21.09.2023: Helseplattformen ved St. Olavs hospital synes å være en vedvarende trussel mot pasientsikkerhet og sykehusøkonomi og planlegges innført ved flere sykehus i Midt-Norge. Dette krever en etisk refleksjon. Etisk bevissthet er en viktig del av legeidentiteten. Helt siden antikken har vi gjennom den hippokratiske ed hatt normer for legers yrkesutøvelse. Den kanskje mest kjente etiske regelen er primum non nocere, som på norsk oversettes med «først og fremst, å ikke volde skade». Regelen finner vi igjen i dagens etiske regler for leger (§ 9): «En lege skal ved undersøkelse og behandling kun ta i bruk...

04.09.2023: Som lege i spesialisering møter jeg jevnlig pasienter fra marginaliserte grupper. Likevel har jeg hatt svært få, om noen, forelesninger om diskriminering, rasisme og annen systematisk forskjellsbehandling i studiet som kunne ha forberedt meg på dette. Ubevisste fordommer og ulik behandling av pasienter ut fra blant annet hudfarge, kjønn, seksuell legning og språk er en viktig kilde til uhelse i disse gruppene (1). Likevel har det i svært liten grad vært tema på medisinstudiet, i hvert fall ikke i Oslo, der jeg studerte. Studenter burde i større grad lære hvordan implisitte og ofte ubevisste...

25.08.2023: Statistikken viser at kolera er en hyppig innleggelsesgrunn ved norske sykehus. Kan vi løse dette med store mengder væske og elektrolytter, eller er det mer hensiktsmessig å kode oss bort fra koleraepidemien? Ifølge Norsk pasientregister (NPR) har 854 personer med kolera vært innlagt ved norske sykehus de siste fem årene (1). Har vi oversett en nasjonal koleraepidemi? Har covid-19-pandemien overskygget en annen alvorlig helsetrussel? For dette har verken fagpressen eller dagspressen rapportert om! Man bør selvsagt kontrollere slike funn med alternative kilder. Ifølge Meldingssystem for...

14.08.2023: Arbeidsmiljøloven gir oss verktøy for systematisk å endre arbeidsmiljøet til det bedre. Legers arbeidsmiljø er satt på dagsordenen etter at en kollega nylig tok sitt eget liv. I sosiale medier og andre medier samles leger under bevegelsen #legermåleve. Der deles historier fra arbeidslivet som gjør inntrykk (1, 2). Mye av det som kommer fram, kan sorteres under begrepene organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer (3–6), blant annet lange arbeidsuker, dårlig balanse mellom jobbkrav og -kontroll samt jobbkrav som forstyrrer privatlivet. På mange av disse faktorene skårer leger som...

09.08.2023: Den norske stat bryter EØS-avtalen når de avviser legers yrkeskvalifikasjoner fra Danmark. Staten kan ikke la LIS1-køen fortsette å øke og samtidig se bort fra kunnskaper og kvalifikasjoner hos leger utdannet i Danmark som ønsker å jobbe i Norge. Med fullført legeutdanning og avlagt legeløfte kan man som nyutdannet i Danmark oppnå autorisasjon som lege. Samtidig har man rett til å påbegynne klinisk basisuddannelse, kjent som KBU (1). Fullført KBU-tjeneste gir tilladelse til selvstændigt virke som er nødvendig for godkjenning av dansk spesialistutdanning (2). Som i den norske LIS1-ordningen (3)...

14.07.2023: Å spise mindre kjøtt er et enkelt tiltak som kan gi store gevinster for både folkehelse, klima og bærekraft. Her kan vi som helsepersonell bidra. Det er bred faglig enighet om at redusert kjøttforbruk er gunstig både for helse og miljø (1–8). Vi som jobber i helsevesenet bør derfor jobbe for et grønnere kosthold. Dette kan bli et viktig bidrag til de klimaforpliktelsene som norsk helsevesen har tatt på seg etter klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 (9). Stadig flere fagmiljøer og myndigheter anerkjenner at kostholdet er viktig både for kloden og for hver enkelt av oss. På sikt må våre matsystemer...

