerlig en oppbygging og nedbryting av vevet. Den mekaniske belastningen kroppen utsettes for, vil være bestemmende for forholdet mellom oppbygging og nedbryting. Tyngdekraften utgjør normalt den største belastningen på skjelettet, dermed vil perioder uten denne påførte kraften medføre tap av beinmasse. Det motsatte sees ved økt mekanisk belastning, som ved fysisk aktivitet (1). I en rekke studier er det konkludert med at fysisk aktivitet kan påvirke...

20.03.2002: Immunapparatet er utviklet som svar på organismens behov for beskyttelse mot ødeleggende infeksjon. Som kroppens største kontaktflate mot omgivelsene er huden sammen med slimhinner i tarm og luftveier, vår fremste forsvarslinje mot infeksiøse agenser og andre fremmede stoffer. Huden er høyt spesialisert til denne oppgaven. For det første er epidermis en effektiv passiv fysikalsk og kjemisk barriere, som ytterst er forhornet med kondenserte keratiniserte cellemembraner som er sammenlimt av lipider med lav pH. Dernest gir huden en aktiv immunologisk beskyttelse som er langt mer kompleks enn...

20.02.2002: I denne oversiktsartikkelen omtales molekylære egenskaper ved somatostatinreseptor (SSTR)-familien og de diagnostiske og terapeutiske nyvinninger som på bakgrunn av ny kunnskap om denne familien er tatt i bruk i håndteringen av nevroendokrine gastroenteropankreatiske svulster. Tabell 1 gir en oversikt over en del sentrale milepæler innen forskningen på somatostatin og dets reseptorer. Tabell 1 Oversikt over sentrale milepæler innen forskningen på somatostatin (SST) og somatostatinreseptor (SSTR)-familien 1968 Påvisning av en hypotalamisk faktor som hemmer veksthormonfrisettingen fra hypofysen...

20.01.2002: Kreft kan oppstå gjennom akkumulering av genetiske endringer, som resulterer i deregulering av mekanismene for kontroll av cellevekst og celledød. En rekke genetiske endringer er blitt identifisert i humane krefttyper som potensielt er knyttet til malign transformasjon og progrediering. Det er eksperimentelle bevis for at intracellulære signalkaskader er endret i maligne celler (1). Intracellulære signalkaskader krysskommuniserer med hverandre i komplekse nettverk og har en viktig rolle i flere fysiologiske prosesser som differensiering, proliferasjon og apoptose (2, 3). Endringer i...

10.01.2002: Alzheimers sykdom er en nevrodegenerativ tilstand karakterisert av et progredierende og irreversibelt tap av kortikale assosiasjonsnevroner, noe som resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og personlighetsendring. Alzheimers sykdom utgjør over 50 % av alle tilstander med demens (1), og omtrent 20 % av alle i alderen 75 – 84 år og 45 – 50 % av alle over 85 år har sykdommen (2). Det kliniske bildet preges av hukommelsestap, afasi, problemer med å gjennomføre daglige gjøremål og tap av forståelse for tid og sted. I sene stadier har pasientene i tillegg til...

10.12.2001: ”Tiden leger alle sår” er et kjent ordtak som vitner om kroppens iboende evne til restitusjon. Heldigvis er dette i hovedsak sant, for hvilket elendig liv hadde vi ikke hatt dersom hud og blodårer og knokler ikke hadde vist tegn til gjenopprettende nyvekst etter skader og sykdommer? Og der kroppens egne evner kommer til kort, har medisinfaget kommet til assistanse: Knokler kan stabiliseres, hud dyrkes, årer sys sammen, organer transplanteres, kreftceller drepes. Men én kroppsdel har gjennom tiden stått som et unntak, nemlig hjernen. De fleste av oss har lært at etter endt utvikling er hjernen...

30.10.2001: I løpet av de siste tiårene er metoder for måling av hjertefrekvensvariabilitet og baroreflekssensitivitet blitt brukt til å undersøke sammenhengen mellom det autonome nervesystemet og kretsløpsorganene. Metodene har vist seg nyttige i basalmedisinske studier. De er også utprøvd i klinisk forskning innen kardiologi hvor det er funnet mulige sammenhenger mellom resultatene av slike målinger og kardiovaskulær sykelighet og død. Innen anestesiologi er hjertefrekvensvariabilitet foreslått brukt til å monitorere narkosedybde. I denne artikkelen vil vi først beskrive fysiologiske mekanismer for...

20.10.2001: Omarbeidet prøveforelesning for den medisinske doktorgrad, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, 1998 Kreftsykdommene dreper halvparten av sine ofre (1). De fleste dødsfallene skyldes lokale residiv eller ekspansjon av metastaser som er utilgjengelige for kirurgi og resistente mot bestråling og cytostatika. Disse behandlingsformenes utilstrekkelighet innebærer at nye terapeutiske prinsipper må utvikles, rettet mot cancerceller som gjenstår etter konvensjonell tumorreduktiv terapi. Mobilisering av pasientens immunsystem representerer en attraktiv mulighet, av flere grunner...

30.09.2001: Vår kunnskap innen molekylærbiologi og genetikk har i løpet av få år gjennomgått en revolusjon som gradvis er i ferd med å forandre medisinsk diagnostikk og behandling. I april 2000 annonserte det private selskapet Celera at de hadde sekvensert nesten hele det humane genom. I februarnummeret av Science ble disse resultatene publisert (1). Denne informasjonen, sammen med dataene fra de akademiske institusjoner som ble publisert dagen før i Nature (2), åpner helt nye muligheter for søk etter årsak til arvelige komponenter for alvorlig sykdom. De fleste medisinske tidsskrifter trykker nå artikler...