Artikkel
Det er en økende erkjennelse av at ikke alle kvinner føler seg trygge og behandlet med respekt på norske fødeavdelinger. Selv om Norge har et av verdens beste helsevesen innen fødselshjelp, har vi fremdeles en lang vei å gå for at alle skal føle seg godt ivaretatt.
Mødredødelighet står øverst på prioriteringslisten over FNs helserelaterte bærekraftsmål (1) . Antallet kvinner som dør under svangerskap og fødsel globalt, er bortimot halvert, fra 532 000 i 1990 til 303 000 i 2015 (2) , men fødende har fortsatt svært ulike muligheter for overlevelse og god helse. Studier fra ulike land har vist at risikoen for uheldige svangerskaps- og fødselsutfall er høyere blant marginaliserte kvinner, som innvandrerkvinner, fattige, enslige, og de med lav utdanning, uten at dette kan forklares av medisinske årsaker (3) .
Tross oppmerksomhet på mødredødelighet som global helseindikator de siste tretti årene, neglisjeres fremdeles de sosiale, økonomiske og politiske årsakene til dårligere mødrehelse (4) . Et ensidig fokus på redusert dødelighet har medført en politikk om at alle kvinner bør føde på en helseinstitusjon, uten at man samtidig har sikret kompetanse og kvalitet (5) . De siste årene har derfor kvaliteten på helsetjenesten kommet mer i søkelyset, og WHO har utviklet standarder for kvalitetsforbedring for mødrehelse. I disse tas det høyde for at omsorg blir gitt med respekt: at pasientenes verdighet, privatliv og konfidensialitet ivaretas, at deres rettigheter respekteres, samt at det legges til rette for informerte valg (6) .
Hvordan står det til med kvaliteten?
Hvordan står det til med kvaliteten?
Overbehandling
Overbehandling
Økt tilgang til keisersnitt er fremdeles et viktig mål for å redusere mødredødeligheten. Samtidig er den globale keisersnittsepidemien et eksempel på feil bruk av ressurser med uheldige konsekvenser for mor og barn (7) . I enkelte land gjøres keisersnitt i over 50 % av forløsningene, ofte uten god medisinsk indikasjon. En slik kultur for unødvendige kirurgiske inngrep har både økonomiske og medisinske konsekvenser. Dødeligheten etter keisersnitt i lav- og mellominntektsland er hundre ganger høyere enn i høyinntektsland (8) .
Selv om Norge kan vise til verdens beste fødselshjelp med tredje laveste keisersnittfrekvens og historisk lave tall for mødredødelighet og perinatal død, er det ingen tvil om at norsk fødselsomsorg er presset
Ressursmangel kombinert med et økende antall kvinner med behov for svangerskapsomsorg og fødselshjelp, har medført en alvorlig overbelastning på helsearbeidere (9) . Dette gir grobunn for dårligere kvalitet og omsorg som ikke tilpasses individuelle behov.
Vold
Vold
Mangel på respekt og utøvelse av vold på fødestuene er et globalt problem (10) . Hva som kan betraktes som respektløst og fornærmende, er avhengig av definisjonene som brukes, og kan inkludere mangelfull informasjon, utførelse av undersøkelser uten samtykke, og fysisk eller psykisk skadelig praksis som utskjelling, slag og spark. Resultater fra flere studier peker mot at drivere for respektløs behandling av fødende inkluderer sosiale, politiske og økonomiske normer som tilrettelegger for dårlig behandling av kvinner (10) . En rekke publikasjoner har vist hvor stort problemet er i lav- og mellominntektsland (11) , men respektløs praksis er også rapportert fra høyinntektsland som Nederland (12) og Sverige (13) .
Er Norge verdens beste fødeland?
Er Norge verdens beste fødeland?
Selv om Norge kan vise til verdens beste fødselshjelp med tredje laveste keisersnittfrekvens (14) og historisk lave tall for mødredødelighet og perinatal død (15) , er det ingen tvil om at norsk fødselsomsorg er presset. Mangel på jordmødre og spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer i store deler av landet, manglende finansiering av fødselsomsorgen samt effektiviseringspress, gjør at de som jobber med gravide, opplever at de har fått mindre tid og muligheter til å gi god omsorg.
Det har vokst frem et barselopprør, hvor kvinner tydelig sier ifra om mangelfull ivaretagelse på barselavdelingen og om negative svangerskaps- og fødselsopplevelser (16) . Kvinnene forteller om for dårlig informasjon, om handlinger uten deres samtykke, og at de har opplevd å bli presset på medisinske intervensjoner de egentlig ikke ønsket (17) .
I tillegg til fravær av komplikasjoner, vektlegger kvinner og menn i Norge verdier som medbestemmelse, informasjon og kontinuitet i oppfølgingen. Vi må derfor spørre oss om det også i Norge er på tide å fokusere på de sidene av svangerskaps- og fødselsomsorgen som ikke så lett lar seg måle. Hvis fødeavdelinger forventes å ivareta mer enn overlevelse, bør det også følge med tilstrekkelige ressurser. Et økende antall kvinner og deres partnere som rapporterer om traumer etter fødsler (18) , er ikke noe å være stolt av i verdens tryggeste land å føde i.