29.06.2023: Debatten om ultraprosessert mat og de nye nordiske ernæringsanbefalingene gjør at mange spør seg om hvor mye kausalkunnskap (evidens) som kreves før myndighetene kan gi befolkningen spesifikke kostråd. Nasjonale kostråd skal bidra til å forebygge kroniske kostrelaterte sykdommer og til god helse- og ernæringsstatus i befolkningen. Siden flere prospektive kohortstudier har vist at det er en sammenheng mellom ultraprosessert mat og fedme, type 2-diabetes samt hjerte- og karsykdom (1), er det mange som lurer på hvorfor de nye nordiske ernæringsanbefalingene (Nordic Nutrition Recommendations (NNR)...

26.06.2023: Helsekommunikasjon skal gi befolkningen kunnskap til å ta informerte valg. Ved å unnlate å informere om usikkerhet og forskning om ultraprosessert mat i nye kostråd risikerer man at befolkningen blir sårbar for misinformasjon. De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023, Nordic Nutrition Recommendations 2023) ble publisert på Island 20. juni 2023 og skal utgjøre kunnskapsgrunnlaget for nasjonale råd om kosthold og ernæring i Norge og de baltiske landene (1). De endelige ernæringsanbefalingene gir ingen råd om ultraprosessert mat, til tross for at de anerkjenner den observerte sammenhengen...

16.06.2023: Dagbladets artikkelserie «En syk ski-nasjon» har skapt diskusjon om hva som er journalistikk og hva som er forskning. Dagbladet kritiseres nylig på lederplass i Tidsskriftet for ikke å ha søkt Regional etisk komite. Det er skivebom. Dagbladets artikkelserie om spiseforstyrrelser i langrenn (1) er i sin helhet forskning og redaksjonen skulle søkt Regional etisk komite (REK) om godkjennelse til å lage artikkelserien, mener Nasjonal forskningsetisk komite for medisin og helse (NEM). Komiteen sendte saken til Helsetilsynet, som vil åpne sak og ventelig konkludere med et eller annet. Også...

12.06.2023: Tid er hjerne er like viktig ved pågående kramper som ved cerebrovaskulær sykdom. Det trengs et tidsmål for å øke fokus på effektiv krampebehandling. Vi har foreslått tid til kontroll (TTK). Krampeanfall som ikke gir seg spontant, vil utvikle seg til status epilepticus, med økt risiko for sykelighet og død (1–3). Siden 2015 har definisjonen av status epilepticus blitt endret i en mer proaktiv retning. Før regnet man status epilepticus som krampeanfall av mer enn 30 minutters varighet, nå behandles det som status etter bare 5 minutters varighet (4). Dette avspeiler økt forståelse av...

08.06.2023: Tidsskriftet ønsker å bytte ut et veletablert og presist begrep med en lite brukt norsk variant med uklar historie. Vi som bruker begrepet daglig, er uenige. Etter en pandemi der den vanligste manifestasjonen hos alvorlig syke har vært akutt hypoksisk respirasjonssvikt, og der de fleste pasientene som døde oppfylte kriteriene for acute respiratory distress syndrome (1), finner redaksjonen i Tidsskriftet at tiden er inne for å sette foten ned: Begrepet acute respiratory distress syndrome skal ikke benyttes i Tidsskriftets spalter, men heller oversettes til akutt lungesviktsyndrom. Den...

07.06.2023: God og kortreist mat til pasientene kan gi bedre livskvalitet og ernæring. Vi må få tilbake kokkene på sykehusene. Helsepersonellkommisjonen foreslo i februar at matverter i sykehusene ville kunne spare sykepleierstillinger og være med på å løse problemer med mangel på personell (1, 2). Matvert er i denne sammenhengen blitt beskrevet som personell med lavere helsefaglig bakgrunn som kan kvalifiseres gjennom kurs og personlig veiledning til en funksjon knyttet til matlaging og servering på sykehus. Faglærte kokker på sykehusene vil imidlertid være et bedre tiltak. Kokkene som forsvant Før 1990...

30.05.2023: Den kraftige økningen av gonoré blant unge heteroseksuelle er bekymringsfull. For å få snudd denne trenden bør leger oppdatere sin kunnskap om infeksjonen, behandlingen av den og nødvendige smitteverntiltak. Ikke siden tidlig på 1980-tallet er det meldt så mange tilfeller av gonoré som i 2022. Folkehelseinstituttets årsrapport viser en tidobling av tilfeller blant kvinner de siste ti årene, og det rapporteres nå om flere tilfeller blant kvinner enn blant heteroseksuelle menn (1). Viktigheten av kondombruk i møte med ny partner har lenge blitt underkommunisert, ettersom mange unge kvinner i dag...

29.05.2023: Mange pasienter kan nå lese sin egen journal, men det har vært lite debatt om hvorvidt digitalt innsyn i pasientjournalen vil kunne styrke eller svekke behandlingsalliansen i psykiatrien. Det har skjedd en betydelig humanisering i psykiatrien de siste årene. Pasientens opplevelse av egen psykisk helse har fått en mer sentral plass i behandlingen, og pasientene bevarer i mye større grad sin autonomi, som i seg selv er et mål for behandlingen mens denne pågår. Norsk psykiatrisk forening støtter dette og ønsker å utvikle pasientenes medbestemmelse og legge til rette for samvalg (1). Foreningen er...

29.05.2023: Reduksjon av LDL-kolesterol senker risikoen for aterosklerotisk sykdom og død. PCSK9-hemmere er et supplement til eller en erstatning for statiner og ezetimib, og kan fås på blå resept fra 2023. Hjerte- og karsykdommer er årsak til 45 % av alle dødsfall hos kvinner og 39 % av alle dødsfall hos menn i Europa (1). I Norge har rundt en femtedel av befolkningen etablert eller høy risiko for hjerte- og karsykdom, og nær 1,2 millioner bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom (2). Aterosklerose er et viktig substrat for iskemisk hjertesykdom, hjerneslag og andre hjerte-...

22.05.2023: Epilepsi kan være en vanskelig diagnose å stille, og både over- og underdiagnostikk forekommer. I tillegg er det potensial for å bedre både den farmakologiske og kirurgiske epilepsibehandlingen. Epilepsi er en klinisk diagnose først og fremst basert på en grundig anfallsanamnese, der pasient og pårørende utspørres av en spesialist på feltet. Fordi vi stadig ser eksempler på manglende eller feil diagnostikk, er det behov for å øke det diagnostiske presisjonsnivået for denne pasientgruppen. Det gjelder også den etiologiske utredningen. Trass i mange nye legemidler mot epilepsi og stadig bedre...

15.05.2023: 1. mai 2023 ble pasienttilpasset basistilskudd innført for fastlegene uten å ha blitt vurdert i trepartssamarbeidet mellom Legeforeningen, KS og staten. Både Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforeningen har vært sterkt kritiske til innføringen. 720 millioner friske midler ble tilført ordningen. Alle har lovfestet rett til en fastlege, men en hektisk jobbhverdag med økende ansvar, plikter og oppgaver som strekker seg langt ut over en normal arbeidsmengde har skapt en fastlegekrise. I mars 2023 var 217 000 innbyggere uten fastlege (1). Helse- og omsorgsminister Kjerkol lovet «en...

08.05.2023: Kasuistikker selges inn som «noe å lære av». Man kan alltids lære noe. Men er ikke «lærdommen» som formidles i slike kasuistikker, ofte både tvilsom og unødvendig – og av og til direkte farlig? Kasuistikker er in. Markedet er stort. Og de selger. I alle medisinske tidsskrift breier kasuistikkene seg ut, som kriminallitteratur i bokbransjen. Mange kasuistikker likner krim: god underholdning, spennende plot, kan leses på trikken og under et kjedelig møte. Kasuistikker er enkle å lese. Og enkle å skrive. De stiller ingen store krav til verken forfatter eller leser. Ingen oddsratio...

08.05.2023: Medisinsk overaktivitet er en forutsigbar følge av måten helsetjenesten er organisert på. Innser man ikke det, vil sløsingen aldri ta slutt. Stefán Hjörleifsson og Linn Okkenhaug Getz publiserte nylig en viktig lederkommentar om sløsing i helsetjenesten (1). De har utvilsomt rett i at det foregår mye medisinsk overaktivitet som kan være til skade for pasientene, som koster penger og som bidrar til å undergrave vår solidariske, skattefinansierte helsetjeneste. Men de gir ingen analyse av politiske årsaker til overaktiviteten. Jeg vil peke på noen drivkrefter på systemnivå. Innsatsstyrt...

02.05.2023: Kognitive tester er nødvendig i utredning av demens. Bruk av faste grenseverdier anbefales ikke, fordi testresultatet påvirkes av pasientens utdanningsnivå, alder og kjønn. Vi anbefaler at testresultater vurderes opp mot normverdier som tar hensyn til dette. I en studie basert på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) fant man at 101 000 personer i Norge har demens, og 98 % av disse er 65 år og eldre (1). Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens, men i studien fant man også at en av tre over 70 år har mild kognitiv svikt. Om lag halvparten av disse har Alzheimers sykdom i...

28.03.2023: Kjønnsskjevhet i diagnostikken av psykiske lidelser kan føre til at kvinner ikke får rett diagnose eller at de får den sent. Dette kan bidra til unødvendige belastninger for disse pasientene. Linn blir lagt inn på akuttpsykiatrisk avdeling. Igjen. Hun vil dø og har kuttet seg på håndleddet. Legen og miljøpersonalet på avdelingen kjenner henne godt, og alle vet at hun sikkert blir skrevet ut om noen dager. Linn forteller igjen om selvmordstanker og at hun skadet seg selv for å lette på trykket. Når legen spør om hun tror hun vil gi beskjed når selvmordstankene kommer, nikker hun. Hun har...

27.03.2023: Studenter og undervisere frykter dårligere kvalitet på medisinstudiet i Tromsø når 181 studenter får tilbud om plass til høsten. Vi mener nåværende studiekvalitet kan opprettholdes og forbedres ved å desentralisere studiet ytterligere. Regjeringen har tildelt 30 nye studieplasser til medisinstudiet i Tromsø (1). Studenter og professorer ved UiT Norges arktiske universitet advarer om at dette vil gå ut over kvaliteten på studiet (2–4). Mange har også påpekt at avgjørelsen er stikk i strid med anbefalingene til Grimstadutvalget (5). Kunnskapsdepartementet begrunner avgjørelsen med økt behov for...

23.03.2023: Det er etablert praksis i Norge å observere alle som har fått en vaksine, i 20 minutter. Er observasjonen nødvendig, og er den kostnadseffektiv? Jeg mener at ti minutters observasjonstid er tilstrekkelig om det ikke foreligger ekstra risiko. Folkehelseinstituttet anbefaler 20 minutters observasjonstid for alle etter vaksinering (1). Praksisen følges stort sett overalt hvor det settes vaksiner i Norge, selv om ingen norske lover eller forskrifter påbyr slik observasjon. Under forsiktighetsregler i Felleskatalogen er observasjonstiden heller ikke nevnt for noen vaksiner. Et Google-søk viser at i...

15.03.2023: Andelen eldre i befolkningen øker, og mange av disse har høy risiko for utvikling av delirium ved sykehusinnleggelse. Vi bør i større grad ta i bruk de nasjonale retningslinjene for delirium. Den 5. desember 2022 ble en invitert lederkommentar, «Delirium: Who cares?», publisert i tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavica (1). I denne fremhevet man at Storbritannia mangler en nasjonal strategi for delirium, og at det er lite kunnskap om tilstanden hos befolkningen. Til tross for at delirium er en stor utfordring for helsetjenesten, har det vært lite forsket og fokusert på før i de senere år...

13.03.2023: Helsepersonell, og særlig leger, spiller en nøkkelrolle i legemiddelovervåkingen. Ved mistanke om ukjente eller alvorlige bivirkninger etter legemiddelbruk er det viktig å bruke melde.no. Når pasienter får plager som ikke enkelt kan forklares, og de samtidig bruker legemidler, er det viktig å vurdere om det er grunn til å mistenke legemiddelbivirkninger. I en norsk studie fant man at i underkant av 20 % av alle innleggelser ved Akuttmottaket ved Diakonhjemmet Sykehus skyldtes bivirkninger eller feilbruk av legemidler (1). I artikkelen «Bivirkninger til besvær» i Tidsskriftet i oktober 2022...